Viðareiði
Viðareiði (IPA: [ˈviːjaɹˌaijɪ], dansk: Viderejde) er den nordligste bygden på Færøyene. Den ligger på et eid på øya Viðoy, omkranset av høye fjell i nord og syd. Havklippen Enniberg er sogar øygruppens nordligste punkt. Viðareiði markedsføres ofte som en av de vakreste bygdene på Færøyene.[1] Herfra kan man se alle de seks øyene som går under samlebetegnelsen Norðoyar.
Viðareiði | |||
---|---|---|---|
Land | Danmark | ||
Autonomt område | Færøyene | ||
Landsdel | Norðoyar | ||
Kommune | Viðareiði | ||
Tidssone | WET (UTC+0) | ||
Befolkning | 354 (2021) | ||
Viðareiði 62°21′36″N 6°32′00″V | |||
Den 1. januar 2013 hadde Viðareiði 350 innbyggere.[2] Viðareiði er eneste bebyggelse i kommunen med samme navn. Bygden har veiforbindelse med Norðoyars regionale tyngdepunkt, Klaksvík, via en demning og et tunnelsystem.
Geografi
redigerNord for Viðareiði ligger det høyeste fjellet på Norðoyar og det tredje høyeste på Færøyene, Villingdalsfjall (844 moh.). Det ender ved nordkysten med Enniberg, Europas nest høyeste havklippe (754 m). Mot vest ser man fra Viðareiði de mektige nordspissene til Borðoy og Kunoy. Snur man seg 180 grader, ser man til de to østligste øyene, Fugloy og Svínoy. Syd for Viðareiði ligger Malinsfjall (751 moh.), som egner seg til bestigning i godt vær.
Historie
redigerEt sagn forteller at den første bebyggelsen på stedet stod oppe ved grenden Garður, muligens noe øst eller nedenfor dagens bebyggelse her. Dette kan i så fall spores tilbake til landnåmet på Færøyene i vikingtiden mellom år 800 og 1050. Ifølge Christian Matras forekommer stedsnavn som garður, «gård», ofte på de eldste delene av bygdene på Færøyene. Viðareiði er første gang nevnt skriftlig i Hundabrævið fra siste halvdel av 1300-tallet.[3]
På 1600-tallet ble den gamle kirken ødelagt i en storm. En del av kirkegården skal ha blitt skylt på havet, men kistene ble berget i Hvannasund og på nytt begravd på Viðareiði. Dagens Viðareiðis kirkja stammer fra 1892. Til den hører prestegården Ónagerði, som er av stor historisk betydning og vesentlig eldre enn dagens kirke. Ónagerði ble prestegård for hele prestegjeldet på Norðoyar i 1661. Kirkesølvet ble gitt i gave av den britiske regjeringen som takk til bygdefolket, etter at de reddet deler av mannskapet da briggen «Marwood» forliste øst for Viðareiði under en vinterstorm i 1847.
Samfunn
redigerDen fremste næringsveien i bygden er fiskeri, skipsfart og havbruk. Ellers finnes tjenesteytende bedrifter, dagligvarehandel og et hotell, Hotel Norð, i bygden. Det finnes også noen gårdsbruk. Mange fra Viðareiði dagpendler til eksempelvis Klaksvík for å arbeide.
Demografi
redigerViðareiði har en forholdsvis ung og jevnt voksende befolkning. Her følger en oversikt over utviklingen i folketallet:[2][4]
År | Folketall | År | Folketall |
---|---|---|---|
1960 | 224 | 1990 | 307 |
1966 | 202 | 1995 | 303 |
1970 | 226 | 2000 | 318 |
1977 | 242 | 2005 | 341 |
1983 | 275 | 2013 | 350 |
Kjente personer fra Viðareiði
rediger- Andrias Christian Evensen, prest, forfatter og politiker (SF)
- Anfinn Kallsberg, politiker (FF)
- Christian Matras, lingvist og forfatter
- Villi Sørensen, redaktør og politiker (JF)
- Beinta Broberg, prestekone. Forlegg til Jørgen-Frantz Jacobsens romanfigur «Barbara»
Referanser
rediger- ^ «Viðareiði» (på engelsk). Hotel Norð. Arkivert fra originalen 24. desember 2014. Besøkt 26. juli 2013.
- ^ a b «Fólkatalið 1. januar skift á býir/bygdir og kyn» (på færøysk). Hagstova Føroya. Arkivert fra originalen 26. februar 2012. Besøkt 15. juli 2013.
- ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (på færøysk). Arkivert fra originalen 15. juli 2015. Besøkt 15. juli 2013.
- ^ Kommununevndin (1998). Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (på færøysk). Tórshavn: Føroya landsstýri. s. 326–333. ISBN 99918-3-044-8. Arkivert fra originalen (PDF) 12. juni 2013. Besøkt 26. juli 2013.
Eksterne lenker
rediger- (en) Viðareiði – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Viðareiði – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «Viðareiði» (på dansk). faroeislands.dk.