Hopp til innhold

Iowa: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
m Tilbakestilte endring av 185.146.100.4 (bidrag) til siste versjon av 4ingBot
Mrothman98 (diskusjon | bidrag)
1 redigering
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
Linje 5: Linje 5:
| hovedstad = [[Des Moines]]
| hovedstad = [[Des Moines]]
| størsteby = [[Des Moines]]
| størsteby = [[Des Moines]]
| guvernør = Terry Branstad
| guvernør = Kim Reynolds
| areal = 144 700
| areal = 144 700
| befolkning = 3 074 186
| befolkning = 3 074 186

Sideversjonen fra 6. jul. 2017 kl. 07:37

Iowa
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadDes Moines
Største byDes Moines
Areal
- Totalt
- Land
- Vann
145 742,65 km²
144 700,98 km²
1 041,67 km²
Befolkning
- Tetthet		3 046 355 (2010)
20,9 innb./km²
Innlemmetnr: 29
år: 1846
ForkortelseIA
TidssoneUTC -6/-5
Politikk
GuvernørKim Reynolds
Beliggenhet
Kart over Iowa
Iowa (rødt) i USA
Iowa på Commons
«Iowa» har flere betydninger.

Iowa er en delstat i USA. Den er en av statene i Midtvesten, og grenser til Minnesota i nord, Wisconsin i nordøst, Illinois i øst, Missouri i sør og til Nebraska og Sør-Dakota i vest. Den har tilnavnene The Hawkeye State og The Tall Corn State.

Geografi

Området består i stor grad av sletter med små bakker ved delstatens vestre grense. Iowa ligger mellom elvene Mississippi og Missouri og er USAs rikeste landbruksstat.

Iowa er delt inn i 99 counties (fylker).

Befolkning

Folketallet på 3 046 355 gjør Iowa til USAs 30. mest folkerike stat. Den største byen er delstatshovedstaden Des Moines. En forholdsvis stor andel, 38,9 %, bodde i 2000 i områder som folketellingen betegner som bygdestrøk («rural»), men folketallet i disse områdene har vært fallende. En del vekst i byene gjør at Iowa har hatt en laber befolkningsvekst.

Religion

De fleste innbyggere er protestantiske kristne, med lutherdommen som den største protestantiske enkeltkonfesjon, fulgt av Metodistkirken. Staten har USAs nest største befolkning av reformerte kristne, med både Reformed Church in America (RCA) og Christian Reformed Church in North America (CRC) representert.

Den største enkeltkonfesjon var Den katolske kirke, som har ett erkebispedømme og tre bispedømmer i delstaten.

En spørreundersøkelse i 2001 om hvor folk soknet til religiøst, gav det følgende resultat:[1]

Økonomi

Bondegård i Iowa, etter maisinnhøstingen.

Jordbruk er stadig viktig i Iowa. De viktigste jordbruksvarene er soya og mais, havre, storfe, melk og gris. Iowa har også betydelig matforedlingsindustri, og det er en del verksted- og elektronikkindustri. Iowa har USAs største etanolproduksjon.

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 124,0 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 3,7% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 10,8% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 33.236 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Historie

Urfolk

De første menneskene som reiste gjennom Iowa var nok fra den opprinnelige urfolk i Amerika ca. 9500 – 11500 år siden ved slutten av istiden. Fra perioden 9500 7500 år siden er det arkeologiske tegn på en liten sesongsbosetting i Iowa. I perioden 4500 – 3000 år siden dukker det opp spor etter permanent bosetting og gravplasser.[2]

Før 1673 hadde området lenge vært hjem til urfolk fra mange ulike stammer – om lag 17 ulike stammer levde her i ulike perioder, bl.a. ioway (Báxoje), sauk (ozaakiiwaki), fox (meskwaki) sioux (dakota).

Europeernes ankomst

De første europeerne til Iowa var franske Louis Joliet og Jacques Marquette som satte fot i Iowa etter å ha seilt nedover Mississippi-elven i 1673. De rapporterte om at Iowa var svært fruktbar og egnet til jordbruk. I 1829 beordret de føderale myndighetene indianerne i Illinois over til Iowa, og da de gjorde motstand oppstod Black Hawk krigen. Som straff for motstanden gjorde myndighetene krav på en om lag 80 km bred stripe av østre Iowa, noe som ble kalt Black Hawk kjøpet.

De første hvite bosetningene oppstod i 1833. Nykommerne opplevde at tømmer var en mangelvare ved de store slettene selv om det var noe skog i øst og sørøst, og gressbranner var en lumsk fare. Likevel var jorden i stand til å produsere mye.

Opprinnelig var Mississippi-elven den viktigste transportåren, men i 1867 nådde jernbanen Council Bluffs. Fem store jernbaner ble bygget over Iowa, noe som muliggjorde industribygging også vekk fra elven.

Iowa ble offisielt en delstat 28. desember 1846, den 29. i rekken. Kort tid etter brøt den amerikanske borgerkrigen ut. Ingen slag ble utkjempet i Iowa, men 13 001 soldater fra Iowa omkom i tjeneste for unionsstyrkene. Folketallet fortsatte å vokse i årene etter krigen.

I tillegg til jordbruket ble kullproduksjon en viktig industri rundt 1900. Spesielt italienere og svarte innflyttere fra sørstatene ble ansatt i kullgruveindustrien.

Jordbrukssubsidier under første verdenskrig gjorde at jordbruket blomstret, men det ble fulgt av hardere tider ut på 1930-tallet. Variert industri tok til i Iowa i tiden etter andre verdenskrig.

Politikk

Iowa har to plasser i senatet og fire plasser i representantenes hus, og dermed seks valgmenn i presidentvalg. I føderal politikk er Iowa en vippestat som kan gå både til Republikanerne og Demokratene. Iowa var en av bare tre stater som skiftet parti mellom presidentvalgene i 2000 (da staten gikk til demokratiske Al Gore) og 2004 (da staten gikk til republikanske George W. Bush). Republikanerne har begge senatorene og tre av de fire kongressplassene.

Selv om Iowa ikke har mange stemmer i presidentvalget, er Iowa en stat som tiltrekker mye oppmerksomhet i nominasjonsprosessen, fordi det er den første staten til å velge delegater til partienes nominasjonsmøter. Disse valgene avholdes i form av lokale partimøter, såkalte caucuses, allerede i januar eller februar i valgåret.

I delstatspolitikken har Iowa et eget Senat med 50 medlemmer og Representantenes hus med 100 medlemmer. I Senatet har demokratene et knapt 26-24 flertall, i Huset styrer republikanerne 57-43. Terry Branstad (R) har vært guvernør i flere perioder; første gang i fire perioder mellom 1983 og 1999, og andre gang siden 2011.

Kjente personer

Fotnoter

  1. ^ «American Religious Identification Survey 2001» (PDF). The Graduate Center of the City University of New York. Besøkt 16. august 2007. 
  2. ^ «The 50 States - Iowa». Besøkt 26. juli 2007. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Iowa&oldid=17523893»