Erkjennelsesteori: Forskjell mellom sideversjoner
m robot legger til: it:Gnoseologia |
mIngen redigeringsforklaring |
||
(34 mellomliggende versjoner av 23 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Erkjennelsesteori''' eller '''epistemologi''' (fra [[gresk]] ''επιστήμη'' (''[[episteme]]''), « |
'''Erkjennelsesteori''' eller '''epistemologi''' (fra [[gresk]] ''επιστήμη'' (''[[episteme]]''), «fornuft» og ''λόγος'' (''logos''), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse. |
||
Den er en av de [[filosofi]]ske grunndisiplinene der sentrale temaer er opphavet til og gyldigheten av vår [[kunnskap]]. Epistemologi kan også oversettes som sannhetskunnskap i betydningen sikker kunnskap. Tradisjonelt er det bare matematikk som kan betraktes som eksakt, men ifølge moderne [[fenomenologi]] kan alle vitenskaper fremstilles logisk og eksakt. |
Den er en av de [[filosofi]]ske grunndisiplinene der sentrale temaer er opphavet til og gyldigheten av vår [[kunnskap]]. Epistemologi kan også oversettes som sannhetskunnskap i betydningen sikker kunnskap. Tradisjonelt er det bare matematikk som kan betraktes som eksakt {{Citation needed|reason=Det er sannsynlig at av "tradisjonelt" refereres rasjonalisme her, selv om "matematikk" er ikke egentlig hva rasjonalistene mener av "a priori kunnskap"|date=February 2021}}, men ifølge moderne [[fenomenologi]] kan alle vitenskaper fremstilles logisk og eksakt. |
||
Den mest kjente erkjennelsesfilosofen er [[Descartes]] som først fremsatte bevis for vår eksistens. Han tvilte |
Den mest kjente erkjennelsesfilosofen er [[Descartes]] som først fremsatte bevis for vår eksistens. Han tvilte på at verden virkelig var slik som mennesket oppfattet den med sine sanser, og arbeidet seg fra tvil til det han kalte klar og sikker kunnskap gjennom tankeundersøkelser. «Je pense, donc je suis» – («Jeg tenker, altså er jeg», [[latin]]: «[[Cogito ergo sum]]»). Dette uttrykket kan utvides til alt vi har klare tanker om som bevis for vår eksistens. |
||
== Se også == |
== Se også == |
||
*[[Episteme]] |
* [[Episteme]] |
||
* [[Fenomenologi]] |
* [[Fenomenologi]] |
||
* [[Forklaringsmodell]] |
* [[Forklaringsmodell]] |
||
* [[Gettierproblemet]] |
|||
* [[Kognisjonsvitenskap]] |
* [[Kognisjonsvitenskap]] |
||
* [[Ontologi]] |
* [[Ontologi]] |
||
Linje 16: | Linje 15: | ||
* [[Vitenskapsteori]] |
* [[Vitenskapsteori]] |
||
* [[Antroposofi]] |
* [[Antroposofi]] |
||
== Litteratur == |
|||
* Peter D. Klein: [https://web.archive.org/web/20110517105302/http://www.rep.routledge.com/article/P059 «Epistemology»] i E. Craig (red.) ''[[Routledge Encyclopedia of Philosophy]]'', London 1998. |
|||
* {{SEP|http://plato.stanford.edu/entries/epistemology/|Epistemology|Matthias Steup}} |
|||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
* [http://www.filosofi.no/epist.html Epistemologi] |
* [https://web.archive.org/web/20051125030937/http://www.filosofi.no/epist.html Epistemologi], filosofi.no |
||
* {{IEP|http://www.iep.utm.edu/epistemo/|Epistemology|David A. Truncellito}} |
|||
⚫ | |||
⚫ | |||
{{Link AA|de}} |
|||
{{ |
{{Filosofi}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
|||
⚫ | |||
[[da:Erkendelsesteori]] |
|||
⚫ | |||
[[de:Erkenntnistheorie]] |
|||
[[fr:Théorie de la connaissance]] |
|||
[[it:Gnoseologia]] |
|||
[[nl:Kennistheorie]] |
|||
[[nn:Sannkjenningsteori]] |
|||
[[sh:Gnoseologija]] |
Siste sideversjon per 19. mar. 2024 kl. 13:16
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Den er en av de filosofiske grunndisiplinene der sentrale temaer er opphavet til og gyldigheten av vår kunnskap. Epistemologi kan også oversettes som sannhetskunnskap i betydningen sikker kunnskap. Tradisjonelt er det bare matematikk som kan betraktes som eksakt [trenger referanse], men ifølge moderne fenomenologi kan alle vitenskaper fremstilles logisk og eksakt.
Den mest kjente erkjennelsesfilosofen er Descartes som først fremsatte bevis for vår eksistens. Han tvilte på at verden virkelig var slik som mennesket oppfattet den med sine sanser, og arbeidet seg fra tvil til det han kalte klar og sikker kunnskap gjennom tankeundersøkelser. «Je pense, donc je suis» – («Jeg tenker, altså er jeg», latin: «Cogito ergo sum»). Dette uttrykket kan utvides til alt vi har klare tanker om som bevis for vår eksistens.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Episteme
- Fenomenologi
- Forklaringsmodell
- Kognisjonsvitenskap
- Ontologi
- Paradigme
- Realisme
- Vitenskapsteori
- Antroposofi
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Peter D. Klein: «Epistemology» i E. Craig (red.) Routledge Encyclopedia of Philosophy, London 1998.
- Matthias Steup: «Epistemology» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Epistemologi, filosofi.no
- David A. Truncellito: «Epistemology» i Internet Encyclopedia of Philosophy