Hopp til innhold

Wicca: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Skrivefeil
utvidet med referanser og bilder
 
(4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Wiccan Jewellery.JPG|thumb|Wicca-smykker, som viser et pentakle-kjede, en pentakle-ring og en ''torc'', keltisk halsring. En pentakle brukes av mange tilhengere av Wicca. Pentakelen (pentagram i en sirkel) er vanligvis plassert på et wicca-alter for å hedre elementene og retningene.]]
{{opprydning}}
[[Fil:Wiccan priestess preaching, USA.PNG|thumb|Amerikansk wiccaprestinne, 2007]]
[[Fil:Wiccan five elements 1.PNG|thumb|Et [[pentagram]] er et vanlig wicca-symbol]]
'''Wicca''' (fra [[gammelengelsk]]: ''wicca'', «mannlig heks, trollmann, spåmann»)<ref name="etymonline">[https://www.etymonline.com/word/Wicca «Wicca (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> er en moderne [[Paganisme|paganistisk]],<ref>[https://naob.no/ordbok/paganisme «paganisme»], ''NAOB''</ref> [[Synkretisme|synkretisk]],<ref>[https://naob.no/ordbok/synkretisme «synkretisme»], ''NAOB''</ref> jordsentrert [[religion]]. Den betraktes som en [[Nyreligiøsitet|nyreligiøs bevegelse]] av [[Religionsvitenskap|religionsforskere]], som utviklet seg fra [[Vesten|vestlig]] [[Esoterikk|esoterisme]] i [[England]] i løpet av første halvdel av [[1900-tallet]]. Den ble introdusert for offentligheten i 1954 av [[Gerald Gardner]], en pensjonert britisk embetsmann, med boken ''Witchcraft Today''.<ref>[https://wiccanrede.org/2016/10/review-witchcraft-today-60-years-on/ «Review: Witchcraft Today – 60 Years On»], ''Wicca Rede''</ref><ref name="etymonline"/> Som en nyreligiøs bevegelse støtter wicca seg på gamle [[Hedendom|hedenske]] og [[Golden Dawn|hermetiske]] motiver fra 1900-tallet for [[teologi]]ske og [[Ritual|rituelle]] formål. [[Doreen Valiente]] sluttet seg til Gardner på 1950-tallet, og bygde videre wiccas [[Liturgi|liturgiske]] tradisjon av tro, prinsipper og praksiser, formidlet gjennom publiserte bøker samt hemmelig skriftlig og muntlig lære gitt videre kun til innviede.


Mange varianter av religionen har vokst og utviklet seg over tid, assosiert med en rekke forskjellige avstamninger, [[sekt]]er og organisert trosretning, referert til som tradisjoner, hver med sin egen [[organisasjonsstruktur]] og [[Sentralisering|sentraliseringsnivå]]. Gitt dens bredt desentraliserte natur, oppstår uenigheter over grensene som definerer wicca. Noen tradisjoner, samlet referert til som British Traditional Wicca (BTW), følger strengt initieringslinjen til Gardner og anser wicca som spesifikk for lignende tradisjoner, unntatt nyere, [[Eklektisisme|eklektiske]] tradisjoner (som opptar gamle tanker for å skape nye).<ref>[https://naob.no/ordbok/eklektisisme «eklektisisme»], ''NAOB''</ref> Andre tradisjoner, også av religionsforskere, bruker wicca som et bredt begrep for en religion med trosretninger som er forskjellige på noen nøkkelpunkter, men som samtidig deler felles indre kjerne og praksis.
'''Wicca''' er en løst organisert [[Paganisme|paganistisk]] religion som baserer seg på [[heksekunst]]. Den første og mest kjente retningen, ''gardneriansk wicca'', ble grunnlagt av [[Gerald Gardner|Gerald Brosseau Gardner]] ([[1884]]&ndash;[[1964]]) i England i 1946. Gardner hevdet å ha blitt innviet i en overlevende heksereligion i [[1939]], men det regnes som mer sannsynlig at Gardner grunnla denne religionen selv. Gardner var innviet i ordenen O.T.O, som ble ledet av [[Aleister Crowley]], og Gardneriansk Wicca bygger på mange av ideene til Crowley. Mye av det skriftlige materialet tilskrives også Gardners prestinne, Doreen Valiente. En som tror på Wicca, er omtalt som en [[heks]], eller en wiccaner. Etikken for en heks i wicca er å komme i harmoni med naturen. Dette gjennomføres med ulike ritualer, som skjer i ein heksesirkel.


Wicca er typisk duoteistisk (tro på to guder),<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/duotheism duotheism], ''Wiktionary''</ref> og ærer både en [[gudinne]] og en [[gud]], tradisjonelt oppfattet som henholdsvis [[trippelgudinne]]n<ref>[https://neo-paganism.org/the-triple-goddess/ «The Triple Goddess»], ''Neo-Paganism''</ref> og [[den hornede gud]]en.<ref> Reagan, Romany (28. april 2020): [https://blackthornandstone.com/2020/04/23/who-is-the-horned-god-a-journey-from-ancient-deer-goddess-cult-to-pop-culture/ «Who Is the Horned God? A Journey from Ancient Deer Goddess Cult to Pop Culture»], ''Blackthorn & Stone''</ref> Disse gudene kan betraktes på en [[Henoteisme|henoteistisk]] måte,<ref>[https://naob.no/ordbok/henoteisme «henoteisme»], ''NAOB''</ref> som å ha mange forskjellige guddommelige aspekter som kan identifiseres med forskjellige hedenske guder fra forskjellige historiske gudeverdener. Av denne grunn blir de noen ganger referert til som «den store gudinnen» og «den store hornede guden», med den ærefulle «store» som betegner en personifisering som inneholder mange andre guddommer i deres egen natur. Disse to gudene blir noen ganger sett på som fasetter av en universell [[Panteisme|panteistisk]] guddommelighet (guddommen og verden er ett),<ref>[https://naob.no/ordbok/panteisme «panteisme»], ''NAOB''</ref> sett på som en upersonlig kraft snarere enn en personlig guddom. Andre tradisjoner fra wicca omfavner [[polyteisme]] (flere guder), panteisme, [[monisme]] og monoteisme basert på forestillingen om gudeinnen.<ref>Rountree, Kathryn (2006): «Goddess movement», Clarke, Peter B., red.: ''Encyclopedia of new religious movements''. London; New York: Routledge. ISBN 9-78-0-415-26707-6; s. 240–242.</ref><ref>Nicolae, Téa (januar 2023): [https://doi.org/10.1177%2F09667350221135089 «The Western Revival of Goddess Worship»], ''Feminist Theology''. '''31''' (2). SAGE Publications: 130–142. doi:[https://doi.org/10.1177%2F09667350221135089 10.1177/09667350221135089]. ISSN [https://search.worldcat.org/issn/1745-5189 1745-5189]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:254735598 254735598].</ref>
==Tradisjoner basert på wicca==
{{refforbedreavsnitt}}
Det er mange retninger innen Wicca, med mye variasjon både mellom retninger og fra individ til individ. De største retningene er Garderiansk Wicca, Alexandrisk Wicca, Tradisjonell Britisk Wicca, Keltisk Wicca, Dianasisk Wicca, Fearisk Wicca og Teutonisk Wicca.


Wicca-feiringer omfatter både [[månen]]s [[Månefase|sykluser]], kjent som ''esbater''<ref>''esbat'' et paktmøte eller ritual innenfor wicca på et annet tidspunkt enn innenfor årshjulet; jf. Farrar, Janet & Stewart (1984): ''The Witches' Way: Principles, Rituals and Beliefs of Modern Witchcraft''. Phoenix Publishing, Incorporated. ISBN 0-919345-71-9; s. 320</ref><ref>[https://en.wiktionary.org/w/index.php?title=esbat&oldid=50790706 «esbat»], ''Wiktionary''</ref> og vanligvis assosiert med den trippelgudinnen, sammen med solens sykluser, sesongbaserte festivaler kjent som sabbater (basert på årshjulet for sesongmessige festivaler)<ref>Harvey, Graham (1994): «The Roots of Pagan Ecology», ''Journal of Contemporary Religion''. '''9''' (3), s. 38–41. doi:[https://doi.org/10.1080%2F13537909408580720 10.1080/13537909408580720].</ref> og ofte assosiert med den hornede guden. På engelsk er ''Wiccan Rede'' et populært uttrykk for wiccamoral, ofte med hensyn til rituell utøvelse av [[magi]].<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/The_Wiccan_Rede «The Wiccan Rede»], ''Wikisource''</ref><ref>Mankey, Jason (3. oktober 2013): [https://www.patheos.com/blogs/panmankey/2013/10/redeofthewicca/ «The Rede of the Wicca»], ''Raise the Horns''. Patheos</ref>
Gardneriansk Wicca er en initiatorisk religion, det vil si at man må bli innviet av en som allerede er innviet. Den er til en viss grad hierarkisk: man opererer med 3-4 grader av innvielse, og bare de som har 2. grad eller høyere kan innvie nye. Ingen kan innvie noen til en høyere grad enn de selv besitter. Innvielsen skjer fra mann til kvinne og omvendt. Man innvies til heks og prest/prestinne. Alle som er innviet er således prester eller prestinner, og det forventes at man praktiserer alene, og hvis mulig i et [[coven]]. Ved innvielse skal den nye heksen skrive av en [[skyggebok]] som sies å være en overlevering av Gardners egen skyggebok. Enkelte gardnerianske coven har seremonier som blir praktisert i nakenhet. Dette er fordi man ønsker å komme så nær naturen som mulig. På samme måte er det mange som kun velger å gå barfot under ritualer.


== Definisjon ==
De fleste, hvis ikke alle, retninger innen Wicca stammer fra Gardneriansk Wicca på én eller annen måte. Den andre store retningen er Alexandrisk Wicca, som ble startet av Gardners elev, [[Alex Sanders]] ([[1926]]&ndash;[[1988]]). Alexandrisk Wicca er mer seremonirettet, og praktiserer vanligvis ikke nakenhet. Noen tradisjoner innen moderne Wicca bruker elementer fra både Alexandrisk og Gardneriansk Wicca.
Da wicca som religion først kom i offentlig oppmerksomhet, kalte dens tilhengere den vanligvis for ''witchcraft'', «hekseri».<ref name="Doyle_4">Doyle White 2016, s. 4.</ref><ref> Rountree (2015), s. 19.</ref> [[Gerald Gardner]] – mannen som ble sett på som «wiccas far» – omtalte den som «De vises håndverk», «hekseri» og «heksekulten» på [[1950-tallet]].<ref name="Doyle_188">Doyle White (2010), s. 188.</ref> Gardner trodde på teorien om at forfulgte hekser faktisk hadde vært tilhengere av en hedensk religion som hadde overlevd, men denne teorien har nå blitt bevist feil.<ref name="Hutton_121">Hutton (2017), s. 121.</ref> Som et navn på religionen utviklet wicca seg i [[Storbritannia]] i løpet av 1960-tallet.<ref name="Doyle_5">Doyle White (2016), s. 5.</ref> Den første dokumenterte bruken av navnet «wicca» var i 1962,<ref> Doyle White (2010), s. 191–192.</ref> og det ble deretter såpass populært at flere britiske utøvere grunnla et nyhetsbrev kalt ''The Wiccan'' i 1968.<ref> Doyle White (2010), s. 193.</ref>


Selv om det uttales annerledes, er det moderne engelske begrepet «wicca» lånt fra [[gammelengelsk]]e ''wicca'' [ˈwittʃɑ] og ''wicce'' [ˈwittʃe], hankjønns- og hunkjønnsbetegnelsen for henholdsvis heks, som ble brukt i [[Angelsaksere|angelsaksiske England i [[tidlig middelalder]].<ref> Morris (1969), s. 1548; Doyle White (2010), s. 187; Doyle White (2016), s. 4–5.</ref> Ved å ta denne betegnelsen i bruk i moderne tid, knyttet wicca-bevegelsen symbolsk til middelalderens førkristne fortid,[<ref>Doyle White (2010), s. 187.</ref> og vedtok en selvbetegnelse som ville være mindre kontroversiell enn «hekseri».<ref>Doyle White (2010), s. 195.</ref> Religionsviter og wicca-prestinne Joanne Pearson har bemerket at selv om «ordene ''witch'' (heks) og ''wicca'' er [[etymologi]]sk knyttet, […] brukes de til å understreke forskjellige ting i dag.»<ref> Pearson (2002b), s. 146.</ref>
Noen finner frem til at de ikke vil tilhøre ''en'' spesiell retning, og føler at det blir feil. Derfor plukker de litt fra alt og tar til seg det som de føler er det mest riktige, uansett hvor det måtte komme fra. Slike wiccanere kalles [[eklektiske]]. Mange eklektiske wiccanere velger å være isolerte, det vil si at de praktiserer religionen helt på egen hånd.


I tidlige kilder refererte «wicca» til hele religionen i stedet for til en spesifikk tradisjon.<ref> Doyle White (2010), s. 194.</ref> I de følgende tiårene begynte medlemmer av særskilte tradisjoner – de kjent som ''britisk tradisjonell wicca'' – å hevde at bare de skulle kalles ''wiccan'', og at andre tradisjoner ikke måtte bruke det.<ref> Doyle White (2010), s. 196–197; Doyle White (2016), s. 5.</ref> Fra slutten av 1980-tallet og utover ble det publisert forskjellige bøker som utbredte wicca og som igjen brukte den tidligere, bredere definisjonen av ordet.<ref> Doyle White (2010), s. 197–198.</ref> På 1980-tallet var det således to konkurrerende definisjoner av ordet «wicca» i bruk blant de hedenske og esoteriske samfunnene, den ene bred og inkluderende, den andre smal og ekskluderende.<ref name="Doyle_5"/> Blant lærde av hedenske studier er det den eldre, bredere, inkluderende betydningen som foretrekkes.<ref name="Doyle_5"/>
Til forskjell fra mange andre religioner sier ikke Wicca at det er den ene og eneste veien for alle, og driver ikke kampanjer mot andre religioners tradisjoner. Wicca oppfordrer den frie tanke, kreativitet, individualisme, og personlig, spirituell vekst. Det er en feiring av årstidenes syklus og av livet. Wicca oppfordrer til respekt for alt levende.


Ved siden av «wicca» kaller noen utøvere fortsatt religionen ''Witchcraft'' (hekseri, trolldom) eller bare ''the Craft'' (håndverket).<ref> Pearson (2001), s. 52; Doyle White (2016), s. 1–2.</ref> Å bruke ordet ''Witchcraft'' i denne sammenhengen kan føre til forvirring med andre, ikke-religiøse betydninger av ''Witchcraft'' så vel som andre religioner — som [[satanisme]] — hvor utøvere også noen ganger beskriver seg selv som «hekser» og bruker også en del av de samme symbolene, eksempelvis [[pentagram]].<ref name="Doyle_4"/> Et annet begrep som noen ganger brukes som et synonym for wicca er «hedensk hekseri»,<ref name="Doyle_4"/> selv om det også finnes andre former for moderne hedenskap — slik som typer germansk paganistisme eller særskilt [[åsatru]].<ref>Doyle White (2016), s. 4, 198.</ref> Fra 1990-tallet og framover begynte forskjellige wiccanere å beskrive seg selv som «tradisjonelle hekser», selv om dette begrepet også ble brukt av utøvere av andre magisk-religiøse tradisjoner, som nypagansk hekseri, trosforestillinger under [[new age]] som identifiserer seg med [[heks]]er, skjønt det er ikke klare grenser mellom disse.<ref>Doyle White (2016), s. 4, 198.</ref> I noen spillefilmer og populærkulturer, som TV-programmene ''[[Buffy, vampyrenes skrekk]]'' og ''[[Charmed]]'', har ordet «wicca» blitt brukt som et synonym for hekseri generelt, også for ikke-religiøse og ikke-hedenske former.<ref>Doyle White (2010), s. 199.</ref>
Selv om det guddommelige blir sett på som den eneste ene i wicca, ses det guddommelige selv som delt i to, mannlig og kvinnelig, Gudinne og Gud. Innenfor forskjellige coven og tradisjoner kan vektleggelsen på Guden og Gudinnen variere, men alle tradisjoner mener at for at det skal være en helhet i det guddommelige, må det omfatte både maskulint og feminint. Å tilbe bare en av disse aspektene vil skape ubalanse.

Men, det er også noen retning innen Wicca som bare tilber Gudinnen, og som mener at kun det kvinnelige er det viktige.

Alle hekser har en egen "skyggebok", eller Book of Shadows som det heter på engelsk. Dette er en slags dagbok, der man skriver inn formler, ritualer og lignende som en selv synes er viktig for sin egen heksekunst. De aller fleste tar mye inspirasjon, eller kopierer direkte, fra den originale boken som ble skrevet av Gerald Gardner da han levde.

== Gud og Gudinnen ==

Gudinnen er ofte beskrevet{{av hvem}} som trippel eller tredelt, og hennes aspekter som Jomfru, Mor og Vis kvinne eller Volve blir assosiert med månens aspekter: nyende, full og neende. Hun er kjent ved flere navn, som Aradia, Arianhrod, Bride/Brighid, Cerridwen, Diana, Frøya og Minerva. Hva navnet hennes er, er opp til den enkeltes heks sine preferanser, og hun er ofte oppkalt etter andre gudinner fra andre religioner, som for eksempel hinduismen, eller gamle greske/romerske, norønne eller egyptiske religioner.

Wicca og dets tilhørende hekser tilber både Gud og Gudinnen, på lik linje med hverandre, og de aller fleste retninger innen Wicca ser på de to guddomelige som likeverdige, og grunnen til at det er en opprettholdt balanse i verden.

For heksene er Guden et viktig bilde for å forstå menneskelig natur. Denne eldgamle guddom som er dyr, menneske og gud, symboliserer det som mennesker må strebe etter, harmoni mellom de tre aspektene av menneskets natur. Som Gudinnen er Guden tilbedt ved mange navn, som Herne, Cernunnos, Ra, Chuck, Jehova, Zevz og Karnayna, og, på lik linje med Gudinnen, er også han oppkalt etter andre guder, fra overnevnte religioner.


== Merkedager ==
== Merkedager ==


I Wicca æres gudene på åtte viktige fester eller [[Sabbat (wicca)|sabbater]] gjennom året.
I Wicca æres gudene på åtte viktige fester eller [[Sabbat (wicca)|sabbater]] (årshjulet) gjennom året.
De 4 store (merket i fet skrift) og de 4 små ([[jevndøgn]] og [[solverv]]):
De fire store (merket i fet skrift) og de fire små ([[jevndøgn]] og [[solverv]]):


* '''''[[Samhain]]''' ([[31. oktober]])''
* '''''[[Samhain]]''' ([[31. oktober]])''
Linje 45: Linje 35:
Gudene æres også månedlig på måneriter som kalles [[esbat]]er.
Gudene æres også månedlig på måneriter som kalles [[esbat]]er.


Wicca har ingen hellige skrifter. Wicca lever derimot etter [[The Wiccan Rede]], som har følgende læresetning: «Gjør hva du vil, så lenge det ikke skader deg selv eller andre». ([[engelsk|en]]:''An it harm none, do what ye will'')
Wicca har ingen hellige skrifter. Wicca lever derimot etter ''[[The Wiccan Rede]]'', som har følgende læresetning: ''An it harm none, do what ye will'', «Gjør hva du vil, så lenge det ikke skader deg selv eller andre».

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
== Litteratur ==
;Standard
*[[Gerald Gardner|Gardner, Gerald]]: ''Witchcraft today''
*Gardner, Gerald: ''The meaning of witchcraft''
*[[Gerald Gardner|Gardner, Gerald]] (2004): ''Witchcraft today'', Citadel , ISBN 978-0806525938
*Gardner, Gerald (2022): ''The Meaning of Witchcraft'', Weiser Books, ISBN 978-1578637898
*Holland, Eileen: ''The Wicca Handbook''
*Holland, Eileen (2008): ''The Wicca Handbook'', Weiser Books, ISBN 978-1578634385
*Crowley, Vivianne: Wicca: The Old Religion In the New Millennium
*Crowley, Vivianne (1997): ''Wicca: The Old Religion In the New Millennium'', Element, ISBN 978-0722532713

;Faglitteratur
* Doyle White, Ethan (2010): «The Meaning of "Wicca": A Study in Etymology, History and Pagan Politics», ''The Pomegranate: The International Journal of Pagan Studies''. '''12''' (2), s. 185–207. doi:[https://doi.org/10.1558%2Fpome.v12i2.185 10.1558/pome.v12i2.185]. ISSN [https://search.worldcat.org/issn/1528-0268 1528-0268]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:154160260 154160260].
* Doyle White, Ethan (2016): ''Wicca: History, Belief, and Community in Modern Pagan Witchcraft''. Brighton: Sussex Academic Press. ISBN 978-1-84519-754-4.
* Hutton, Ronald (2017): [https://archive.org/details/witchhistoryoffe0000hutt ''The Witch: A History of Fear, from Ancient Times to the Present'']. Yale University Press. doi:[https://doi.org/10.2307%2Fj.ctv1bzfpmr 10.2307/j.ctv1bzfpmr]. ISBN 9780300231243.
* Morris, William, red. (1969): ''The American Heritage Dictionary of the English Language''. New York: American Heritage Publishing. ISBN 0-395-09066-0; s. 1548.
* Rountree, Kathryn (2015): «Context is Everything: Plurality and Paradox in Contemporary European Paganisms», Rountree, Kathryn, red.: ''Contemporary Pagan and Native Faith Movements in Europe: Colonialist and Nationalist Impulses''. New York: Berghahn. ISBN 978-1-78238-646-9; s. 1–23.
* Pearson, Jo (2001): [https://www.jstor.org/stable/10.1525/nr.2001.5.1.52 «"Going Native in Reverse": The Insider as Researcher in British Wicca»], ''Nova Religio: The Journal of Alternative and Emergent Religions''. '''5''' (1), s. 52–63. doi:[https://doi.org/10.1525%2Fnr.2001.5.1.52 10.1525/nr.2001.5.1.52]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/10.1525/nr.2001.5.1.52 10.1525/nr.2001.5.1.52].


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20210303075454/https://wicca.no/ Wicca - heksenes religion], ''Wicca.no''. Arkivert fra [https://wicca.no/ originalen] 3. mars 2021
* [https://wicca.no/ wicca.no]
* [https://web.archive.org/web/20060330100922/http://www.forskning.no/Artikler/2006/mars/1141650573.25 Jakter på hekser] fra [[Forskning.no]]
* [https://web.archive.org/web/20060330100922/http://www.forskning.no/Artikler/2006/mars/1141650573.25 «Jakter på hekser»] fra [[Forskning.no]]
* [https://no.paganfederation.org Pagan Federation International - Norge - PFI Norge]
* [https://no.paganfederation.org Pagan Federation International - Norge - PFI Norge]

{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Siste sideversjon per 8. nov. 2024 kl. 22:02

Wicca-smykker, som viser et pentakle-kjede, en pentakle-ring og en torc, keltisk halsring. En pentakle brukes av mange tilhengere av Wicca. Pentakelen (pentagram i en sirkel) er vanligvis plassert på et wicca-alter for å hedre elementene og retningene.
Amerikansk wiccaprestinne, 2007
Et pentagram er et vanlig wicca-symbol

Wicca (fra gammelengelsk: wicca, «mannlig heks, trollmann, spåmann»)[1] er en moderne paganistisk,[2] synkretisk,[3] jordsentrert religion. Den betraktes som en nyreligiøs bevegelse av religionsforskere, som utviklet seg fra vestlig esoterisme i England i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Den ble introdusert for offentligheten i 1954 av Gerald Gardner, en pensjonert britisk embetsmann, med boken Witchcraft Today.[4][1] Som en nyreligiøs bevegelse støtter wicca seg på gamle hedenske og hermetiske motiver fra 1900-tallet for teologiske og rituelle formål. Doreen Valiente sluttet seg til Gardner på 1950-tallet, og bygde videre wiccas liturgiske tradisjon av tro, prinsipper og praksiser, formidlet gjennom publiserte bøker samt hemmelig skriftlig og muntlig lære gitt videre kun til innviede.

Mange varianter av religionen har vokst og utviklet seg over tid, assosiert med en rekke forskjellige avstamninger, sekter og organisert trosretning, referert til som tradisjoner, hver med sin egen organisasjonsstruktur og sentraliseringsnivå. Gitt dens bredt desentraliserte natur, oppstår uenigheter over grensene som definerer wicca. Noen tradisjoner, samlet referert til som British Traditional Wicca (BTW), følger strengt initieringslinjen til Gardner og anser wicca som spesifikk for lignende tradisjoner, unntatt nyere, eklektiske tradisjoner (som opptar gamle tanker for å skape nye).[5] Andre tradisjoner, også av religionsforskere, bruker wicca som et bredt begrep for en religion med trosretninger som er forskjellige på noen nøkkelpunkter, men som samtidig deler felles indre kjerne og praksis.

Wicca er typisk duoteistisk (tro på to guder),[6] og ærer både en gudinne og en gud, tradisjonelt oppfattet som henholdsvis trippelgudinnen[7] og den hornede guden.[8] Disse gudene kan betraktes på en henoteistisk måte,[9] som å ha mange forskjellige guddommelige aspekter som kan identifiseres med forskjellige hedenske guder fra forskjellige historiske gudeverdener. Av denne grunn blir de noen ganger referert til som «den store gudinnen» og «den store hornede guden», med den ærefulle «store» som betegner en personifisering som inneholder mange andre guddommer i deres egen natur. Disse to gudene blir noen ganger sett på som fasetter av en universell panteistisk guddommelighet (guddommen og verden er ett),[10] sett på som en upersonlig kraft snarere enn en personlig guddom. Andre tradisjoner fra wicca omfavner polyteisme (flere guder), panteisme, monisme og monoteisme basert på forestillingen om gudeinnen.[11][12]

Wicca-feiringer omfatter både månens sykluser, kjent som esbater[13][14] og vanligvis assosiert med den trippelgudinnen, sammen med solens sykluser, sesongbaserte festivaler kjent som sabbater (basert på årshjulet for sesongmessige festivaler)[15] og ofte assosiert med den hornede guden. På engelsk er Wiccan Rede et populært uttrykk for wiccamoral, ofte med hensyn til rituell utøvelse av magi.[16][17]

Definisjon

[rediger | rediger kilde]

Da wicca som religion først kom i offentlig oppmerksomhet, kalte dens tilhengere den vanligvis for witchcraft, «hekseri».[18][19] Gerald Gardner – mannen som ble sett på som «wiccas far» – omtalte den som «De vises håndverk», «hekseri» og «heksekulten» på 1950-tallet.[20] Gardner trodde på teorien om at forfulgte hekser faktisk hadde vært tilhengere av en hedensk religion som hadde overlevd, men denne teorien har nå blitt bevist feil.[21] Som et navn på religionen utviklet wicca seg i Storbritannia i løpet av 1960-tallet.[22] Den første dokumenterte bruken av navnet «wicca» var i 1962,[23] og det ble deretter såpass populært at flere britiske utøvere grunnla et nyhetsbrev kalt The Wiccan i 1968.[24]

Selv om det uttales annerledes, er det moderne engelske begrepet «wicca» lånt fra gammelengelske wicca [ˈwittʃɑ] og wicce [ˈwittʃe], hankjønns- og hunkjønnsbetegnelsen for henholdsvis heks, som ble brukt i [[Angelsaksere|angelsaksiske England i tidlig middelalder.[25] Ved å ta denne betegnelsen i bruk i moderne tid, knyttet wicca-bevegelsen symbolsk til middelalderens førkristne fortid,[[26] og vedtok en selvbetegnelse som ville være mindre kontroversiell enn «hekseri».[27] Religionsviter og wicca-prestinne Joanne Pearson har bemerket at selv om «ordene witch (heks) og wicca er etymologisk knyttet, […] brukes de til å understreke forskjellige ting i dag.»[28]

I tidlige kilder refererte «wicca» til hele religionen i stedet for til en spesifikk tradisjon.[29] I de følgende tiårene begynte medlemmer av særskilte tradisjoner – de kjent som britisk tradisjonell wicca – å hevde at bare de skulle kalles wiccan, og at andre tradisjoner ikke måtte bruke det.[30] Fra slutten av 1980-tallet og utover ble det publisert forskjellige bøker som utbredte wicca og som igjen brukte den tidligere, bredere definisjonen av ordet.[31] På 1980-tallet var det således to konkurrerende definisjoner av ordet «wicca» i bruk blant de hedenske og esoteriske samfunnene, den ene bred og inkluderende, den andre smal og ekskluderende.[22] Blant lærde av hedenske studier er det den eldre, bredere, inkluderende betydningen som foretrekkes.[22]

Ved siden av «wicca» kaller noen utøvere fortsatt religionen Witchcraft (hekseri, trolldom) eller bare the Craft (håndverket).[32] Å bruke ordet Witchcraft i denne sammenhengen kan føre til forvirring med andre, ikke-religiøse betydninger av Witchcraft så vel som andre religioner — som satanisme — hvor utøvere også noen ganger beskriver seg selv som «hekser» og bruker også en del av de samme symbolene, eksempelvis pentagram.[18] Et annet begrep som noen ganger brukes som et synonym for wicca er «hedensk hekseri»,[18] selv om det også finnes andre former for moderne hedenskap — slik som typer germansk paganistisme eller særskilt åsatru.[33] Fra 1990-tallet og framover begynte forskjellige wiccanere å beskrive seg selv som «tradisjonelle hekser», selv om dette begrepet også ble brukt av utøvere av andre magisk-religiøse tradisjoner, som nypagansk hekseri, trosforestillinger under new age som identifiserer seg med hekser, skjønt det er ikke klare grenser mellom disse.[34] I noen spillefilmer og populærkulturer, som TV-programmene Buffy, vampyrenes skrekk og Charmed, har ordet «wicca» blitt brukt som et synonym for hekseri generelt, også for ikke-religiøse og ikke-hedenske former.[35]

Merkedager

[rediger | rediger kilde]

I Wicca æres gudene på åtte viktige fester eller sabbater (årshjulet) gjennom året. De fire store (merket i fet skrift) og de fire små (jevndøgn og solverv):

Gudene æres også månedlig på måneriter som kalles esbater.

Wicca har ingen hellige skrifter. Wicca lever derimot etter The Wiccan Rede, som har følgende læresetning: An it harm none, do what ye will, «Gjør hva du vil, så lenge det ikke skader deg selv eller andre».

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Wicca (n.)», Online Etymology Dictionary
  2. ^ «paganisme», NAOB
  3. ^ «synkretisme», NAOB
  4. ^ «Review: Witchcraft Today – 60 Years On», Wicca Rede
  5. ^ «eklektisisme», NAOB
  6. ^ duotheism, Wiktionary
  7. ^ «The Triple Goddess», Neo-Paganism
  8. ^ Reagan, Romany (28. april 2020): «Who Is the Horned God? A Journey from Ancient Deer Goddess Cult to Pop Culture», Blackthorn & Stone
  9. ^ «henoteisme», NAOB
  10. ^ «panteisme», NAOB
  11. ^ Rountree, Kathryn (2006): «Goddess movement», Clarke, Peter B., red.: Encyclopedia of new religious movements. London; New York: Routledge. ISBN 9-78-0-415-26707-6; s. 240–242.
  12. ^ Nicolae, Téa (januar 2023): «The Western Revival of Goddess Worship», Feminist Theology. 31 (2). SAGE Publications: 130–142. doi:10.1177/09667350221135089. ISSN 1745-5189. S2CID 254735598.
  13. ^ esbat et paktmøte eller ritual innenfor wicca på et annet tidspunkt enn innenfor årshjulet; jf. Farrar, Janet & Stewart (1984): The Witches' Way: Principles, Rituals and Beliefs of Modern Witchcraft. Phoenix Publishing, Incorporated. ISBN 0-919345-71-9; s. 320
  14. ^ «esbat», Wiktionary
  15. ^ Harvey, Graham (1994): «The Roots of Pagan Ecology», Journal of Contemporary Religion. 9 (3), s. 38–41. doi:10.1080/13537909408580720.
  16. ^ «The Wiccan Rede», Wikisource
  17. ^ Mankey, Jason (3. oktober 2013): «The Rede of the Wicca», Raise the Horns. Patheos
  18. ^ a b c Doyle White 2016, s. 4.
  19. ^ Rountree (2015), s. 19.
  20. ^ Doyle White (2010), s. 188.
  21. ^ Hutton (2017), s. 121.
  22. ^ a b c Doyle White (2016), s. 5.
  23. ^ Doyle White (2010), s. 191–192.
  24. ^ Doyle White (2010), s. 193.
  25. ^ Morris (1969), s. 1548; Doyle White (2010), s. 187; Doyle White (2016), s. 4–5.
  26. ^ Doyle White (2010), s. 187.
  27. ^ Doyle White (2010), s. 195.
  28. ^ Pearson (2002b), s. 146.
  29. ^ Doyle White (2010), s. 194.
  30. ^ Doyle White (2010), s. 196–197; Doyle White (2016), s. 5.
  31. ^ Doyle White (2010), s. 197–198.
  32. ^ Pearson (2001), s. 52; Doyle White (2016), s. 1–2.
  33. ^ Doyle White (2016), s. 4, 198.
  34. ^ Doyle White (2016), s. 4, 198.
  35. ^ Doyle White (2010), s. 199.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Standard
Faglitteratur

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wicca&oldid=24786853»