Infeksjon: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Siste sideversjon per 23. mar. 2020 kl. 09:18

En infeksjon (fra latin inficere, «besmitte») er en betegnelse på når bakterier, parasitter, virus o.l. trenger inn i en organisme og begynner å formere seg. Inntrengeren drar nytte av bærerens (organismens) ressurser for å formere seg, vanligvis på bærerens bekostning. Inntrengeren, eller patogenet, forstyrrer bærerens funksjoner, som kan føre til kroniske sår, koldbrann, og i verste fall død. Bærerens reaksjon på infeksjonen er betennelse, eller inflammasjon. Det benyttes også medisiner mot infeksjoner. Eventuelle sykdommer som følge av dette, kalles infeksjonssykdommer.

Det utvikles ofte flere variasjoner av en infeksjon hos en bærer, men de fleste er harmløse. Det finnes imidlertid tilfeller som har gitt kroniske skader eller ført til død. Farlige infeksjoner er vanligvis utløst av virus, ikke bakterier. Av de vanligste farlige virusinfeksjoner, finnes blant annet meslinger, hepatitt, herpes og infeksiøs mononukleose (kyssesyke). Bakterier kan forårsake kroniske infeksjoner hos personer med diabetes, personer med redusert immunforsvar og røykere.

Diagnostisering

Å diagnostisere en varig infeksjon er vanskelig, i og med at det ikke finnes spesifikke tegn eller symptomer. Om der er mistanke om en infeksjon er blod, urin og sputum vanligvis det første som blir sjekket. Røntgen av brystet og analyser av avføringen benyttes også noen ganger for å finne infeksjonen. Om det er mistanke om hjerneinfeksjon er væske fra ryggmargen analysert.

Hos unger med cyanose, rask pusting, dårlig blodsirkulasjon eller purpura øker sjansen for en alvorlig infeksjon veldig.^[1]

Forløp

De fleste infeksjoner dør ut under betennelsen. Varige infeksjoner oppstår når organismen ikke klarer å rense kroppen for hovedinfeksjonen. Varige infeksjoner karakteriseres av langvarighet og tilbakefall hos bæreren. Enkelte virusinfeksjoner er umulige å bli kvitt når man først har fått det, blant andre herpes.

Behandling

Vurdering av infeksjonen er viktig for å avgjøre strategier mot utvikling av sykdom. Infeksjonsforløpet kan blir brutt mange steder under utviklingen. God hygiene, rent miljø og gode helsekunnskaper er viktige faktorer i brytelsen av forløpet. Vaksinasjon er også en måte å avverge infeksjonssykdom på.

Bakterieinfeksjoner er vanligvis behandlet med antibiotika. Hva slags antibiotika som benyttes og hvordan det injiseres avhenger av alvorlighet og type infeksjon. Alvorlige hjerneinfeksjoner behandles med intravenøs antibiotika. Noen ganger brukes flere antibiotikaer for å hindre at inntrengeren utvikler resistens og for å øke effekten. Antibiotikumet virker ved å sakne bakterieformeringen eller ved å drepe dem. Det finnes et mangfold av typer antibiotika, blant andre penicillin.

Se også

Referanser

^ Van den Bruel A, Haj-Hassan T, Thompson M, Buntinx F, Mant D (6. mars 2010). «Diagnostic value of clinical features at presentation to identify serious infection in children in developed countries: a systematic review». Lancet (på engelsk).

Eksterne lenker

Helsebibliotekets sider om infeksjon

[1] Van den Bruel A, Haj-Hassan T, Thompson M, Buntinx F, Mant D (6. mars 2010). «Diagnostic value of clinical features at presentation to identify serious infection in children in developed countries: a systematic review». Lancet (på engelsk).

[1]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+{{Refforbedre|dato=2018-10}}
-En '''infeksjon''' oppstår når [[bakterie]]r, [[parasitt]]er, [[virus]] o.l. trenger inn i en [[organisme]] og begynner å [[Formering|formere]] seg. Inntrengeren drar nytte av bærerens (organismens) ressurser for å formere seg, vanligvis på bærerens bekostning. Inntrengeren, eller [[Patogen|patogenet]] forstyrrer bærerens funksjoner, som kan føre til [[Kronisk sykdom|kroniske]] sår, [[koldbrann]], og i verste fall død. Bærerens reaksjon på infeksjonen er [[betennelse]], eller ''inflammasjon''. Det benyttes også medisiner mot infeksjoner. Eventuelle [[sykdom]]mer som følge av dette, kalles [[infeksjonssykdom]]mer.
+[[Fil:Felon (fingertip infection).jpg|mini|Mild infeksjon av [[finger]]tuppen. Ordet «infeksjon» brukes både om det at levende [[smittestoff]] trenger inn i en [[organisme]] og framkaller [[sykdom]], og om selve infeksjonssykdommen ([[betennelse]]n).]]
+[[Fil:Carbuncle on buttok.JPG|mini|[[Karbunkel]], en samling av [[abscess]] vanligvis fremkalt av en bakterieinfeksjon ([[gule stafylokokker]]), over [[rumpeball]]en til en diabetiker.]]
+En '''infeksjon''' (fra [[latin]] ''inficere'', «besmitte») er en betegnelse på når [[bakterie]]r, [[parasitt]]er, [[virus]] o.l. trenger inn i en [[organisme]] og begynner å [[Formering|formere]] seg. Inntrengeren drar nytte av bærerens (organismens) ressurser for å formere seg, vanligvis på bærerens bekostning. Inntrengeren, eller [[patogen]]et, forstyrrer bærerens funksjoner, som kan føre til [[Kronisk sykdom|kroniske]] sår, [[koldbrann]], og i verste fall død. Bærerens reaksjon på infeksjonen er [[betennelse]], eller ''inflammasjon''. Det benyttes også medisiner mot infeksjoner. Eventuelle [[sykdom]]mer som følge av dette, kalles [[infeksjonssykdom]]mer.
-Det utvikles ofte flere variasjoner av en infeksjon hos en bærer, men de fleste er harmløse. Det finnes imidlertid tilfeller som at gitt kroniske skader eller ført til død. Farlige infekjsoner er vanligvis utløst av [[virus]], ikke [[bakterier]]. Av de vanligste farlige virusinfeksjoner, finnes blant annet [[meslinger]], [[hepatitt]], [[herpes]] og [[infeksiøs mononukleose]] (kyssesyke). Bakterier kan forårsake kroniske infeksjoner hos personer med [[diabetes]], personer med redusert [[immunforsvar]] og [[Røyking (nytelsesmiddel)|røykere]].
+Det utvikles ofte flere variasjoner av en infeksjon hos en bærer, men de fleste er harmløse. Det finnes imidlertid tilfeller som har gitt kroniske skader eller ført til død. Farlige infeksjoner er vanligvis utløst av [[virus]], ikke [[bakterier]]. Av de vanligste farlige virusinfeksjoner, finnes blant annet [[meslinger]], [[hepatitt]], [[herpes]] og [[Mononukleose|infeksiøs mononukleose]] (kyssesyke). Bakterier kan forårsake kroniske infeksjoner hos personer med [[diabetes]], personer med redusert [[immunforsvar]] og [[Røyking (nytelsesmiddel)|røykere]].
+== Diagnostisering ==
+Å [[Diagnose|diagnostisere]] en varig infeksjon er vanskelig, i og med at det ikke finnes spesifikke tegn eller symptomer. Om der er mistanke om en infeksjon er [[blod]], [[urin]] og [[sputum]] vanligvis det første som blir sjekket. [[Røntgenbilde|Røntgen]] av brystet og analyser av avføringen benyttes også noen ganger for å finne infeksjonen. Om det er mistanke om hjerneinfeksjon er væske fra ryggmargen analysert.
+Hos [[Barn|unger]] med [[cyanose]], rask pusting, dårlig [[Sirkulasjonssystem|blodsirkulasjon]] eller [[purpura]] øker sjansen for en alvorlig infeksjon veldig.<ref>
+{{Kilde artikkel
+  | forfatter= Van den Bruel A, Haj-Hassan T, Thompson M, Buntinx F, Mant D
+  | tittel= Diagnostic value of clinical features at presentation to identify serious infection in children in developed countries: a systematic review
+  | publikasjon= Lancet
+  | språk= Engelsk
+  | dato= 6. mars 2010
+  | url= http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(09)62000-6/fulltext
+ }}</ref>
+== Forløp ==
+De fleste infeksjoner dør ut under betennelsen. Varige infeksjoner oppstår når organismen ikke klarer å rense kroppen for hovedinfeksjonen. Varige infeksjoner karakteriseres av langvarighet og tilbakefall hos bæreren. Enkelte virusinfeksjoner er umulige å bli kvitt når man først har fått det, blant andre herpes.
+== Behandling ==
+Vurdering av infeksjonen er viktig for å avgjøre strategier mot utvikling av [[sykdom]]. Infeksjonsforløpet kan blir brutt mange steder under utviklingen. God [[hygiene]], rent [[miljø]] og gode [[helse]]kunnskaper er viktige faktorer i brytelsen av forløpet. [[Vaksinasjon]] er også en måte å avverge infeksjonssykdom på.
+[[Bakterie]]infeksjoner er vanligvis behandlet med [[antibiotika]]. Hva slags antibiotika som benyttes og hvordan det [[injisere]]s avhenger av alvorlighet og type infeksjon. Alvorlige hjerneinfeksjoner behandles med [[Intravenøs terapi|intravenøs]] antibiotika. Noen ganger brukes flere antibiotikaer for å hindre at inntrengeren utvikler [[resistens]] og for å øke effekten. Antibiotikumet virker ved å sakne bakterieformeringen eller ved å drepe dem. Det finnes et mangfold av typer antibiotika, blant andre [[penicillin]].
 == Se også ==
@@ Linje 10: / Linje 34: @@
 * [[Virus]]
+== Referanser ==
-{{Helsenotis}}
+<references/>
+==Eksterne lenker==
-{{medisinstubb}}
+* [http://www.helsebiblioteket.no/Infeksjon  Helsebibliotekets sider om infeksjon]
-[[Kategori:Infeksjonssykdommer]]
+{{Helsenotis}}
+{{Autoritetsdata}}
+[[Kategori:Infeksjonssykdommer| ]]
-[[ar:عدوى]]
-[[ay:Añata]]
-[[bg:Инфекция]]
-[[ca:Infecció]]
-[[da:Infektion]]
-[[de:Infektion]]
-[[nv:Iiʼnótʼį́į́]]
-[[et:Infektsioon]]
-[[el:Λοίμωξη]]
-[[en:Infection]]
-[[es:Infección]]
-[[eo:Infekto]]
-[[eu:Infekzio]]
-[[hi:संक्रमण]]
-[[hr:Zaraza]]
-[[it:Infezione]]
-[[he:זיהום (רפואה)]]
-[[kn:ಸೋಂಕು]]
-[[ka:ინფექცია]]
-[[la:Contagio]]
-[[lv:Infekcija]]
-[[nl:Infectie]]
-[[ja:感染]]
-[[nn:Infeksjon]]
-[[pl:Zakażenie]]
-[[pt:Infecção]]
-[[ru:Инфекция]]
-[[simple:Infection]]
-[[fi:Infektio]]
-[[sv:Infektion]]
-[[tl:Pagkakahawa]]
-[[th:การติดเชื้อ]]
-[[uk:Інфекція]]
-[[yi:אינפעקציע]]
-[[zh:感染]]