En skisse betyr vanligvis en kort plan, et utkast eller et foreløpig forslag. I billedkunsten er en skisse en enkel og raskt utført tegning som kan være en kladd eller et forlag til et mer forseggjort bilde. I arkitekturen kan ordet også brukes om den ferdige arkitekttegningen. I musikk er en skisse et forslag til en komposisjon, og i litteraturen en kortfattet skriftlig framstilling eller rask disposisjon.

Leonardo da Vincis raske utkast eller skisse til Madonna med barn og fruktfat er fra 1478
Karikaturtegneren Sems (Georges Goursat, 1863-1934) skisser av den franske poeten og dandyen Robert de Montesquiou fra 1891
Skissepregede frihåndstegninger av den franske kunstneren Charles Alexandre Lesueur fra 1831.

Å skissere noe kan bety å antyde hovedlinjene i en plan eller idé i korte trekk. Det kan også bety å risse opp linjer som grunnlag for en tegning, oftest med blyant eller penn.

Skisser i billedkunst

rediger

En mer inngående fortegning eller øvelse til et større arbeid eller til en detalj i et annet verk kalles i billedkunsten ofte en studie. Slike forberedende skisser og studier til kjente avdøde kunstnere har i ettertid ofte blitt vurdert som selvstendige kunstverker.

Fra og med renessansen deles tegnehåndverket og tegningen inn etter ferdighetsgraden:

  1. Pensiero – et løst idéutkast.
  2. Schizzo (skisse) – en mer utarbeidet figuruttegning.
  3. Studie (studie) – er detaljene angitt nærmere.
  4. Disegno (tegning) sammenfatter alle de tre forutgående gradene.

En rask, skissepreget tegning kan antyde en stemning eller situasjon og passer godt til illustrasjoner som vignetter i bøker og vitsetegninger.

   
Detaljert skisse, en såkalt studie, og et ferdig kobberstikk av Albrecht Dürers Ritter, Tod und Teufel fra 1513.
Susanna i badet av Pieter Lastman fra 1614, Rembrandts raske skisse av dette bildet fra 1634 og hans egen malte versjon av det samme motivet fra 1647.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger