Auzon-skrinet

En hendelse fra myten om smeden Volund er beskrevet på venstre halvparten av framsida av Franks skrin.

Nærbildet av Volundscena på Franks skrin.

Scenen på bildesteinen fra Ardre som viser smien med to hodeløse lik etter at smeden Volund har laget drikkebegre av hodeskallene, beskrevet i Volundkvadet. Et lik ligger også i smien på frontplaten av Franks skrin.

Bildesteinen fra Ardre med Volund-scenen. Denne scenen er å se under høyre halvparten av skipet på den nedre parten av steinen, og inngår altså uten avgrensninger i et større bildekompleks. Det øverste bildet på steinen viser trolige guden Odin, ettersom hesten har åtte ben, slik Odins hest Sleipne hadde ifølge Snorre Sturlasons Edda. Steinen har ingen runeinnskrift som kan gi opplysninger om bildene.

Franks Casket (Franks skrin) eller Auzon-skrinet, som også blir kalt Auzon Runic Casket, er det moderne navnet på et 22.9 cm langt, 19 cm bredt og 10.9 cm høyt skrin av hvalbenplater som er dekket på utsiden med utskårne bilder i relieff og med tilhørende innskrifter i anglo-saksiske runer og latinske bokstaver. En regner med at det er laget i Northumbria i England i det åttende hundreåret, men hadde etter en ukjent forhistorie havnet hos en bondefamilie i landsbyen Auzon i distriktet Haute Loire i Frankrike. På tysk blir skrinet som oftest kalt Runenkästchen von Auzon (runeskrinet fra Auzon) og tilsvarende på fransk, Coffret d'Auzon eller Coffret runique d'Auzon.

Navnet «Franks skrin» er en honnør til briten Sir Augustus Wollaston Franks, som fikk kjøpt skrinet etter at det var lagt ut salg som løse plater i en antikvitetsbutikk i Paris, og i 1867 donerte han det til British Museum i London. På lokket var feltene langs langsidene brukket av, og det som kan ha vært de opplysende innskrifter, i likhet med de som finnes langs randen på andre platene har gått tapt. Den høyre sideplaten fulgte heller ikke med; platen ble senere funnet på gården og kjøpt inn av Museo nazionale del Bargello i Firenze.

Skrinet er interessant i skandinavisk sammenheng fordi det på frontplaten finnes en scene som kan gjenkjennes fra både historien om den mytiske mestersmeden Volund som er beskrevet i Volundkvadet (Volundarkviða) i Den eldre Edda, og fra en av scenene på en førkristen bildestein som har fått navnet «Ardre kyrka (VIII)», funnet under gulvet i Ardre kirke på den svenske øya Gotland i Østersjøen. Denne bildesteinen er tidfestet til 700 – 800 e.Kr.

På Franks skrin er scenen fra myten om Volund kombinert med en scene som viser de tre vismennene, magerne på besøk hos Maria og Jesus, poengtert ved at det over hodet på dem er skrevet «De tre vise menn» med runer. Ellers viser andre bilder på skrinet både de mytiske tvillingene Romulus og Remus, kjente fra mytene om grunleggingen Roma, den første jødisk-romerske krigen (begge er identifiserbare på grunn av innskrifter), og andre hendelser som er vanskelige å tolke.

Hvilke autoritet skrinet ble lagget for, hva det har blitt benyttet til, og hvordan de ulike scenene skal tolkes i forhold til den åpenbare kristne scenen med Jesus, Maria og De tre vise menn, er fremdeles uløste spørsmål som mange har forsøkt gi svar på.

Fotografier av Franks Casket

• 
  Forsiden av Franks skrin.
• 
  Venstre side av skrinet med de romerske tvillingene Romulus og Remus.
• 
  Baksiden med beskrivelse av den jødiske-romerske krigen.
• 
  Høyre side
• 
  Lokket, som ikke er komplett, viser blant annet en bueskytter som ifølge runeinnskriftenvarmer Ægili (Egill).
• 
  Baksiden og lokket

Utvalgt litteratur

• Hoftun, Oddgeir. 2016. Nordiske og fellesgermanske hedenske motiver i middelalderens engelske kristne herskerpropaganda : bildene på steinkorset Gosforth Cross og skrinet Franks Casket, Oslo: Kolofon Forlag. ISBN 978-82-300-1417-2
• Findell, Martin. 2014. Runes. London: British Museum Press. ISBN 978-0-7141-8029-8
• Webster, Leslie. 2012. The Franks casket. London: British Museum Press. ISBN 978-0-7141-2818-4