Royal Naval Air Service: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m typo using AWB |
||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Da krigen brøt ut i august, hadde marinen 12 luftskipstasjoner i drift rundt kysten. |
Da krigen brøt ut i august, hadde marinen 12 luftskipstasjoner i drift rundt kysten. |
||
1.april 1918 ble begge grenene slått sammen til det som kaltes Royal Air Force (RAF). RNAS besto da av 67 000 offiserer og menige med tilsammen 2 949 fly, 103 luftskip og 126 kyststasjoner. I den nye ordningen ble skvadronene tillagt nytt nummer, slik at «skvadron 1,RNAS», ble til «201 skvadronen i RAF.» |
1. april 1918 ble begge grenene slått sammen til det som kaltes Royal Air Force (RAF). RNAS besto da av 67 000 offiserer og menige med tilsammen 2 949 fly, 103 luftskip og 126 kyststasjoner. I den nye ordningen ble skvadronene tillagt nytt nummer, slik at «skvadron 1,RNAS», ble til «201 skvadronen i RAF.» |
||
I 1937 fikk Admiralitetet igjen kontroll over flyvåpen, ved at «Naval Air Branch» ble tillagt flåten som «[[Fleet Air Arm]]». |
I 1937 fikk Admiralitetet igjen kontroll over flyvåpen, ved at «Naval Air Branch» ble tillagt flåten som «[[Fleet Air Arm]]». |
||
== Oppgaver== |
== Oppgaver== |
||
Hovedoppgavene til Royal Naval Air Service var rekognosering for flåten, patruljere kysten for fiendtlige skip og ubåter, angripe fiendtlig |
Hovedoppgavene til Royal Naval Air Service var rekognosering for flåten, patruljere kysten for fiendtlige skip og ubåter, angripe fiendtlig kystterritorium og forsvare Storbritannia fra luftangrep. Bare i 1917 oppdaget de 175 ubåter og angrep 107. Teknologien var ikke så bra og angrepene var ikke bare vellykket, men de assisterte flåten med lokalisering og gjorde det lettere for flåten å bekjempe ubåtene. |
||
RNAS ble involvert i kampene ved at de hadde hovedansvar for luftforsvaret av London. Det ledet til raid fra [[Frankrike]] og så langt som til [[Friedrichshafen]] for å ødelegge luftskip og luftskipsstasjoner. |
RNAS ble involvert i kampene ved at de hadde hovedansvar for luftforsvaret av London. Det ledet til raid fra [[Frankrike]] og så langt som til [[Friedrichshafen]] for å ødelegge luftskip og luftskipsstasjoner. |
Sideversjonen fra 19. mai 2021 kl. 16:06
The Royal Naval Air Service (RNAS) var den britiske marinens flyvåpen som var i drift fra 1912 og til slutten av første verdenskrig. Det ble da slått sammen med British Armys Royal Flying Corps som ble til Royal Air Force.
Historie
Det kongelige britiske flyvekorps «RFC» ble stiftet i april 1912, men ble raskt offer for den gamle striden mellom hæren og flåten. Begge startet sine egne flyprosjekter, hærens var RFC, mens marinen holdt seg med sin egen flyskole. Admiralitetet hadde så mye politisk tyngde og kontroll over egne budsjetter, at flåtens flyvåpen var det største da første verdenskrig brøt ut. RNAS ble offisielt anerkjent i juli 1914, som adskilt enhet fra RFC, men med felles flygeropplæring.
Da krigen brøt ut i august, hadde marinen 12 luftskipstasjoner i drift rundt kysten.
1. april 1918 ble begge grenene slått sammen til det som kaltes Royal Air Force (RAF). RNAS besto da av 67 000 offiserer og menige med tilsammen 2 949 fly, 103 luftskip og 126 kyststasjoner. I den nye ordningen ble skvadronene tillagt nytt nummer, slik at «skvadron 1,RNAS», ble til «201 skvadronen i RAF.»
I 1937 fikk Admiralitetet igjen kontroll over flyvåpen, ved at «Naval Air Branch» ble tillagt flåten som «Fleet Air Arm».
Oppgaver
Hovedoppgavene til Royal Naval Air Service var rekognosering for flåten, patruljere kysten for fiendtlige skip og ubåter, angripe fiendtlig kystterritorium og forsvare Storbritannia fra luftangrep. Bare i 1917 oppdaget de 175 ubåter og angrep 107. Teknologien var ikke så bra og angrepene var ikke bare vellykket, men de assisterte flåten med lokalisering og gjorde det lettere for flåten å bekjempe ubåtene.
RNAS ble involvert i kampene ved at de hadde hovedansvar for luftforsvaret av London. Det ledet til raid fra Frankrike og så langt som til Friedrichshafen for å ødelegge luftskip og luftskipsstasjoner.
Før teknikken med start og landing på hangarskip var på plass, ble det brukt hovedsakelig sjøfly. Disse ble fraktet ombord på spesielt utviklede skip og satt ned og tatt opp etter behov når været tillot det. Det var fra slike skip at angrepene mot Cuxhaven og Wilhelmshaven ble gjennomført julen 1914. Dette var historiens første angrep av skipsbaserte fly.