Se også: jég

Pronomen

rediger

jeg

  1. første person, entall (subjektiv)
    Jeg liker mango
    Da jeg dro til Amerika

Andre former

rediger
  • eg (nynorsk)

Uttale

rediger
Lyd (Østlandsk bymål)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Etymologi

rediger

av urnorsk eka, parallellform (jak) til ek

Grammatikk

rediger
Personlig pronomen første person entall
Nominativ Akkusativ Eieform
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
eg meg min mi mitt mine (nynorsk)
jeg meg min mi mitt mine (bokmål/riksmål)

Refleksive pronomen, se seg


Oversettelser

rediger

Substantiv

rediger

jeg n (bokmål/riksmål)

  Opprydning: Denne siden trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wiktionary med å forbedre den.
Mangler som er blitt anført: flere(?)/klarere definisjoner. Samordning med eg
  1. ens karakter, personlighet
  2. metafysikk: egoet; seg selv
  3. taler eller forfatter refererer til seg selv alene

Andre former

rediger
  • eg (nynorsk)

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
jeg jeget jeger jegene (bokmål/riksmål)
jeg jeget jeg jega (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

rediger

ego

Eksempler

rediger
  • Snøhvits stemor var bare opptatt av sitt eget jeg
  • Det 20. århundret så begynnelsen av jegets tidsalder



Pronomen

rediger

jeg (objektivt og refleksivt mig, possessivt min)

  1. første person, entall (subjektiv); jeg

Etymologi

rediger

Av norrønt eka, parallellform (jak) til ek.

Se også

rediger

Substantiv

rediger

jeg n

  1. jeg