mine
Norsk
redigerSubstantiv
redigermine m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- uttrykk, spesielt ansiktsyttrykk, som viser en persons sinnstemning e.l. - gjerne i en bestemt situasjon
- Barnet så med forventningsfull mine på det pyntede juletreet.
- Han gjorde ikke mine til å reise seg da en dame med krykker kom på bussen.
- våpen; eksplosiver som utløses av en tredjepart, ikke av den som har plassert dem
- for gruvedrift etc.; sted med mye av et metall; en åre
Faste uttrykk
rediger- [1] å gjøre gode miner til slett spill
- [1] uten å fortrekke en mine
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei mine | mina | miner | minene | (bokmål/nynorsk) |
mine | minen | miner | minene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigeruttrykk
våpen
Innen gruvedrift, sted med mye av et metall
Pronomen
redigermine
Referanser
rediger- «mine» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «mine» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Dansk
redigerSubstantiv
redigermine c
Synonymer
rediger- grube (betydning 3)
Pronomen
redigermine
- Flertall av min.
Engelsk
redigerPronomen
redigermine
Etymologi
rediger- Fra gammelengelsk mīn.
Substantiv
redigermine (flertall: mines)
Verb
redigermine (tredje person entall presens mines, presens partisipp mining, preteritum og perfektum partisipp mined)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Avledede termer
redigerUttale
rediger- Lyd: se også referanser.
Referanser
rediger- Cambridge Dictionary [1]
Rumensk
redigerPronomen
redigermine