J.J. Cale
| J.J. Cale | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | John Weldon Cale 5. des. 1938[1][2][3][4]  Oklahoma City[5] | ||
| Død | 26. juli 2013[1][2][6][3] (74 år) La Jolla | ||
| Beskjeftigelse | Gitarist, sanger og låtskriver, sanger, komponist, musiker, plateartist | ||
| Utdannet ved | Central High School | ||
| Ektefelle | Christine Lakeland | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Mission San Luis Rey Cemetery[7] | ||
| Utmerkelser | Oklahoma Music Hall of Fame (2014)[8] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym | J.J. Cale, J. J. Cale, JJ Cale | ||
| Sjanger | Folkemusikk, blues | ||
| Instrument | Gitar, vokal | ||
| Stemmetype | Baryton | ||
| Aktive år | 1958–2013 | ||
| Plateselskap | Shelter Records | ||
| Nettsted | http://www.jjcale.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
John Weldon «J.J.» Cale (født 5. desember 1938 i Tulsa i Oklahoma, død 26. juli 2013 i La Jolla) var en amerikansk sanger, gitarist og sangskribent.
Liv og karriere
John Weldon Cale vokste opp i Tulsa, Oklahoma. Han var yrkesmusiker fra ung alder. På grunn av mangel på suksess var han nær ved å gi opp musikerkarrieren da Eric Clapton i 1970 fikk en hit med Cales sang «After Midnight». For Clapton ble dette starten på karrieren som soloartist og for Cale starten på en karriere som låtskriver av hits i verdensklasse.
Cale likte seg best utenfor rampelyset, turnerte lite og gav ut album med ujevne mellomrom. Første halvdel av 1970-årene regnes som hans beste periode, med album som Naturally (1971), Really (1972), Okie (1974) og Troubadour (1976) og noen mindre hits med «Magnolia», «Crazy Mama» (nådde 22.-plass på Billboard-listene), «Lies» og «Hey Baby».
I 2006 gav Cale og Eric Clapton ut The Road to Escondido, et album som i 2008 vant Grammy i klassen beste samtids-bluesalbum. J.J. Cales album Roll On (2009) regnes å være på linje med hans beste album fra tidlig 1970-tallet.[9]
J.J. Cale døde på sykehuset i La Jolla etter et hjerteinfarkt.
Musikkstil og betydning som låtskriver
Både vokalt og instrumentalt framførte Cale musikken sin lavmælt og behersket. Innspillingene ble gjort med enkle midler, på flere av albumene spilte han alle instrumentene selv. På grunn av det enkle og ensformige lydbildet manglet det ikke på kritikere som beskyldte ham for å være kjedelig. Kritikken besvarte Cale med at han regnet seg som musiker og ikke entertainer.
Til gjengjeld holdt mange framstående musikere J.J. Cale høyt, som Eric Clapton, Neil Young, Mark Knopfler og andre. Neil Young uttalte at «Når jeg tenker på store gitarister tenker jeg på Jimi Hendrix og JJ Cale. Det finnes ingen større enn ham.»[10] og Clapton betegnet ham som «en overlegen musiker... en av mestrene».[11][12]
Etter Cales død sørget Eric Clapton for å gi ut en tribute-CD for Cale: The Breeze - an Appreciciation of JJ Cale (2014). I tillegg til Cale selv bidro musikere som Tom Petty, Willie Nelson, Derek Trucks, Christine Lakeland og Mark Knopfler på innspillingen.
Noen kjente coverversjoner
- «After Midnight»: Hanne Boel, Eric Clapton, Chet Atkins, Merl Saunders med Jerry García, The Yardbirds, John Mayer
- «Bringing it Back»: Lynyrd Skynyrd
- «Cajun Moon»: Eric Clapton, Randy Crawford, Herbie Mann
- «Call Me the Breeze»: Eric Clapton, The Allman Brothers Band, Bobby Bare, Johnny Cash, David Allan Coe, Dr. Hook, Waylon Jennings, Lynyrd Skynyrd, Tom Petty, John Mayer
- «Clyde»: Dr. Hook, Waylon Jennings
- «Cocaine»: Eric Clapton, Joe Cocker, Nazareth, ZZ Top
- «Crazy Mama»: Eric Clapton, The Band, Larry Carlton, Redbone
- «I got the Same Old Blues»: Eric Clapton, Bobby Bland, Bryan Ferry, Freddie King, Lynyrd Skynyrd
- «Magnolia»: Eric Clapton med John Mayer, José Feliciano
- «The Sensitive Kind»: Eric Clapton, John Mayall, Carlos Santana
Diskografi (utvalg)
- 1971 Naturally
- 1972 Really
- 1974 Okie
- 1976 Troubadour
- 1979 5
- 1981 Shades
- 1982 Grasshopper
- 1983 8
- 1984 La Femme de Mon Pote
- 1990 Travel Log
- 1992 Number 10
- 1994 Closer to You
- 1996 Guitar Man
- 2004 To Tulsa and Back
- 2006 The Road to Escondido (med Eric Clapton)
- 2007 Rewind: The Unreleased Recordings
- 2009 Roll on
- 2019 Stay around
Kilder
- Max Bell: Cult Heroes: J.J. Cale, rock's ultimate best-kept secret, loudersound.com 11. november 2016
- Sebastian Münster: «La Jolla : "Cocaine"-Komponist J. J. Cale ist tot», rp-online.de 29. juli 2013
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som John Weldon Cale, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cale-john-weldon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ filmportal.de, oppført som J. J. Cale, Filmportal-ID 7637807201a849d5bdfe0940c5731cc0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «J. J. Cale, 74, Musician and Songwriter»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave-ID 114442186[Hentet fra Wikidata]
- ^ omhof.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Max Bell: Cult Heroes: J.J. Cale, rock's ultimate best-kept secret, loudersound.com
- ^ “When I think of great guitarists I think of Jimi Hendrix and JJ Cale. There is no one better than him.»
- ^ “a superior musician… one of the masters”
- ^ Sitert i «Cult Heroes: J.J. Cale, rock's ultimate best-kept secret». 11. november 2016. Besøkt 27. april 2019.
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) J. J. Cale – kategori av bilder, video eller lyd på Commons