Ryfast
Ryfast er et fergefritt veisamband mellom Ryfylke og Nord-Jæren. Første del, Ryfylketunnelen, ble åpnet for trafikk 30. desember 2019.[1] Resten av sambandet, Eiganestunnelen og Hundvågtunnelen, åpnet 22. april 2020 .[2]
| Ryfast | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Rogaland | ||
| Strekning | Rv. 13 (Rogaland) | ||
| Åpnet |
| ||
| Lengde | 14 459 m | ||
| Høydemeter | 389,4 muh. | ||
 1 = Eiganestunnelen 2 = Ryfylketunnelen 3 = Hundvågtunnelen Ryfast 59°01′53″N 5°48′54″Ø | |||
Prosjektet ble vedtatt av Stortinget 12. juni 2012, og påbegynt i november 2012. Byggestart var våren 2013, i hver ende av det lengste tunnelløpet henholdsvis på Solbakk i Strand kommune og på Hundvåg i Stavanger kommune.[3][4][5]
Ryfast er Norges dyreste tunnel å kjøre gjennom. Prisen for passering er pr 01.07.2024, kr 167 en vei. [6]
Ryfast erstattet ferjesambandet mellom Tau og Stavanger, og korter ned reisetiden på den aktuelle strekningen fra 50 til 25 - 30 minutter. Prosjektet består av tre tunnelløp, hvor løpet mellom Hundvåg og Stavanger sentrum har avlastet byens sentrum for store deler av gjennomgangstrafikken.
Bakgrunn og historikk
redigerRammene for prosjektet er lagt i «Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke 2002–2011». Tanken om et fast veisamband mellom Ryfylke og Jæren oppsto på 1970-tallet, da det kom opp et forslag kalt SOLSTA, hvor tunnelen skulle gå direkte mellom Tau og Stavanger sentrum. Senere gikk planene over til å bygge rørbru over Høgsfjorden. Konseptet med rørbru er en hul konstruksjon i stål og/eller betong med oppdrift nedsenket og forankret i havbunnen noen meter under havoverflaten. Med en slik løsning kan skipstrafikk passere uten hindring. I 1980- og 1990-årene ble det gjennomført flere utredninger for fjordkryssing i Rogaland med rørbru.
Som et ledd i å arbeide ut underlagsmateriell for ei beslutning om å godkjenne prosjektet ble det i 1995 og 1996 gjennomført forsknings- og utviklingsarbeid av Statens vegvesen i samarbeid med ei gruppe private firmaer. I 1998 gikk Fylkestinget i Rogaland inn for å realisere rørbruprosjektet. Prosjektet ble derimot ikke prioritert sentralt og i 1990-årene kom undersjøiske veitunneler som Rennfast- og Vigra–Ålesund-tunnelene. Dette bidro til at det ble utredet andre muligheter for ryfylkeforbindelsen, som undersjøisk veitunnel fra de tettbygde områdene Tau og Jørpeland i Strand kommune til Stavanger.
I november 2009 sa prosjektleder i Statens vegvesen, Tor Geir Espedal til Teknisk Ukeblad[7] at det er usikkert om prosjektets trafikktall holder mål. Men etter at en ny RTM-analyse ble publisert i mars 2010, viste det seg at trafikktallene er holdbare. Det ble derfor regnet som realistisk å operere med en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk på 4 000, som tidligere antatt.[8]
Prosjektets innhold
rediger
Statens vegvesens planer for Ryfast-realiseringen innebar utbygging av tre tunneler, i tillegg til utbedringer på Rv13 mellom Solbakk og Sand. Eiganestunnelen på E39 ble også innlemmet i prosjektet, og ble bygget som firefeltsvei og utvidelse av motorveien gjennom Stavanger frem til Tasta bydel.
Ryfylketunnelen
redigerDelprosjektet Ryfylketunnelen, tidligere kalt Solbakktunnelen, er 14,3 km lang, og er dermed verdens lengste undersjøiske veitunnel.[9] Tunnelen er dimensjonert for 10 000 kjøretøy per døgn, og er bygd med to løp og fire felt. Munningen på Ryfylkesiden er omkring 1 km nord for tettstedet Solbakk i Strand kommune. I Stavanger kommer Ryfylketunnelen opp i dagen på øya Hundvåg i Stavanger kommune.
Hundvågtunnelen
redigerDelprosjektet Hundvågtunnelen er tunnelen som går under Byfjorden mellom Hundvåg og Stavanger. Denne tunnelen skal i tillegg til å føre Ryfylke-trafikken videre mot Stavanger, også tjene som fastlandssamband sammen med Bybrua for øya Hundvåg. Denne tunnelen er omkring 4,5 km lang, og er den korteste i Ryfastforbindelsen. Tunnelen er dimensjonert for 20 000 kjøretøy per døgn. Dagsonen mellom Ryfylketunnelen og Hundvågtunnelen er mellom 250 og 300 meter lang, og der er det en stor rundkjøring med tilknytning til ny rundkjøring på Hundvåg ring.
Hundvågtunnelen dukker ned i to løp fra Hundvåg nord, men med ett felt hver vei. Fra Buøy/Hundvågkrossen kommer sørvendte ramper ned til Rv13 i tunnelen og legger seg sammen med de to løpene som kommer fra Hundvåg nord. Herfra går tunnelen i to løp og fire felt under fjorden, før den kobles sammen med den Eiganestunnelen/E39.
Arbeidet med Hundvågtunnelen ble påbegynt mai 2014 fra Buøy.[10]
Kollektivtransport
redigerBoreal skal kjøre busser i Ryfast fra og med 30. desember 2019. Sambandet blir delt i to ruter, hvor reisende må bytte buss på Solbakk Terminal for å reise videre til destinasjoner i Ryfylke. Hovedruten gjennom tunnelene skal ha avgang hver 15. minutt.[11]
Referanser
rediger- ^ «Kan bli gratis å kjøre i gigant-tunnelen». Motor (på norsk). 16. september 2019. Besøkt 16. september 2019.
- ^ «Tidligere bydelsutvalgsleder reagerer på at koronaviruset utsetter Eiganes- og Hundvågtunnelene på ubestemt tid». www.aftenbladet.no. Besøkt 17. mars 2020.
- ^ Ryfast: Ferjefritt mellom Nord-Jæren og Ryfylke og nytt fastlandssamband Hundvåg – Stavanger sentrum – Pressemelding fra Samferdselsdepartementet 11. mai 2012
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. oktober 2014. Besøkt 27. november 2012.
- ^ Journalist, Tor Dagfinn Dommersnes (6. november 2012). «Ryfast har kommet til byen». Aftenbladet (på norsk).
- ^ «Ryfast - Hva betaler du i bompenger?». Ferde.no (på norsk). Besøkt 19. oktober 2024.
- ^ «Ryfast kan utsettes i flere år». Tu.no (på norsk). 2. november 2009.
- ^ Dommersnes, Tor Dagfinn (15. mars 2010). «Ryfast-tallene holder vann». Aftenbladet (på norsk).
- ^ Tunnelen under den engelske kanal er 50,45 km lang, men er ingen veitunnel.
- ^ «Første spadestikk på siste tunnel». Statens vegvesen (på norsk nynorsk). 21. mai 2014.[død lenke]
- ^ «Boreal skal kjøre buss gjennom Ryfast». Boreal (på n). 3. august 2019.
Eksterne lenker
rediger- «Ryfast», fra Statens vegvesen