Renessansen

tidsperiode og kulturell retning i Vest-Europa

Renessansen[a] er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia i 1350-årene med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca. Renessanse betyr gjenfødelse, og kommer fra det italienske ordet rinascimento, via det franske ordet renaissance. Det hentyder til gjenopplivingen av antikkens filosofi, kunst og kultur, til forskjell fra det som ble sett på som barbariet i den mørke middelalderen og gotikken i nord.

Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio.
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio.
Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur.
Damen med røyskatten (1490–1491) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani.

Gjenfødelse i Firenze

rediger

Tradisjonelt regner man med at renessansens frembrudd fant sted i Firenze, som på denne tida var en rik handels- og industriby basert på produksjon av ulltøyer og handelsforbindelser rundt hele Middelhavet. Fra slutten av 1300-tallet gikk kunst, arkitektur og filosofi nye veier, noe som førte til et brudd med tankegangen og tradisjonene som preget resten av middelalderens Europa. Innen filosofien begynte man å sette mennesket i stedet for Gud i sentrum av tankegangen, og dette banet veien for ideen om kunstens egenverdi og om renessansemannen med sine mange talenter. Mens litteraturen stort sett handlet om religiøse tema i middelalderen, vokser det frem en verdslig litteratur med politiske og filosofiske temaer. Innen bildende kunst og skulptur fjernet man seg fra normene, tradisjonene, stivheten og kirkens monopol som oppdragsgiver. I stedet for stive, gotiske helgenskulpturer med blikket vendt mot himmelen kom det naturlige menneskegjengivelser som Michelangelos David, i stedet for madonnaavbildninger kom Mona Lisas mystiske smil. Innen arkitekturen kastet man vrak på gotikkens spissbuer, i stedet etterstrebet man ro og harmoni inspirert av antikkens Hellas og Roma, som var en viktig periode på denne tiden. Vitenskapsmenn gjorde store framskritt innen astronomi, matematikk, naturfag og fysikk. Alle disse elementene bidro til en varig endring i Vest-Europa som senere spredde seg til resten av Europa.

En europeisk bevegelse

rediger

Fra Firenze spredte renessansens ideer seg ut over Italia i løpet av 1400-tallet, og nådde også Frankrike, England, Tyskland og Polen-Litauen. Også Ungarn opplevde en kulturell blomstring basert på renessansens ideer i tiårene før det osmanske angrepet i 1526. Sist nådde renessansens ideer til de fjerntliggende, nordiske landene og til Den iberiske halvøy. Et avgjørende fenomen som bante vei for renessansen i Europa, var reformasjonen, som fra ca. 1520 av gjorde ende på Den katolske kirkes makt over sinnene i store deler av Nord-Europa. Med den spanske og portugisiske erobringen av Amerika og deler av Asia og Afrika nådde renessansen kunst, ideer og idealer ut til større deler av verden.

Renessansens ideer er grunnleggende for Vest-Europas tankegang. Filosofien og litteraturen ble imidlertid preget av den økende religiøse fanatismen fra slutten av 1500-tallet av. Innen kunst og arkitektur ble renessanseidealenes ro og harmoni avløst av barokkens voldsomme energi og drama fra slutten av 1500-tallet av, først i Italia, senere i resten av Europa og Latin-Amerika.

De ortodokse og muslimske landene i Øst-Europa og på Balkan opplevde ikke denne kulturelle blomstringen. Dermed oppsto det et avgjørende skille mellom Øst- og Vest-Europa som ennå i dag har ganske stor betydning.

I Norge 1537–1650

rediger

Som et avsidesliggende land, med en økonomi i tilbakegang, og en politisk situasjon preget av avhengighet av Danmark, var Norge et sted hvor renessansen som europeisk kulturfenomen ankom seint. Først etter reformasjonen i 1537 ble kunst, filosofi og arkitektur preget av renessansens ideer. Landet fikk små, intellektuelle miljøer, som stavangerhumanistene (slik som Peder Claussøn Friis), bergenshumanistene (slik som Geble Pedersson og Absalon Pederssøn Beyer) og oslohumanistene (slik som Jens Nilssøn og Hallvard Gunnarssøn), og de få monumentale byggverkene som ble bygd, er preget av renessansens arkitektur. Eksempler på dette er Rosenkrantztårnet i Bergen og deler av Akershus festning i Oslo. Svært få kirker ble bygd i perioden, men det finnes eksempler på renessansepreget kirkekunst, som altertavler og malerier. Stilperioden varte imidlertid lengre, først etter 1650 fant kunstelementer fra barokken veien til Norge. Fredrikstad, som ble grunnlagt i 1567, regnes av mange som Norges første renessanseby.

Stavangerrenessansen i Stavanger og Rogaland på begynnelsen av 1600-tallet var en en del av barokken, og ikke renessansen, selv om navnet skulle tilsi det.

Arkitektur

rediger

I arkitekturen ønsket en å nytolke antikken. Den fikk en ny og enkel form preget av ro og verdighet.

Ungrenessansen – eller Quattrocento

rediger

Det italienske navnet på 1400-tallet er også navnet på ungrenessansen. Gotikken, som preget Europas middelalder, ble først utfordret i Firenze. En regner Filippo Brunelleschis Ospedale degli Innocenti eller på norsk hittebarnsherberge, bygget mellom 1419 og 1445, som den første renessansebygningen. Viktig er også Leon Battista Alberti, som blant annet sto for den nye fasaden på Santa Maria Novella-kirken. Brunelleschis kuppel på den ellers gotiske domkirken Santa Maria del Fiore er også et gjennombrudd for renessansearkitekturen. Et helhetlig eksempel på en kirke i ungrenessanse er San Lorenzo-kirken.

Høyrenessansen

rediger

Bramante er den viktigste eksponenten for høyrenessansens arkitektur, som ble til i tida 1500–1525. Blant hovedverkene er den lille Il tempietto og hovedskipet i Peterskirken.

Seinrenessansen

rediger

Seinrenessansen, fra 1525 fram mot 1600, preges av navn som Michelangelo og Andrea Palladio. Palladio tegnet harmoniske, formfullendte byggverk i Veneto-regionen, deriblant flere i Vicenza, og selve hovedverket er Villa Rotonda, en fullstendig symmetrisk villa utenfor Vicenza. Michelangelo bidro til fullføringen av Peterskirken.

Spansk og latinamerikansk renessanse

rediger

Spania, som i løpet av 1400-tallet jaget maurerne ut av Sør-Spania og etablerte kolonier i Amerika, var et land i fremgang. I de nyerobrede områdene ble det bygd katedraler, klostre og festningsverk, som ble preget av renessansen. Den spanske arkitekten Juan de Herrera, som ga navnet til stilvarianten herresco tegnet blant annet det strenge, monumentale klosteret i El Escorial, katedraler som i Jaen og Granada og kongeslott som det i Aranjuez. Blant renessansebyggverk i den nye verden finnes f.eks. Catedral Metropolitana i Mexico by og katedralen i Puebla.

Norsk renessansearkitektur

rediger

Rosenkrantztårnet i Bergen fra 1565 er et eksempel på renessansens festningsarkitektur. Ombyggingen av Akershus festning under Christian IV gjorde den til et typisk renessanseslott. Både Slottet Baroniet Rosendal og Austråttborgen fra 1660-årene viser at renessansen holdt seg lenge som kunstform i Norge.

Oppfinnere og oppdagere

rediger

Innen vitenskap har renessansen stor betydning den dag i dag.

Astronomi og verdensbilde

rediger

Kirkens dogmer om hvordan jorda og universet var utformet, ble utfordret av renessansens mange astronomer.

Oppdagelsesreisende

rediger

Teknisk framgang

rediger

Teknologien gjorde store framskritt i løpet av renessansen.

  • Johann Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten. Muligheten for å produsere bøker billigere og raskere gjorde at nye ideer innen filosofi, politikk og litteratur kunne bre seg raskere. Blant annet hadde boktrykkerkunsten stor betydning for reformasjonen.
  • Konseptuelt oppfant Leonardo da Vinci blant annet flygemaskinen, kranen, linsen, ubåten og fallskjermen[trenger referanse], men hans tegninger og skisser ble ikke kjent før på 1800-tallet.

Se også

rediger

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ fra fransk Renaissance, «gjenfødelse»

Eksterne lenker

rediger