Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff
Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff (født 22. desember 1848 i Markowitz, død 25. september 1931 i Berlin) var en tysk klassisk filolog.
Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff | |||
---|---|---|---|
Født | 22. des. 1848[1][2][3][4] Markowice | ||
Død | 25. sep. 1931[1][2][3][4] (82 år) Berlin | ||
Beskjeftigelse | Klassisk filolog, universitetslærer, klassisk filolog, politiker, oversetter | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Ph.d. (1870) (doktorgradsveileder: Adolf Kirchhoff, Moriz Haupt, utdannet ved: Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin) habilitasjon (1875) (utdannet ved: Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin) | ||
Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Landesschule Pforta Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Søsken | Hugo von Wilamowitz-Moellendorff | ||
Barn | Tycho von Wilamowitz-Moellendorff | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Tyskland[5] | ||
Gravlagt | Polen | ||
Medlem av | 20 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Akademie gemeinnütziger Wissenschaften Det østerrikske vitenskapsakademiet Deutsches Archäologisches Institut Bayerische Akademie der Wissenschaften Göttingens vitenskapsakademi (1892–1897) (ordinær medlem) Det russiske vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Vetenskapsakademien Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1907–) (æresmedlem) Académie des inscriptions et belles-lettres (1910–1931) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[6] Det ungarske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale dei Lincei (1903–) (utanlandsk medlem) Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg Göttingens vitenskapsakademi (1897–1918) (utanlandsk medlem) Göttingens vitenskapsakademi (1918–) (æresmedlem) Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Society of Sciences in Lund Graeca | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Æresdoktor ved Humboldt-Universität zu Berlin (1910) Æresdoktor ved Universitetet i Genève (1927) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1905) Æresdoktor ved Universitetet i Oslo Adlerschild des Deutschen Reiches (1928) | ||
Wilamowitz ble ansett som en av sin tids fremste klassiske filologer og særskilt som en av de fineste, dypeste og mest mangesidige kjennere av gresk språk og litteratur, i særdeleshet poesi.
I det akademiske året 1915–1916 var han rektor ved Humboldt-universitetet.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerFamilien Wilamowitz-Moellendorff stammet fra generalfeltmarskalk Wichard von Möllendorff (1724–1816), som selv var barnløs og i høy alder adopterte de tre sønnene til den prøyssiske majoren Theodor von Wilamowitz. Hugo, Ottokar og Arnold bar fra 1815 dobbeltnavnet Wilamowitz-Moellendorf.
Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff var andre sønn av godseieren Arnold von Wilamowitz-Moellendorf (1813–1888) og Ulrike von Calbo (1820–1874). Han var bror av den senere overpresident i Posen-provinsen, Hugo von Wilamowitz-Moellendorf (1840–1905) og den senere major Georg Wichard von Wilamowitz-Moelledorf (1852–1910).
Han var gift med Maria Mommsen, datter av den store kjenner av romersk historie og nobelprisvinner Theodor Mommsen.
Studier
redigerEtter å ha tatt sin Abitur på den renommerte kostskolen Schulpforta i 1867, studerte Wilamowitz klassisk filologi ved universitetet i Bonn. I 1869 flyttet han til Berlin, der han tok doktorgraden i 1870.
Etter krigstjeneste i den fransk-prøyssiske krig dro han på studiereise til Italia og Hellas.
Akademisk karrière
redigerI 1876 ble han utnevnt til professor i klassisk filologi ved universitetet i Greifswald. I 1883 fulgte utnevnelsen til professor ved Georg-August-Universität i Göttingen. I det akademiske året 1891–1892 var han prorektor ved universitetet. Han ble også utnevnt til medlem av det kongelige vitenskapsakademiet i Göttingen.
I 1897 ble han professor ved Humboldt-universitetet i Berlin.
Wilamowitz var gjesteprofessor ved University of Oxford (1908) og Uppsala universitet (1912), og var bl.a. korresponderende medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (1909). I 1911 ble han utnevnt til æresdoktor ved Det Kgl. Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo).
Arbeider
redigerAv Wilamowitz' viktigste arbeider må nevnes
- Homerische Untersuchungen (1884),
- Isyllos von Epidauros (1886), med viktige metriske undersøkelser, samt
- Die Textgeschichte der griechischen Bukoliker (1906)
Alle utgitt i verket Philologische Untersuchungen, som han utgav sammen med A. Kiessling.
Med forkjærlighet har Wilamowitz behandlet det attiske drama, som i sin utgave av Evripides' Herakles, med utførlig innledning og kommentarer (1889; 2. opplag 1895), og i Einleitung in die griechische Tragödie (1910), der opprinnelse og utvikling av det greske dramaet settes i et nytt lys. Han utga en kritisk utgave av Aischylos' tragedier 1914, og i tilknytning til den, Aischylos. Interpretationen (samme år).
Videre har Wilmamowitz utgitt Bucolici graeci (1906), Callimachi hymni et epigrammata (1882, andre upplag 1897) samt behandlet Die Textgeschichte der griechischen Lyriker (1900). Sappho und Simonides. Untersuchungen über griechische Lyriker utkom 1913.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ulrich-von-Wilamowitz-Moellendorff, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Ulrich Wilamowitz-Moellendorff, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wilamowitz-moellendorff-ulrich[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KNAW Past Members, oppført som U. von Wilamowitz Moëllendorff, KNAW past member ID PE00003883, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI c9prsb2w0ncd20v, utgitt 26. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]