Hopp til innhold

Gesalek: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Shauni (diskusjon | bidrag)
Autopatruljerte
55 766 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
hade -> hadde
 
(27 mellomliggende versjoner av 22 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi
'''Gesalek''' ([[Spansk språk|spansk]] ''Gesaleico'') var [[vestgoterne]]s konge fra [[507]] til [[511]]. Han var den uekte sønnen til [[Alarik II]]. Da Alarik ble drept i slag av [[frankerne]], var hans eneste legitime sønn, [[Amalarik]], et lite barn. Vestgoterne brukte ikke et system der den førstefødte overtok automatisk og valgte Gesalek til å styre. Han fortsatte krigen mot frankerne, men lyktes ikke og frankerne brant ned hans hovedstad i [[Toulouse]]. Etter at [[Narbonne]] falt til [[burgundere|burgunderne]], trakk Gesaleks vestgotere seg tilbake til [[den iberiske halvøy|Iberia]] og den [[østgoterne|østgotiske]] kongen [[Teoderik den store|Teoderik]] kom til hans assistanse.
|bilde=Gesaleico, rey de los Visigodos (Museo del Prado).jpg
|bildetekst= Gesalek, maleri av Patricio Patiño, ca. 1855
}}
'''Gesalek''' ([[gotisk]]: ''*Gaisalaiks'', «danser med spyd»;<ref>Kasperski, Robert (2017): «The Visigothic King Gesalic, Isidore’s Historia Gothorum and the Goths’ Wars against the Franks and the Burgundians in the Years 507–514», i: ''Kwartalnik Historyczny'', bind CXXIV, engelskspråklig utgave, nr. 1, s. 7-37</ref> [[spansk]]: ''Gesaleico''; død 512) var [[vestgoterne]]s konge fra [[507]] til [[511]]. Selv om han var den illegitime sønnen til [[Alarik II]] ble han valgt av vestgoterne som deres konge etter at Alarik ble drept i [[slaget ved Vouillé]] i 507 mot [[frankerne]]. Alariks eneste legitime sønn, [[Amalarik]], var bare et barn og var ikke istand til å styre på egen hånd.<ref>Wolfram, Herwig (1988): ''History of the Goths'', s. 309.</ref>


== Liv og virke ==
I [[511]] ble Gesalek jaget fra tronen av [[Ibbas]] og flyktet til [[Afrika]]. Han forsøkte å få hjelp av [[vandalene]] og østgoterne, uten hell. Til slutt satte han i gang en invasjon av Iberia fra [[Aquitaine|Aquitania]], men ble beseiret av Ibbas hær og drept på slutten av året. Teoderik fungerte som [[regent]] for Gesaleks halvbror, Amalarik, til han var gammel nok til å ta tronen.
Vestgoterne brukte ikke et system der den førstefødte overtok automatisk og valgte Gesalek til å styre. Innledningsvis hadde Gesalek fått støtte fra [[Teoderik den store]], mektige [[Østgotere|østgotiske]] konge over [[Italia]], og bestefar av unge Amalarik, men denne støtten ble gradvis erodert. Mellom 508 og 511 fikk Gesalek en betydningsfull vestgotisk adelsmann, Goiarik, henrettet.<ref name="Heather_232">Heather, Peter (1996): ''The Goths'', s. 232</ref> Gesaleks styre fikk et hardt tilbakeslag da [[burgunderne]], ledet av deres konge [[Gundobad]], som var alliert med frankerne, erobret og plyndret [[Narbonne]], som Gesalek hadde gjort til sin hovedstad. Gesalek flyktet til [[Barcelona]] hvor han ble værende inntil Teoderik den store avsatte ham.<ref>[[Isidor av Sevilla]]: ''Historia de regibus Gothorum, Vandalorum et Suevorum'', kapittel 37. I oversettelse: Donini, Guido & Ford, Gordon, B. (1970): ''Isidore of Seville's History of the Goths, Vandals, and Suevi'', andre revi. utg., Leiden: E.J. Brill, s. 18</ref> Teoderik tok over styret av det vestgotiske kongerike som regent for sitt barnebarn, og var regent i de neste femten årene. Han samlet inn skatt, utnevnte embetsmenn, og lignende plikter inntil Gesaliks halvbror Amalarik ble myndig og gammel nok til å styre selv.<ref name="Heather_232"/>

Fordrevet fra sin trone fant Gesalik tilflukt i [[Kartago]] i [[Nord-Afrika]] hos [[vandaler|vandalkongen]] [[Trasamund]]. Vandalkongen støttet hans sak, skaffet ham penger, men ingen soldater, og i 510 og 511 støttet vandalenes flåte Gesaliks invasjon av [[Hispania]]. Da Trasamund mottok strenge brev fra Teoderik med trussel om at han ville invadere Nord-Afrika om ikke vandalenes forstyrrelser av hans områder opphørte, trakk Trasamund sin støtte til Gesalek, og sendte gull og unnskyldninger til Teoderik.<ref>[[Cassiodorus]]: ''Variæ'', 5.43-4</ref><ref>Wolfram, Herwig (1988): ''History of the Goths'', s. 308.</ref>

Forlatt av Trasamund flyktet Gesalek til [[Aquitania]] hvor han ble værende et års tid. Historikeren Herwig Wolfram bemerker at selv om Aquitania hadde blitt erobret av frankerne som følge av slaget ved Vouille, var det tett befolket med vestgotere og pro-gotiske romere.<ref>Wolfram, Herwig (1988): ''History of the Goths'', overs. Thomas J. Dunlap, Berkeley: University of California, s. 245.</ref> Gesalek reiste enda en gang tilbake til Hispania med en hær, og ble da straks beseiret av Teoderiks hærfører Ibbas utenfor Barcelona. I henhold til [[Isidor av Sevilla]] så skjedde det ved tolvte [[milepæl]]. Selv om han klarte å rømme fra slagmarken, ble han tatt til fange etter å ha krysset elven [[Durance]] og ble deretter henrettet.<ref>Isidor av Sevilla, kapittel 38; i oversettelse av Donini & Ford, s. 18f</ref> Wolfram har forklart at Gesalek hadde spilt ut «sitt kort, burgunderne», men i en fotnote observerte han at «Isidor ikke har fortalt oss om det var burgundiske eller østgotiske vakter som fanget og drepte den uheldige vestgotiske konge».<ref>Wolfram, Herwig (1988): ''History of the Goths'', s. 245, s. 481 n. 615.</ref> Peter Heather har spekulert i om henrettelsen «antagelig var i [[513]].» <ref name="Heather_232"/>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Isidor av Sevilla]]: ''Historia de regibus Gothorum, Vandalorum et Suevorum'', kapittel 37.
* Donini, Guido & Ford, Gordon, B. (1970): ''Isidore of Seville's History of the Goths, Vandals, and Suevi'', andre revi. utg., Leiden: E.J. Brill.
* Kasperski, Robert (2017): «The Visigothic King Gesalic, Isidore’s Historia Gothorum and the Goths’ Wars against the Franks and the Burgundians in the Years 507–514», i: Kwartalnik Historyczny, bind CXXIV, engelskspråklig utgave, nr. 1.
* Heather, Peter (1996): ''The Goths'', Oxford: Blackwell.
* Wolfram, Herwig (1988): ''History of the Goths'', overs. Thomas J. Dunlap, Berkeley: University of California.

== Eksterne lenker ==
{{commons category|Gesaleico}}


{{Startboks}}
{{Startboks}}
Linje 8: Linje 30:


{{vestgotiske konger}}
{{vestgotiske konger}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Vestgotiske konger]]
[[Kategori:Vestgotiske konger]]

[[cs:Gesalich]]
[[de:Gesalech]]
[[en:Gesalec]]
[[es:Gesaleico]]
[[pt:Geserico]]

Siste sideversjon per 17. nov. 2019 kl. 10:48

Gesalek
Gesalek, maleri av Patricio Patiño, ca. 1855
Født5. århundreRediger på Wikidata
Død512Rediger på Wikidata
Bourgogne
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • List of Visigothic Kings (507–510) Rediger på Wikidata
FarAlarik II
SøskenAmalarik
Gesalek på Commons

Gesalek (gotisk: *Gaisalaiks, «danser med spyd»;[1] spansk: Gesaleico; død 512) var vestgoternes konge fra 507 til 511. Selv om han var den illegitime sønnen til Alarik II ble han valgt av vestgoterne som deres konge etter at Alarik ble drept i slaget ved Vouillé i 507 mot frankerne. Alariks eneste legitime sønn, Amalarik, var bare et barn og var ikke istand til å styre på egen hånd.[2]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Vestgoterne brukte ikke et system der den førstefødte overtok automatisk og valgte Gesalek til å styre. Innledningsvis hadde Gesalek fått støtte fra Teoderik den store, mektige østgotiske konge over Italia, og bestefar av unge Amalarik, men denne støtten ble gradvis erodert. Mellom 508 og 511 fikk Gesalek en betydningsfull vestgotisk adelsmann, Goiarik, henrettet.[3] Gesaleks styre fikk et hardt tilbakeslag da burgunderne, ledet av deres konge Gundobad, som var alliert med frankerne, erobret og plyndret Narbonne, som Gesalek hadde gjort til sin hovedstad. Gesalek flyktet til Barcelona hvor han ble værende inntil Teoderik den store avsatte ham.[4] Teoderik tok over styret av det vestgotiske kongerike som regent for sitt barnebarn, og var regent i de neste femten årene. Han samlet inn skatt, utnevnte embetsmenn, og lignende plikter inntil Gesaliks halvbror Amalarik ble myndig og gammel nok til å styre selv.[3]

Fordrevet fra sin trone fant Gesalik tilflukt i Kartago i Nord-Afrika hos vandalkongen Trasamund. Vandalkongen støttet hans sak, skaffet ham penger, men ingen soldater, og i 510 og 511 støttet vandalenes flåte Gesaliks invasjon av Hispania. Da Trasamund mottok strenge brev fra Teoderik med trussel om at han ville invadere Nord-Afrika om ikke vandalenes forstyrrelser av hans områder opphørte, trakk Trasamund sin støtte til Gesalek, og sendte gull og unnskyldninger til Teoderik.[5][6]

Forlatt av Trasamund flyktet Gesalek til Aquitania hvor han ble værende et års tid. Historikeren Herwig Wolfram bemerker at selv om Aquitania hadde blitt erobret av frankerne som følge av slaget ved Vouille, var det tett befolket med vestgotere og pro-gotiske romere.[7] Gesalek reiste enda en gang tilbake til Hispania med en hær, og ble da straks beseiret av Teoderiks hærfører Ibbas utenfor Barcelona. I henhold til Isidor av Sevilla så skjedde det ved tolvte milepæl. Selv om han klarte å rømme fra slagmarken, ble han tatt til fange etter å ha krysset elven Durance og ble deretter henrettet.[8] Wolfram har forklart at Gesalek hadde spilt ut «sitt kort, burgunderne», men i en fotnote observerte han at «Isidor ikke har fortalt oss om det var burgundiske eller østgotiske vakter som fanget og drepte den uheldige vestgotiske konge».[9] Peter Heather har spekulert i om henrettelsen «antagelig var i 513.» [3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kasperski, Robert (2017): «The Visigothic King Gesalic, Isidore’s Historia Gothorum and the Goths’ Wars against the Franks and the Burgundians in the Years 507–514», i: Kwartalnik Historyczny, bind CXXIV, engelskspråklig utgave, nr. 1, s. 7-37
  2. ^ Wolfram, Herwig (1988): History of the Goths, s. 309.
  3. ^ a b c Heather, Peter (1996): The Goths, s. 232
  4. ^ Isidor av Sevilla: Historia de regibus Gothorum, Vandalorum et Suevorum, kapittel 37. I oversettelse: Donini, Guido & Ford, Gordon, B. (1970): Isidore of Seville's History of the Goths, Vandals, and Suevi, andre revi. utg., Leiden: E.J. Brill, s. 18
  5. ^ Cassiodorus: Variæ, 5.43-4
  6. ^ Wolfram, Herwig (1988): History of the Goths, s. 308.
  7. ^ Wolfram, Herwig (1988): History of the Goths, overs. Thomas J. Dunlap, Berkeley: University of California, s. 245.
  8. ^ Isidor av Sevilla, kapittel 38; i oversettelse av Donini & Ford, s. 18f
  9. ^ Wolfram, Herwig (1988): History of the Goths, s. 245, s. 481 n. 615.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Isidor av Sevilla: Historia de regibus Gothorum, Vandalorum et Suevorum, kapittel 37.
  • Donini, Guido & Ford, Gordon, B. (1970): Isidore of Seville's History of the Goths, Vandals, and Suevi, andre revi. utg., Leiden: E.J. Brill.
  • Kasperski, Robert (2017): «The Visigothic King Gesalic, Isidore’s Historia Gothorum and the Goths’ Wars against the Franks and the Burgundians in the Years 507–514», i: Kwartalnik Historyczny, bind CXXIV, engelskspråklig utgave, nr. 1.
  • Heather, Peter (1996): The Goths, Oxford: Blackwell.
  • Wolfram, Herwig (1988): History of the Goths, overs. Thomas J. Dunlap, Berkeley: University of California.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Gesaleico – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Forgjenger  Vestgoternes konge
507–511 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gesalek&oldid=19934186»