Færøyenes geografi
Færøyenes geografi bærer preg av øyenes vulkanske opprinnelse og et vått og vindfullt klima med stor erosjon. Færøyene ligger på 62 grader nordlig bredde og 7 grader vestlig lengde i det nordlige Atlanterhavet. Færøyene ligger nord for Hebridene, nordvest for Shetland, vest for Norge og sørøst for Island.
| Færøyene | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| 62°00′N 06°47′V | |||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 1 399 km² 1 399 km² 0 km² | ||
| Høyder – Høyeste – Laveste | Slættaratindur 880 Atlanterhavet 0 m | ||
| Kystlinje | 1 117 km | ||
| Høyde o.h. | 880 meter | ||
| Klima | Subarktisk maritimt klima (Arktisk i noen av fjellene | ||
| Terreng | Ulendt og steinete med noen lave topper, klipper langs mesteparten av kystlinjen. Mange fjorder, med sterke tidevannsstrømmer i de smale passasjene mellom øyene | ||
| Naturressurser | Fiske, Hvalfangst, vannkraft, muligens olje og gassforekomster | ||
| Arealbruk – Dyrket mark – Annet | 2,14 % 97,86 % (2001 estimat) | ||
 Kart over Færøyene | |||
Øygruppen består av 18 øyer, 11 holmer og 750 skjær, og danner en triangelform. Færøyene har et samlet areal på 1 395,74 km². Fra Enniberg på Viðoy i nord til Sumbiarsteinur sør for Suðuroy måler øygruppen 118 km. Fra Gáadrangur vest for Mykines til Stapi øst for Fugloy er det 75 km. Den samlede kystlinjen er på 1 289 km.[1]
Særlig vestkysten er markant med sine høye, loddrette fuglefjell. Den gjennomsnittlige fjellhøyden er 300 m over havet. De ti høyeste fjellene ligger alle nordøst i øyriket. Det høyeste er Slættaratindur (880 moh.).[2] Enniberg (754 m) er Europas nest høyeste sjøklippe, etter Hornelen i Norge.
Lengste avstand til kysten er 5 km. De fleste bebyggelser ligger beskyttet på østkysten ved en bukt eller fjord, unntatt Fámjin og Sumba, som er beskyttet av vestlige skjær. Den lengste fjorden er Skálafjørður (14 km) på Eysturoy, etterfulgt av Gøtuvík (11 km) og Funningsfjørður (9,7 km).[3]
Det geografiske midtpunktet i øygruppen ligger ved Kaldbaksbotnur på Streymoy.[4]
Den klart største innsjøen er Sørvágsvatn (3,57 km²) på Vágar.[5] Sørvágsvatn drenerer i havet gjennom den 30 m høye Bøsdalafossur, som er fossen med størst vannføring i øyriket. Nest største innsjø er Fjallavatn (1,03 km²), dernest følger Sandsvatn (0,82 km²) og Toftavatn (0,51 km²). Ferskvann utgjør 0,5 % av øyenes flateinnhold.
Geografisk inndeling
redigerFærøyene er inndelt i 30 kommuner med omkring 120 byer og bygder. Tradisjonelt er også Færøyene inndelt i seks sysler (på færøysk sýslar), Norðoyar, Eysturoy, Streymoy, Vágar, Sandoy og Suðuroy. Syslene oppstod som tinglag i middelalderen. Hvert syssel har en sysselmann og tilhører et politidistrikt, som omfatter flere sysler. Syslene har ikke lenger noen administrativ funksjon utenfor politi- og sysselmannsetaten. Syslene brukes fortsatt i kjennetegn for skip. I mange politiske og administrative sammenhenger har Streymoy vært delt i Norðurstreymoy og Suðurstreymoy.
Syslene
redigerStreymoy er den folkerikeste øya med Færøyenes hovedstad Tórshavn, som med sin store havn, industri og kulturelle og administrative sentrum er Færøyenes sentrale midtpunkt. Vestmanna på Streymoys vestkyst er kjent for fiskerihavnen, vannkraftverket og båtturene ut til de nærliggende fuglefjellene. Saksun og Tjørnuvík i nord og Kirkjubøur og Velbastaður i sør er steder man som færøyturist kan besøke. Til Streymoy-regionen hører også øyene Nólsoy i øst, Hestur og Koltur i vest. Streymoy er forbundet med en bro over sundet Sundini med Færøernes nest største øy Eysturoy. Streymoy blir ofte delt inn i Norðurstreymoy og Suðurstreymoy.
Eysturoys metropol er kommunen Runavík og bygdene omkring den. Området er i stadig utvikling med nybygging og industri. Området sør for Runavík er velegnet til vandreturer. Øyens nest største by, Fuglafjørður, er kjent for sin naturskjønne beliggenhet og fiskeindustri. Leirvík var tidligere kjent for fergen til Klaksvík – som 29. april 2006 ble erstattet av Norðoyatunnilin – og restene av en vikingbosetting. Eiði er en vakkert beliggende bygd med en moderne fiskerihavn i nærheten av Færøyenes høyeste fjell Slættaratindur på 880 m. I de naturskjønne bygdene Gjógv, Elduvík og Funningur kan man fortsatt få en følelse av hvordan Færøyene så ut tidligere.
Sandoy sør for Streymoy ligner ikke de andre øyene. Fjellene her er ikke så høye og øya har mange fruktbare innmarker og mye landbruk. Til regionen hører Skúvoy og Stóra Dímun, en av de mest isolerte øyer i Europa.
Sandoys bygder:
Sandur, Skálavík, Skopun og Húsavík kommune med Dalur og Skarvanes.
Norðoyar (Nordøyene) er: Kalsoy, Kunoy, Borðoy, Viðoy, Svínoy og Fugloy. Klaksvík på Borðoy er med sine 5 000 innbyggere den nest største byen på Færøyene og en viktig industri- og havneby. Bygdene på Norðoyar er maleriske og naturskjønne. Bygdene på Norðoyar er:
- Kalsoy: Syðradalur, Húsar, Mikladalur og Trøllanes
- Kunoy: Haraldssund, Kunoy og Skarð
- Borðoy: Klaksvík, Ánir, Árnafjørður, Strond, Norðtoftir, Depil, Norðdepil, Skálatoftir og Múli.
- Viðoy: Hvannasund og Viðareiði.
- Svínoy: Svínoy bygd.
- Fugloy: Kirkja og Hattarvík.
Viðareiði, som er Færøyenes nordligste bygd, regnes blant Færøyenes vakreste. Den ligger i et 1,5 km bredt dalføre med høye fjell i nord og sør. Enniberg (754 m) ved Viðareiði er Europas nest høyeste havklippe.
Vágar har gjennom Vágartunnel hurtig forbindelse til Streymoy. Vágar har Færøyenes eneste lufthavn. Sandavágur, Miðvágur og Sørvágur er tre driftige bygder med en velutbygd fiskeindustri, havn og handelsliv. Bygdene Bøur og Gásadalur, har beholdt sitt opprinnelige utseende og er et yndet utfluktsmål.
Øya Mykines vest for Vágar er kjent for sin naturskjønnhet og det rike fuglelivet.
Suðuroy sør for Sandoy har to større havner beliggende i handelsbygdene Tvøroyri og Vágur, og en række små, idylliske bygder ved hav og fjord. Nevnt fra sør er disse Sumba, Víkarbyrgi, Akrar, Lopra, Porkeri, bygden Hov, Øravík, Fámjin, Froðba, Hvalba og Sandvík lengst mot nord. Lítla Dímun øst for Sandvík er kun bebodd av sauer og eies av et saueavlslag i Hvalba.
Det var på Suðuroy at Færøyenes moderne utvikling startet i ca. 1860. Suðuroy har et velutbygd veinett med lett adgang til flotte landskaper og høye fjell, som f.eks Beinisvørð nord for Sumba og Ásmundurstakkur vest for Sandvík.
Øyene
rediger
Færøyene består av 18 øyer:
- Borðoy. Den største av nordøyene, og arealet er ca. 95 km². Her ligger Færøyenes nest største tettsted, Klaksvík, som har ca. 5 000 innbyggere. Foruten Klaksvik er det 7 andre tettsteder på denne øya; Norðyri, Anir, Árnafjørður, Strond, Norðtoftir, Depil og Norðdepil.
- Eysturoy. Den nest største øya, og arealet er ca. 286,3 km². 10 586 innbyggere (2002). Tettsteder: Fuglafjørður i nord og området med kommunene Runavík og Nes
- Fugloy. En av de seks nordøyene, og arealet er ca. 11,2 km². 45 innbyggere (2002)
- Hestur. Hesturs areal er 6,1 km², og det bor 43 innbyggere på øya (2002).
- Kalsoy. En av de seks nordøyene, og et areal på ca. 30,9 km². 147 innbyggere (2002).
- Koltur. Areal på 2,5 km² og 2 innbyggere (2002)
- Kunoy. En av de seks nordøyene, og et areal på 35,5 km². 134 innbyggere (2002).
- Lítla Dímun. Den minste av øyene på Færøyene med et areal på mindre enn 1 km². Øya er den eneste som er ubebodd.
- Mykines. Den vestligste øya. Areal på 10,3 km² og 11 fastboende innbyggere (2004)
- Nólsoy. Areal på 10,3 km² og 268 innbyggere, som alle bor i tettstedet Nólsoy.
- Sandoy. Den femte største øya. Areal på 112,1 km² og 1393 innbyggere (2002)
- Skúvoy. Areal på 10 km² og 57 innbyggere.
- Stóra Dímun. Areal på 2,5 km² og 2 innbyggere.
- Streymoy. Færøyenes hovedøy med et areal på 373,5 km², og 21 500 innbyggere. Hovedstaden Tórshavn og tettstedet Vestmanna ligger på øya.
- Suðuroy. Færøyenes sørligste øy. Øya har et areal på 163,7 km² og en befolkning på 5 041 (2004).
- Svínoy. En av de seks nordøyene. Areal på 27,1 km² og 73 innbyggere (2004)
- Vágar. Den tredje største øya. Areal på 177,6 km² og 2 782 innbyggere (2002)
- Viðoy. Den nest største av de seks nordøyene. Areal på 41 km² og 617 innbyggere.
Byer
rediger12 384 innbyggere bor i hovedstaden, Tórshavn (19 649 i hele kommunen) på Streymoy, og 4 664 i den nest største byen, Klaksvík på Borðoy.
Liste over de fem største byene/tettstedene (1. januar 2009):
| Nr. | Navn | Innbyggere | Kommune |
|---|---|---|---|
| 1 | Tórshavn | 12 384 | Tórshavn |
| 2 | Klaksvík | 4 664 | Klaksvík |
| 3 | Hoyvík | 3 467 | Tórshavn |
| 4 | Argir | 1 908 | Tórshavn |
| 5 | Fuglafjørður | 1 532 | Fuglafjørður |
Klima
rediger
Færøyene har, til tross for at de ligger på høyere breddegrader, et subarktisk maritimt klima. Dette skyldes Golfstrømmen, som gir varme og gode forhold for fiske. Dette klimaet gir lange, milde, vindfulle vintre og korte, kjølige somre, med mye fuktighet i sør og vest. Det er oftere overskyet vær enn blå himmel på Færøyene, og tåke og kraftig vind er svært vanlig. Noen av fjellene kan sies å ha arktisk klima.
Den årlige gjennomsnittstemperaturen på Tórshavn er 6,7° og nedbørsnormalen er på 1435 mm.
Geografiske ytterpunkter
rediger- Nord: Enniberg, 62°29′,2 N
- Sør: Sumbiarsteinur, 61°21′,6 N
- Vest: Gáadrangur, 7°40′,1 W
- Øst: Stapi, 6°21′,5 W
- Høyeste punkt: Slættaratindur 880 moh
- Laveste punkt: Atlanterhavet 0 m
Referanser
rediger- ^ «Oyggjastøddir» (på færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 3. januar 2014.
- ^ «Fjøll í Føroyum flokkað eftir hædd» (på færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 23. desember 2018. Besøkt 3. januar 2014.
- ^ Kort & Matrikelstyrelsen (2001). Føroyar. Topografiskt Atlas 1:100 000 (på færøysk). København. ISBN 87-7866-010-6.
- ^ «Miðdepilin í Føroyum» (på færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 8. april 2016. Besøkt 3. januar 2014.
- ^ «Størstu vøtn» (på færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 27. januar 2016. Besøkt 3. januar 2014.
Se også
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Geography of the Faroe Islands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
På Commons finnes et atlas for Færøyene |
- (da) (de) (en) Færøyenes turistbyrås side for turister
- (en) (fo) Færøyenes turistbyrå