Sivilisasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3 |
m Språk- og lenkepuss. Her er mye stivt språk...tungt å lese |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Egypt.Giza.Sphinx.02.jpg|miniatyr|[[Oldtidens Egypt]] er et vanlig eksempel på en av de tidlige sivilisasjoner, [[Sfinksen i Giza]] og [[ |
[[Fil:Egypt.Giza.Sphinx.02.jpg|miniatyr|[[Oldtidens Egypt]] er et vanlig eksempel på en av de tidlige sivilisasjoner, [[Sfinksen i Giza]] og [[pyramidekomplekset ved Giza]]]] |
||
En '''sivilisasjon''' er ethvert komplekst samfunn karakterisert av [[Tettsted|urban utvikling]], [[sosial lagdeling]] innført av en kulturell [[elite]], [[symbol]]baserte kommunikasjonssystemer (for eksempel [[skriftsystem]]er) |
En '''sivilisasjon''' er ethvert komplekst samfunn karakterisert av [[Tettsted|urban utvikling]], [[sosial lagdeling]] innført av en kulturell [[elite]], [[symbol]]baserte kommunikasjonssystemer (for eksempel [[skriftsystem]]er) og en oppfattet adskillelse fra og dominans over [[Miljø|naturmiljø]]et.<ref name="Adams 1966">{{cite book|author=Adams, Robert McCormick|title=The Evolution of Urban Society|year=1966|page=13|publisher=Transaction Publishers|url=https://books.google.com/books?id=JrZOwKU0TlsC&q=%22civilizations+are+associated%22|isbn=9780202365947}}</ref><ref name="Haviland 2013">{{cite book|authors=Haviland, William|title=Cultural Anthropology: The Human Challenge|publisher=Cengage Learning|year=2013|page=250|url= https://books.google.com/books?id=DfEWAAAAQBAJ&q=%22civilization+refers+to+societies%22|display-authors=etal|isbn=1285675304}}</ref><ref name="Wright 2004">{{cite book|first=Ronald|last=Wright|title=A Short History of Progress|publisher=House of Anansi|year=2004|pages=115, 117, and 212|url= https://books.google.com/books?id=nzWPFQIEvfEC&q=%22technical,%20anthropological%22|isbn=9780887847066}}</ref><ref name="Llobera 2003">{{cite book|first=Josep|last=Llobera|title=An Invitation to Anthropology|publisher=Berghahn Books|year=2003|pages=136–137|url= https://books.google.com/books?id=_-LDyWxODjAC&q=%22best-known+definition%22|isbn=9781571815972}}</ref><ref name="Fernández-Armesto 2001">{{cite book|last=Fernández-Armesto|first=Felipe|title=Civilizations: Culture, Ambition, and the Transformation of Nature |publisher=[[Simon & Schuster]]|year=2001|url= https://books.google.com/?id=3MNzi698aXwC|isbn=9780743216500}}</ref><ref name="Boyden 2004">{{cite book|last=Boyden|first=Stephen Vickers|title=The Biology of Civilisation|year=2004|pages=7–8|publisher=UNSW Press|url= https://books.google.com/books?id=TX78DfVbM7kC&q=%22the+essential+precondition%22|isbn=9780868407661}}</ref><ref name="Solms-Laubach 2007">{{cite book|first=Franz|last=Solms-Laubach|title=Nietzsche and Early German and Austrian Sociology|publisher=Walter de Gruyter|year=2007|pages=115, 117, and 212|url=https://books.google.com/books?id=TxTITNduFc4C&dq|isbn=9783110181098}}</ref><ref name=":0">{{Cite book|url=https://www.worldcat.org/oclc/897810261|title=Children's literature, domestication, and social foundation : narratives of civilization and wilderness|last=1964-|first=AbdelRahim, Layla,|publisher=|year=|isbn=9780415661102|location=New York|pages=8|oclc=897810261}}</ref> |
||
Sivilisasjoner er tett forbundet med og ofte videre definert av |
Sivilisasjoner er tett forbundet med andre sosial-politisk-økonomisk karakteristikker og ofte videre definert av disse. Dette inkluderer sentralisering, domestisering av både mennesker og andre organismer, [[Arbeidsdeling|arbeidsspesialisering]], kulturelt dypt forankrede [[Sosial fremgang|framskrittsideologier]] og overlegenhet, [[monument]]al [[arkitektur]], [[skatt]]legging, samfunnsmessig avhengighet av [[landbruk|jordbruk]] og [[ekspansjonisme]].<ref name="Haviland 2013"/><ref name="Wright 2004"/><ref name="Llobera 2003"/><ref name="Boyden 2004"/><ref name="Solms-Laubach 2007"/><ref name=":0" /> Historisk sett var en sivilisasjon en såkalt «avansert» kultur i kontrast til angivelig mer [[primitive kulturer]].<ref name="Adams 1966"/><ref name="Wright 2004"/><ref name="Llobera 2003"/><ref>{{cite book|last=Bolesti|first=Maria|title=Barbarism and Its Discontents|year=2013|publisher=Stanford University Press|url=https://books.google.com/?id=cpZZKabXvWAC|isbn=9780804785372}}</ref> I denne brede forstand kontrasterer sivilisasjon ikke-sentraliserte stammesamfunn, inkludert kulturene til [[Nomadisk pastoralisme|nomadiske pastoralister]], [[neolittisk tid|neolittiske]] samfunn og [[Jegere og samlere|jeger-sankere]]. Som et [[massesubstantiv]] refererer sivilisasjon også til prosessen hvori et samfunn utvikler seg til en sentralisert, urbanisert, stratifisert struktur. Sivilisasjoner er organisert i tettbefolkede bosetninger inndelt i [[hierarki]]ske [[klasse (sosiologi)|samfunnsklasser]] med en herskerelite og underlagte urbane og rurale befolkninger, som driver intensiv jordbruk, gruvedrift, småskala produksjon og handel. En sivilisasjon konsentrerer makt og utvider menneskelig kontroll over naturen, inkludert over andre mennesker.<ref>[[Michael Mann (sosiolog)|Michael Mann]], ''The Sources of Social Power'', Cambridge University Press, 1986, vol. 1, pp. 34–41.</ref> |
||
Den tidligste framveksten av sivilisasjoner forbindes vanligvis med sluttfasene av [[den neolittiske revolusjonen]], som kulminerte i den relativt hurtige prosessen av [[urban revolusjon]] og [[statsdannelse]], en politisk utvikling forbundet med framveksten av en regjerende elite. Den tidligere neolittiske teknologi og livsstil ble først etablert i |
Den tidligste framveksten av sivilisasjoner forbindes vanligvis med sluttfasene av [[den neolittiske revolusjonen]], som kulminerte i den relativt hurtige prosessen av [[urban revolusjon]] og [[statsdannelse]], en politisk utvikling forbundet med framveksten av en regjerende elite. Den tidligere neolittiske teknologi og livsstil ble først etablert i Midtøsten (for eksempel ved [[Göbekli Tepe]], fra omtrent 9130 f.Kr.) og senere ved elvene [[Huang He]] og [[Chang Jiang|Yangtze]] i Kina (for eksempel [[Pegtoushankulturen|Pengtoushan-kulturen]] fra 7500 f.Kr.), for så å spres. Lignende før-siviliserte «neolittiske revolusjoner» begynte også uavhengig fra 7000 f.Kr. i steder som nordvestre Sør-Amerika ([[Norte Chico-sivilisasjonen]])<ref>Haas, Jonathan; Winifred Creamer, Alvaro Ruiz (23 December 2004). "Dating the Late Archaic occupation of the Norte Chico region in Peru," ''Nature'' 432 (7020): 1020–1023. doi:10.1038/nature03146. {{PMID|15616561}}</ref> og [[Mesoamerika]]. Disse var blant de [[Sivilisasjonens vugge|fem sivilisasjoner]] på tvers av verden som oppstod uavhengig av hverandre.<ref>Kennett, Douglas J.; Winterhalder, Bruce (2006). ''Behavioral Ecology and the Transition to Agriculture''. University of California Press. pp. 121–. {{ISBN|978-0-520-24647-8}}. Retrieved 27 December 2010.</ref> [[Mesopotamia]] er åsted for de tidligste utviklene av den neolittiske revolusjonen fra omtrent 10000 f.Kr., med sivilisasjoner utviklet fra 6500 år siden. Dette området har blitt identifisert som å ha «inspirert noen av de viktigste utviklingene i menneskets historie, inkludert oppfinnelsen av hjulet, utviklingen av kileskrift, matematikk, astronomi, og jordbruk.»<ref name="historyandpolicy">{{cite web|url=http://www.historyandpolicy.org/papers/policy-paper-13.html|title=Iraq, past, present and future: a thoroughly-modern mandate?|last=Milton-Edwards|first=Beverley|date=mai 2003|work=History & Policy|publisher=History & Policy|accessdate=9. desember 2010|location=[[United Kingdom]]|archive-date=2010-12-08|archive-url=https://web.archive.org/web/20101208112958/http://www.historyandpolicy.org/papers/policy-paper-13.html|url-status=yes}}</ref> |
||
Den siviliserte urbane revolusjon var avhengig av utviklingen av [[sedentisme]], domestiseringen av korn og dyr, |
Den siviliserte urbane revolusjon var avhengig av utviklingen av [[sedentisme]], domestiseringen av korn og dyr, utviklingen av livsstiler som tilrettela for [[skalafordeler]] og oppsamlingen av overskuddsproduksjon av visse samfunnssektorer. Overgangen fra «avanserte kulturer» til «sivilisasjoner», dog fortsatt omstridt, virker å ha vært forbundet med utviklingen av statsstruktur, hvori makt videre var monopolisert av en herskerklasseelite<ref>Carniero, R.L. (Ed) (1967), "The Evolution of Society: Selections from Herbert Spencer’s Principles of Sociology", (Univ. of Chicago Press, Chicago, 1967), pp. 32–47,63–96, 153–165.</ref> som praktiserte [[menneskeofring]].<ref name="nature.com">Joseph Watts, Oliver Sheehan, Quentin D. Atkinson, Joseph Bulbulia & Russell D. Gray, (2016), "Ritual human sacrifice promoted and sustained the evolution of stratified societies" (Nature 532, 228–231 (14 April 2016)) From http://www.nature.com/nature/journal/v532/n7598/full/nature17159.html sited 5/5/2016</ref> Mot slutten av den neolittiske tid begynte diverse elitistiske [[kobberalderen|kobberalder-sivilisasjoner]] å vokse ut fra de forskjellige «[[Sivilisasjonens vugge|vuggene]]» fra rundt 3300 f.Kr. Kobberalder-sivilisasjoner vokste også fram i det [[førkolumbisk]]e Amerika og, tross en tidlig start i Egypt, [[Aksum]] og [[Kongedømmet Kusj|Kusj]], mye senere i jernalderens [[subsahariske Afrika]]. Bronsealderens sammenbrudd ble etterfulgt av jernalderen rundt 1200 e.Kr., hvorgjennom en rekke nye sivilisasjoner vokste fram, som kulminerte i en periode fra det 8. til 3. århundre f.Kr. som den tyske psykiateren og filosofen [[Karl Jaspers]] døpte «[[aksetiden]]», og som han hevdet var en kritisk overgangsfase som førte til den [[Antikken|klassiske sivilisasjonen]]. En storstilt teknologisk og kulturell overgang til [[moderniteten]] begynte omtrent 1500 e.Kr. i Vest-Europa, og fra denne starten spredte nye tilnærminger til vitenskap og rett seg raskt over verden, hvor den innlemmet tidligere kulturer inn i nåtidens industrielle og teknologiske sivilisasjon.<ref name="nature.com"/><ref>{{citation|title=Civilization|last=Ferguson|first=Niall|authorlink=Niall Ferguson|year=2011}}</ref> |
||
== Etymologi == |
== Etymologi == |
||
Ordet sivilisasjon kommer fra latinsk ''civilis'', i betydningen sivil, beslektet med latin ''civis'', i betydningen borger, og ''civitas'', i betydningen by og bystat, eller borgerskap.<ref> Sullivan, Larry E. (2009): ''The SAGE glossary of the social and behavioral sciences'', Editions SAGE, s. 73</ref> Fra dette har ordet for by kommet til engelsk, ''city''.<ref>Ayto, John (1990): ''Dictionary of Word Orgins'', Bloomsbury, s. 115</ref> |
Ordet sivilisasjon kommer fra latinsk ''civilis'', i betydningen sivil, beslektet med latin ''civis'', i betydningen borger, og ''civitas'', i betydningen by og bystat, eller borgerskap.<ref> Sullivan, Larry E. (2009): ''The SAGE glossary of the social and behavioral sciences'', Editions SAGE, s. 73</ref> Fra dette har ordet for by kommet til engelsk, ''city''.<ref>Ayto, John (1990): ''Dictionary of Word Orgins'', Bloomsbury, s. 115</ref> |
||
I 1530 gav [[Erasmus av Rotterdam]] ut boken ''De civilitate morum puerilium'', en håndbok |
I 1530 gav [[Erasmus|Erasmus av Rotterdam]] ut boken ''De civilitate morum puerilium'', en håndbok i gutte-oppdragelse. Det hevdes å være i denne boktittelen at vi første gang møter ordet «sivilisasjon» i tilnærmet den betydningen det har i dag. Man kjenner i alt 130 utgaver av boken, som ble det mest leste skriftet av Erasmus. Boken kom i 30 opplag i løpet av de seks årene Erasmus hadde igjen å leve.<ref>Waage, Peter Normann (2008): ''Jeg – individets kulturhistorie'', forlaget Schibsted, Oslo, ISBN 978-82-516-2600-2. s. 161</ref> |
||
På |
På 500-tallet førte den [[Østromerriket|bysantinske]] keiser [[Justinian I den store|Justinian]] tilsyn med samlingen av den romerske [[Civil law|sivile lov]]. Denne lovsamlingen er kalt for ''Corpus Juris Civilis''. På 1000-tallet gjenoppdaget professorer på [[Universitetet i Bologna]] i Italia, det første [[universitet]] i Vest-Europa, ''Corpus Juris Civilis'', og innflytelsen fra denne loven begynte å merkes over hele Europa. I 1388 dukket ordet ''civil'' opp i engelsk i betydningen «av eller tilknyttet borgerne».<ref> «Civil», ''Merriam-Webster'', s. 226.</ref> I 1704 ble ordet sivilisasjon benyttet for å bety «en lov som gjør en kriminell prosess til en sivil sak». Sivilisasjon ble ikke benyttet i dens moderne betydning som «det motsatte av barbarisme» — i motsetning til det engelske begrepet ''civility'', «høflighet», «folkeskikk» — før på den andre halvpart av 1700-tallet. I Norge kom begrepet sivilisasjon fra franske ''sivilisere''.<ref name="bokmålsordboka">[https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=sivilisasjon&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «sivilisasjon»], ''Bokmålsordboka''</ref> |
||
==Litteratur== |
==Litteratur== |
||
Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 18:45
En sivilisasjon er ethvert komplekst samfunn karakterisert av urban utvikling, sosial lagdeling innført av en kulturell elite, symbolbaserte kommunikasjonssystemer (for eksempel skriftsystemer) og en oppfattet adskillelse fra og dominans over naturmiljøet.[1][2][3][4][5][6][7][8]
Sivilisasjoner er tett forbundet med andre sosial-politisk-økonomisk karakteristikker og ofte videre definert av disse. Dette inkluderer sentralisering, domestisering av både mennesker og andre organismer, arbeidsspesialisering, kulturelt dypt forankrede framskrittsideologier og overlegenhet, monumental arkitektur, skattlegging, samfunnsmessig avhengighet av jordbruk og ekspansjonisme.[2][3][4][6][7][8] Historisk sett var en sivilisasjon en såkalt «avansert» kultur i kontrast til angivelig mer primitive kulturer.[1][3][4][9] I denne brede forstand kontrasterer sivilisasjon ikke-sentraliserte stammesamfunn, inkludert kulturene til nomadiske pastoralister, neolittiske samfunn og jeger-sankere. Som et massesubstantiv refererer sivilisasjon også til prosessen hvori et samfunn utvikler seg til en sentralisert, urbanisert, stratifisert struktur. Sivilisasjoner er organisert i tettbefolkede bosetninger inndelt i hierarkiske samfunnsklasser med en herskerelite og underlagte urbane og rurale befolkninger, som driver intensiv jordbruk, gruvedrift, småskala produksjon og handel. En sivilisasjon konsentrerer makt og utvider menneskelig kontroll over naturen, inkludert over andre mennesker.[10]
Den tidligste framveksten av sivilisasjoner forbindes vanligvis med sluttfasene av den neolittiske revolusjonen, som kulminerte i den relativt hurtige prosessen av urban revolusjon og statsdannelse, en politisk utvikling forbundet med framveksten av en regjerende elite. Den tidligere neolittiske teknologi og livsstil ble først etablert i Midtøsten (for eksempel ved Göbekli Tepe, fra omtrent 9130 f.Kr.) og senere ved elvene Huang He og Yangtze i Kina (for eksempel Pengtoushan-kulturen fra 7500 f.Kr.), for så å spres. Lignende før-siviliserte «neolittiske revolusjoner» begynte også uavhengig fra 7000 f.Kr. i steder som nordvestre Sør-Amerika (Norte Chico-sivilisasjonen)[11] og Mesoamerika. Disse var blant de fem sivilisasjoner på tvers av verden som oppstod uavhengig av hverandre.[12] Mesopotamia er åsted for de tidligste utviklene av den neolittiske revolusjonen fra omtrent 10000 f.Kr., med sivilisasjoner utviklet fra 6500 år siden. Dette området har blitt identifisert som å ha «inspirert noen av de viktigste utviklingene i menneskets historie, inkludert oppfinnelsen av hjulet, utviklingen av kileskrift, matematikk, astronomi, og jordbruk.»[13]
Den siviliserte urbane revolusjon var avhengig av utviklingen av sedentisme, domestiseringen av korn og dyr, utviklingen av livsstiler som tilrettela for skalafordeler og oppsamlingen av overskuddsproduksjon av visse samfunnssektorer. Overgangen fra «avanserte kulturer» til «sivilisasjoner», dog fortsatt omstridt, virker å ha vært forbundet med utviklingen av statsstruktur, hvori makt videre var monopolisert av en herskerklasseelite[14] som praktiserte menneskeofring.[15] Mot slutten av den neolittiske tid begynte diverse elitistiske kobberalder-sivilisasjoner å vokse ut fra de forskjellige «vuggene» fra rundt 3300 f.Kr. Kobberalder-sivilisasjoner vokste også fram i det førkolumbiske Amerika og, tross en tidlig start i Egypt, Aksum og Kusj, mye senere i jernalderens subsahariske Afrika. Bronsealderens sammenbrudd ble etterfulgt av jernalderen rundt 1200 e.Kr., hvorgjennom en rekke nye sivilisasjoner vokste fram, som kulminerte i en periode fra det 8. til 3. århundre f.Kr. som den tyske psykiateren og filosofen Karl Jaspers døpte «aksetiden», og som han hevdet var en kritisk overgangsfase som førte til den klassiske sivilisasjonen. En storstilt teknologisk og kulturell overgang til moderniteten begynte omtrent 1500 e.Kr. i Vest-Europa, og fra denne starten spredte nye tilnærminger til vitenskap og rett seg raskt over verden, hvor den innlemmet tidligere kulturer inn i nåtidens industrielle og teknologiske sivilisasjon.[15][16]
Etymologi
Ordet sivilisasjon kommer fra latinsk civilis, i betydningen sivil, beslektet med latin civis, i betydningen borger, og civitas, i betydningen by og bystat, eller borgerskap.[17] Fra dette har ordet for by kommet til engelsk, city.[18]
I 1530 gav Erasmus av Rotterdam ut boken De civilitate morum puerilium, en håndbok i gutte-oppdragelse. Det hevdes å være i denne boktittelen at vi første gang møter ordet «sivilisasjon» i tilnærmet den betydningen det har i dag. Man kjenner i alt 130 utgaver av boken, som ble det mest leste skriftet av Erasmus. Boken kom i 30 opplag i løpet av de seks årene Erasmus hadde igjen å leve.[19]
På 500-tallet førte den bysantinske keiser Justinian tilsyn med samlingen av den romerske sivile lov. Denne lovsamlingen er kalt for Corpus Juris Civilis. På 1000-tallet gjenoppdaget professorer på Universitetet i Bologna i Italia, det første universitet i Vest-Europa, Corpus Juris Civilis, og innflytelsen fra denne loven begynte å merkes over hele Europa. I 1388 dukket ordet civil opp i engelsk i betydningen «av eller tilknyttet borgerne».[20] I 1704 ble ordet sivilisasjon benyttet for å bety «en lov som gjør en kriminell prosess til en sivil sak». Sivilisasjon ble ikke benyttet i dens moderne betydning som «det motsatte av barbarisme» — i motsetning til det engelske begrepet civility, «høflighet», «folkeskikk» — før på den andre halvpart av 1700-tallet. I Norge kom begrepet sivilisasjon fra franske sivilisere.[21]
Litteratur
- Ankerl, Guy (2000): Coexisting Contemporary Civilizations: Arabo-Muslim, Bhatari, Chinese, and Western, INUPRESS, Genève. ISBN 2-88155-004-5
- Wiktionary: civilization, civilize
- Brinton, Crane (et al.) (1984): A History of Civilization: Prehistory to 1715 (6. utg). Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall. ISBN 0-13-389866-0.
- Urdusev, A. Nuri Y (2003): International Relations and the Philosophy of History: A Civilizational Approach, Basingstoke: Palgrave Macmillan.
- Edward Hyams (1952): Jordsmonn & sivilisasjon, Nisus Forlag ISBN 97882-91612-133
Referanser
- ^ a b Adams, Robert McCormick (1966). The Evolution of Urban Society. Transaction Publishers. s. 13. ISBN 9780202365947.
- ^ a b Haviland, William; m.fl. (2013). Cultural Anthropology: The Human Challenge. Cengage Learning. s. 250. ISBN 1285675304.
- ^ a b c Wright, Ronald (2004). A Short History of Progress. House of Anansi. s. 115, 117, and 212. ISBN 9780887847066.
- ^ a b c Llobera, Josep (2003). An Invitation to Anthropology. Berghahn Books. s. 136–137. ISBN 9781571815972.
- ^ Fernández-Armesto, Felipe (2001). Civilizations: Culture, Ambition, and the Transformation of Nature. Simon & Schuster. ISBN 9780743216500.
- ^ a b Boyden, Stephen Vickers (2004). The Biology of Civilisation. UNSW Press. s. 7–8. ISBN 9780868407661.
- ^ a b Solms-Laubach, Franz (2007). Nietzsche and Early German and Austrian Sociology. Walter de Gruyter. s. 115, 117, and 212. ISBN 9783110181098.
- ^ a b 1964-, AbdelRahim, Layla,. Children's literature, domestication, and social foundation : narratives of civilization and wilderness. New York. s. 8. ISBN 9780415661102. OCLC 897810261.
- ^ Bolesti, Maria (2013). Barbarism and Its Discontents. Stanford University Press. ISBN 9780804785372.
- ^ Michael Mann, The Sources of Social Power, Cambridge University Press, 1986, vol. 1, pp. 34–41.
- ^ Haas, Jonathan; Winifred Creamer, Alvaro Ruiz (23 December 2004). "Dating the Late Archaic occupation of the Norte Chico region in Peru," Nature 432 (7020): 1020–1023. doi:10.1038/nature03146. PMID 15616561
- ^ Kennett, Douglas J.; Winterhalder, Bruce (2006). Behavioral Ecology and the Transition to Agriculture. University of California Press. pp. 121–. ISBN 978-0-520-24647-8. Retrieved 27 December 2010.
- ^ Milton-Edwards, Beverley (mai 2003). «Iraq, past, present and future: a thoroughly-modern mandate?». History & Policy. United Kingdom: History & Policy. Arkivert fra originalen 8. desember 2010. Besøkt 9. desember 2010.
- ^ Carniero, R.L. (Ed) (1967), "The Evolution of Society: Selections from Herbert Spencer’s Principles of Sociology", (Univ. of Chicago Press, Chicago, 1967), pp. 32–47,63–96, 153–165.
- ^ a b Joseph Watts, Oliver Sheehan, Quentin D. Atkinson, Joseph Bulbulia & Russell D. Gray, (2016), "Ritual human sacrifice promoted and sustained the evolution of stratified societies" (Nature 532, 228–231 (14 April 2016)) From http://www.nature.com/nature/journal/v532/n7598/full/nature17159.html sited 5/5/2016
- ^ Ferguson, Niall (2011), Civilization
- ^ Sullivan, Larry E. (2009): The SAGE glossary of the social and behavioral sciences, Editions SAGE, s. 73
- ^ Ayto, John (1990): Dictionary of Word Orgins, Bloomsbury, s. 115
- ^ Waage, Peter Normann (2008): Jeg – individets kulturhistorie, forlaget Schibsted, Oslo, ISBN 978-82-516-2600-2. s. 161
- ^ «Civil», Merriam-Webster, s. 226.
- ^ «sivilisasjon», Bokmålsordboka