Brageprisen: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Sideversjonen fra 26. okt. 2022 kl. 20:03

Brageprisen er en norsk litteraturpris som hvert år deles ut av stiftelsen Den norske bokprisen. Prisen har som formål å hedre ny, norsk litteratur.

Brageprisen har siden 1992 blitt delt ut hver høst i følgende kategorier:

Skjønnlitteratur for voksne
Barne- og ungdomsbøker
Faglitteratur
Åpen klasse – som varierer hvert år.

I tillegg til disse klassene, ble prisen de første årene også utdelt i kategoriene Lyrikk, Lærebøker, Billedbok og Generell litteratur

Juryen består av bokhandlere, bibliotekarer, litteraturkritikere og akademikere.^[1]

Prisvinnere

Skjønnlitteratur for voksne

Dramatikeren Jon Fosse mottok hedersprisen i 2005

1992 – Karsten Alnæs, for Trollbyen
1993 – Øystein Lønn, for Thranes metode
1994 – Sigmund Mjelve, for Område aldri fastlagt
1995 – Ingvar Ambjørnsen, for Fugledansen
1996 – Bergljot Hobæk Haff, for Skammen
1997 – Liv Køltzow, for Verden forsvinner
1998 – Kjartan Fløgstad, for Kron og mynt
1999 – Frode Grytten, for Bikubesong
2000 – Per Petterson, for I kjølvannet
2001 – Lars Saabye Christensen, for Halvbroren
2002 – Niels Fredrik Dahl, for På vei til en venn
2003 – Inger Elisabeth Hansen, for Trask
2004 – Hanne Ørstavik, for Presten
2005 – Marita Fossum, for Forestill deg
2006 – Dag Solstad, for Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman
2007 – Carl Frode Tiller, for Innsirkling
2008 – Per Petterson, for Jeg forbanner tidens elv
2009 – Karl Ove Knausgård, for Min kamp. Første bok
2010 – Gaute Heivoll for Før jeg brenner ned
2011 – Tomas Espedal for Imot naturen
2012 – Lars Amund Vaage for Syngja
2013 – Ruth Lillegraven for Urd
2014 – Rune Christiansen for Ensomheten i Lydia Ernemans liv
2015 – Lars Saabye Christensen for Magnet^[2]
2016 – Monica Isakstuen for Vær snill med dyrene^[3]
2017 – Olaug Nilssen for Tung tids tale^[4]
2018 – Tore Kvæven for Når landet mørknar^[5]
2019 – Nina Lykke for Full spredning^[6]
2020 – Beate Grimsrud for Jeg foreslår at vi våkner
2021 – Jon Fosse for Eit nytt namn^[7]

Barne- og ungdomslitteratur

1992 – Ragnar Hovland, for Ein motorsykkel i natta
1993 – Torill Eide, for Skjulte ærend
1994 – Klaus Hagerup, for Markus og Diana. Lyset fra Sirius
1995 – Liv Marie Austrem og Akin Düzakin, for Tvillingbror
1996 – Eirik Newth, for Jakten på sannheten
1997 – Harald Rosenløw Eeg, for Vrengt
1998 – Stein Erik Lunde, for Eggg
1999 – Erna Osland, for Salamanderryttaren
2000 – Rune Belsvik, for Ein naken gut
2001 – Anne Birkefeldt Ragde, for Biografien om Sigrid Undset. Ogsaa en ung Pige
2002 – Gro Dahle og Svein Nyhus, for Snill
2003 – Helga Gunerius Eriksen og Gry Moursund, for Flugepapir
2004 – Harald Rosenløw Eeg, for Yatzy
2005 – Arne Svingen, for Svart elfenben
2006 – Stian Hole, for Garmanns sommer
2007 – Linn T. Sunne, for Happy
2008 – Johan Harstad, for Darlah – 172 timer på månen
2009 – Maria Parr, for Tonje Glimmerdal (illustrert av Åshild Irgens)
2010 – Hilde Kristin Kvalvaag, for Fengsla
2011 – Inga Sætre, for Fallteknikk
2012 – Kari Stai for Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake
2013 – Brynjulf Jung Tjønn for Så vakker du er
2014 – Annette Münch for Badboy: Steroid
2015 – Torun Lian for Reserveprinsesse Andersen (illustrert av Øyvind Torseter)^[2]
2016 – Anders N. Kvammen for Ungdomsskolen^[3]
2017 – Maria Parr for Keeperen og havet^[4]
2018 – Anna Fiske for Elven^[5]
2019 – Ane Barmen for Draumar betyr ingenting^[6]
2020 – Jenny Jordahl for Hva skjedde egentlig med deg?
2021 – Erlend Skjetne for Eit anna blikk^[7]

Faglitteratur/sakprosa

1992 – Arne Forsgren (red), for Rockleksikon
1993 – Trond Berg Eriksen, for Reisen gjennom helvete. Dantes inferno
1994 – Einar-Arne Drivenes, Marit Anne Hauan og Helge A. Wold, for Nordnorsk kulturhistorie
1995 – Espen Dietrichs og Leif Gjerstad, for Vår fantastiske hjerne
1996 – Arild Stubhaug, for Et foranskutt lyn. Nils Henrik Abel og hans tid
1997 – Anne Wichstrøm, for Kvinneliv, kunstnerliv. Kvinnelige malere i Nørge før 1900
1998 – Leif Ryvarden/Klaus Høiland, for Er det liv, er det sopp
1999 – Torbjørn Færøvik, for India – Stevnemøte med skjebnen
2000 – Johan Galtung, for Johan uten land. På fredsveien gjennom verden
2001 – Atle Næss, for Da jorden stod stille – Galileo Galilei og hans tid
2002 – Ivo de Figueiredo, for Fri mann. Johan Bernhard Hjort – en dannelseshistorie
2003 – Knut Kjeldstadli (red.), for Norsk innvandringshistorie I–III'
2004 – Tor Bomann-Larsen, for Folket. Haakon & Maud II
2005 – Odd Karsten Tveit, for Krig og diplomati. Oslo–Jerusalem 1978–1996
2006 – Bent Sofus Tranøy, for Markedets makt over sinnene
2007 – Frank Rossavik, for Stikk i strid. Ein biografi om Einar Førde
2008 – Bjørn Westlie, for Fars krig
2009 – Kjetil S. Østli, for Politi og røver
2010 – Tone Huse, for Tøyengata
2011 – Simen Ekern, for Roma
2012 – Torbjørn Færøvik for Maos Rike. En lidelseshistorie
2013 – Steffen Kverneland for tegneserien Munch
2014 – Marte Michelet for Den største forbrytelsen
2015 – Morten Strøksnes for Havboka. Eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider^[2]
2016 – Åsne Seierstad for To søstre^[3]
2017 – Thomas Reinertsen Berg for Verdensteater. Kartenes historie^[4]
2018 – Helene Uri for Hvem sa hva?^[5]
2019 – Torgrim Eggen for Axel. Fra smokken til Ovnen^[6]
2020 – Dag O. Hessen for Verden på vippepunktet
2021 – Lena Lindgren for Ekko. Et essay om algoritmer og begjær^[7]

Åpen klasse

1996 – Essay: Sven Kærup Bjørneboe, for Jerusalem, en sentimental reise
1997 – Billedbøker for barn: Liv Marie Austrem og Akin Duzakin, for Tvillingsøster
1998 – Oversettelse av skjønnlitteratur: Christian Rugstad, for José Saramagos Det året Ricardo Reis døde
1999 – Biografier: Anders Heger, for Mykle. Et diktet liv
2000 – Krim og spenning: Karin Fossum, for Elskede Poona
2001 – Lyrikk: Annie Riis, for Himmel av stål
2002 – Ungdomsbøker: Synne Sun Løes, for Å spise blomster til frokost
2003 – Reiselitteratur: Torbjørn Færøvik, for Kina. En reise på livets elv
2004 – Noveller: Arne Lygre, for Tid inne
2005 – Tegneserier: John Arne Sæterøy («Jason»), for La meg vise deg noe…
2006 – Skolebøker for 1.–10. trinn: Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem og Ellen Larsen, for Kontekst. Basisbok i norsk for ungdomstrinnet
2007 – Sakprosa for barn: Jon Ewo og Bjørn Ousland, for Fortellingen om et mulig drap
2008 – Poesi: Øyvind Rimbereid, for Herbarium
2009 – Oversatt skjønnlitteratur: Bjørn Herrman, for Herman Melvilles Moby Dick
2010 – Billedbøker for voksne og barn: Stian Hole, for Garmanns hemmelighet
2011 – Biografier: Arnhild Skre, for Hulda Garborg: Nasjonal strateg
2012 – Ungdomsbøker: Linn T. Sunne, for Lille ekorn
2013 – Faktabøker for voksne: Yann de Caprona, for Norsk etymologisk ordbok
2014 – Noveller og essays: Ingvild H. Rishøi for Vinternoveller
2015 – Krim: Kjell Ola Dahl for Kureren^[2]
2016 – Sakprosa for barn og unge: Gudny Ingebjørg Hagen (forfatter) og Malgorzata Piotrowska (ill.) for Fest og feiring^[3]
2017 – Lyrikk: Cecilie Løveid for Vandreutstillinger en samling dialog- og portrettdikt^[4]
2018 – Populærvitenskap: Anja Røyne for Menneskets grunnstoffer^[5]
2019 – Bildebøker for voksne og barn: Martin Ernstsen for SULT
2020 – Nyttebøker voksne og barn/ungdom: Thomas Horne for Den store klimaguiden
2021 – Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie for Søstre. Min historie etter Utøya^[7]

Hedersprisen

1992 – Sigmund Skard
1993
1994 – Halldis Moren Vesaas
1995 – Anne-Cath. Vestly
1996 – Kjell Askildsen
1997 – Jan Erik Vold
1998 – Dag Solstad
1999 – Kjell Aukrust
2000 – Eldrid Lunden
2001 – Jon Bing
2002 – Jostein Gaarder
2003 – Karsten Alnæs
2004 – NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet
2005 – Jon Fosse
2006 – Kari Risvik og Kjell Risvik
2007 – Guri Vesaas, forlagsredaktør
2008 – Kjartan Fløgstad
2009 – Tor Åge Bringsværd
2010 – Herbjørg Wassmo
2011 – Kolbein Falkeid
2012 – Knut Faldbakken
2013 – Folkebibliotekene i Norge
2014 – Vigdis Hjorth
2015 – Einar Økland^[2]
2016 – Elisabeth Aasen^[3]
2017 – Kari Grossmann^[4]
2018 – Klaus Hagerup^[5]
2019 – Edvard Hoem^[6]
2020 – Dag O. Hessen
2021 – Liv Køltzow^[8]

Tidligere kategorier

Lærebøker

1992 – Askeland m.fl., for Soria Moria
1993 – Tore Linné Eriksen, for Norge og verden fra 1850–1940
1994 – Benestad m.fl., for Tallenes tale – Matematikk for 5 timers grunnkurs
1995 – Astrid Carlson, Svein Olav Drangeid og Truls Lind, for Humanbiologi

Lyrikk

1992 – Paal-Helge Haugen, for Sone 0
1993 – Jan Erik Vold, for IKKE
1995 – Øyvind Berg, for Forskjellig

Billedbok

1992 – Sissel Solbjørg Bjugn/Fam Ekman, for Jente i bitar
1993 – Else Færden/Sissel Gjersum, for Garnnøstet som forsvant

Generell litteratur

1992 – Ida Blom m.fl., for Cappelens kvinnehistorie
1993 – Tordis Ørjasæter, for Menneskenes hjerte. Sigrid Undset – en livshistorie

Se også

Referanser

^ https://brageprisen.no/brageprisen/2021/
^ ^a ^b ^c ^d ^e «Vinnerne av Brageprisen 2015» (på norsk). Brageprisen. 8. desember 2015. Besøkt 8. desember 2015.
^ ^a ^b ^c ^d ^e «Brageprisen til Åsne Seierstad og Monica Isakstuen». Aftenposten. Besøkt 23. november 2016.
^ ^a ^b ^c ^d ^e «Vinnere av Brageprisen 2017 - Brageprisen». Brageprisen. 21. november 2017. Besøkt 21. november 2017.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Siri Ekestad Bauge (22. november 2018). «Vinnere av Brageprisen 2018». Brageprisen. Besøkt 22. desember 2018. «Han har en unik evne til å formidle barne- og ungdomsperspektivet innsiktsfullt, troverdig, ømt, og veldig ofte vidunderlig humoristisk, og på en slik måte at fortellingene også treffer den voksne leseren midt i hjertet.»
^ ^a ^b ^c ^d Siri Ekestad Bauge (22. november 2019). «Vinnere av Brageprisen 2019». Brageprisen. Besøkt 22. november 2019.
^ ^a ^b ^c ^d «Brageprisjuryen om årets beste roman: Mektig og mesterlig» (på norsk). VG. 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021.
^ NRK (25. november 2021). «Brageprisen – hedersprisen». NRK. Besøkt 25. november 2021.

Eksterne lenker

[1] ttps://brageprisen.no/brageprisen/2021/

[vinnere2015-2] «Vinnerne av Brageprisen 2015» (på norsk). Brageprisen. 8. desember 2015. Besøkt 8. desember 2015.

[:0-3] «Brageprisen til Åsne Seierstad og Monica Isakstuen». Aftenposten. Besøkt 23. november 2016.

[vinnere2017-4] «Vinnere av Brageprisen 2017 - Brageprisen». Brageprisen. 21. november 2017. Besøkt 21. november 2017.

[vinnere2018-5] Siri Ekestad Bauge (22. november 2018). «Vinnere av Brageprisen 2018». Brageprisen. Besøkt 22. desember 2018. «Han har en unik evne til å formidle barne- og ungdomsperspektivet innsiktsfullt, troverdig, ømt, og veldig ofte vidunderlig humoristisk, og på en slik måte at fortellingene også treffer den voksne leseren midt i hjertet.»

[vinnere2019-6] Siri Ekestad Bauge (22. november 2019). «Vinnere av Brageprisen 2019». Brageprisen. Besøkt 22. november 2019.

[vinnere2021-7] «Brageprisjuryen om årets beste roman: Mektig og mesterlig» (på norsk). VG. 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021.

[8] NRK (25. november 2021). «Brageprisen – hedersprisen». NRK. Besøkt 25. november 2021.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

@@ Linje 9: / Linje 9: @@
 I tillegg til disse klassene, ble prisen de første årene også utdelt i kategoriene [[Lyrikk]], [[Lærebøker]], [[Billedbok]] og [[Generell litteratur]]
+Juryen består av bokhandlere, bibliotekarer, [[litteraturkritiker]]e og akademikere.<ref>https://brageprisen.no/brageprisen/2021/</ref>
 ==Prisvinnere==