Ryfylke

Ryfylke er et distrikt i den nordøstlige del av Rogaland. Ryfylkes sørligste kommune er Strand og den nordligste er Sauda. Ryfylke omfatter også øykommunene sør i Boknafjorden. Tidligere hørte også Haugalandet til Ryfylke (Ryfylke fogderi). Rygjafylket var opprinnelig navnet på det meste av Rogaland i middelalderen. I dag er Ryfylke en av fire regioner i Rogaland. Geografisk domineres det av fjellområdet Ryfylkeheiene mot øst. Ryfylke inkludere også et område i Sandnes som heter Forsand. Forsand er historisk sett et område i Ryfylke.

Sauda Smelteverk er Nord-Europas største smelteverk, og ligger i byen Sauda lengst nord i Ryfylke.

Jørpeland i Strand kommune er regionsenter for søndre deler av Ryfylke og fikk bystatus i 1998.

Ryfylke består av de syv kommunene Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy, med et samlet areal på 4 546 km²^[1] og 33 908 innbyggere.^[2] Jørpeland og Sauda er de to byene i området.

Etymologi

Navnet Ryfylke kommer av ry,^{[trenger referanse]} som betyr rug og «fylke» som kommer av ordet folk. Rugifolket, det eneste norske stammefolket som er antatt å ha migrert ut av Skandinavia, bodde i området.^{[trenger referanse]}

Geografi

Den nordlige delen med kommunene Sauda og Suldal kalles Indre Ryfylke, mens de østlige delene i fjellandskapet over Strand og Hjelmeland kalles Ryfylkeheiene. Landskapet er veldig variert og representerer Norge i miniatyr med øyer og skjærgård, tradisjonelt kystlandskap, lavland, fjorder, vidder og høye fjelltopper.

Ryfylke har verdenskjente turistattraksjoner som Lysefjorden med Preikestolen og Kjerag.

Dialekter

Folk i Ryfylke snakker rogalandsk og kalles rogalendinger, i motsetning til for eksempel sunnhordlendinger fra Sunnhordland i Hordaland, som snakker sunnhordlandsdialekt. Dialekta varierer fra nord til sør, hvor folk i kommunene sør for Hjelmeland har en nærliggende stavangerdialekt, mens Vindafjord, Suldal og Sauda er mer nærliggende haugesundsdialekta. I Suldal forekommer det dialekter som kan minne om en blanding mellom stavanger- og haugesundsdialekt, særlig på Sand og sørover langs østsiden av Sandsfjorden. I Sauda er dialekta mindre rogalandspreget, da den er utvannet og blandet med dialekter fra andre steder i landet etter industrialiseringen på 1910-tallet. Vindafjord er nært tilknyttet Haugesund og Sunnhordland dialektmessig, mens Rennesøy og Kvitsøy ligger så nær Stavanger at ytterst få nyanser skiller dem fra stavangerdialekten.

Jørpelandsdialekten skiller seg særlig ut ved at ord som slutter på -e oftes uttales som en slags blanding mellom -a, -å og -ø. Eksempelvis kan uttalen av navnet Marthe høres ut som Martha, og Lise kan høres ut som Lisa. Dette kan tenkes å være påvirkning av det svenske språket, da det i forbindelse med Stålverket tidligere har bodd forholdsvis mange svensker på stedet.

Kommuner

Ryfylke består av 5 kommuner. I tillegg er tradisjonelt Forsand (i dag en del av Sandnes kommune), Finnøy og Rennesøy (begge i dag en dal av Stavanger kommune) en del av Ryfylke.

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall	Flatemål km²	Målform
1130	Strand kommune	Strand (kommune) Strand	Jørpeland	13 703	218,13	Nøytral
1133	Hjelmeland kommune	Hjelmeland Hjelmeland	Hjelmelandsvågen	2 643	1 088,82	Nynorsk
1134	Suldal kommune	Suldal Suldal	Sand	3 889	1 736,88	Nynorsk
1135	Sauda kommune	Sauda Sauda	Sauda	4 572	546,31	Nynorsk
1144	Kvitsøy kommune	Kvitsøy Kvitsøy	Ydstebøhavn	544	6,29	Nøytral

Administrative inndelinger

Hele distriktet hørte til det forhenværende fogderiet Ryfylke fogderi.
Hele distriktet hører til Sør-Vest politidistrikt.
Sauda og Suldal hører til Helse Fonna, de øvrige kommunene til Helse Stavanger.
Sauda og Suldal hører til Haugaland tingrett, Forsand til Jæren tingrett, Hjelmeland, Strand, Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy til Stavanger tingrett, alle i Gulating lagdømme.
Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy hører til Tungenes prosti, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda til Ryfylke prosti, begge i Stavanger bispedømme.
Regionrådet Ryfylke interkommunale samarbeid omfatter Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda kommuner.

Befolkningsutvikling

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Ryfylke i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.^[3]

Kommuner	1769	1801	1855	1900	1950	2001
Finnøy	1 327	1 628	2 957	2 522	3 057	2 833
Forsand	517	577	1 175	1 232	1 186	1 056
Hjelmeland	1 844	2 230	4 074	3 316	3 382	2 709
Kvitsøy	248	275	564	478	676	524
Rennesøy	848	942	1 925	1 768	2 369	3 234
Sauda	769	966	1 903	1 576	5 346	4 943
Strand	980	1 102	2 221	2 336	5 001	10 199
Suldal	2 355	2 967	6 056	5 624	4 568	3 981
Ryfylke	8 888	10 687	20 875	18 852	25 585	29 479

Tettsteder

Tettsteder i Ryfylke, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):^[4]

Jørpeland - 7 534 (Strand)
Sauda - 4 134 (Sauda)
Tau - 3 458 (Strand)
Sand - 1 203 (Suldal)
Vikevåg - 980 (Rennesøy)
Judaberg - 891 (Finnøy)
Østhusvik - 688 (Rennesøy)
Hjelmelandsvågen - 576 (Hjelmeland)
Askje - 610 (Rennesøy)
Forsand - 529 (Forsand)
Ydstebøhavn - 386 (Kvitsøy)

Jørpeland fikk bystatus av kommunen i 1998, Sauda i 1999.

Politikk

Stortingsvalgene 1906-1918

Ryfylke var en valgkrets i Stavanger amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.^[5] Ryfylke valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Ryfylke bestod av herredene Skjold, Vats, Vikedal, Nerstrand/Nedstrand, Sjernerø/Sjernarøy, Fister, Aardal, Hjelmeland, Jelsa, Erfjord fra 1915, Sand, Saude/Sauda og Suldal med rundt 17 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.^[6]^[7]

Valgresultat

Valgår	Venstre				Samlingspartiet				Socialistene		Andre
	1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		1. valgomgang
	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel
1906^[8]	1 162	55,8%			810	38,9%
1909^[9]	1 110	48,3%	1 918	48,2%	1 146(FV og H)	49,8%	2 059	51,7%
1912^[10]	1 954	59,8%			1 306(FV og H)	40,0%
1915^[11]	2 098	67,8%							71	2,3%	915(Uavhengig)	29,6%
1918^[12]	2 728	64,7%							226	5,4%	1 252(L)	29,7%

Stortingsrepresentanter

Periode	Representant	Parti	Vararepresentant
1907–1909	Landhandler Lars Rasmussen, Sand	Venstre	Gårdbruker Rasmus Jakobsen Hidle, Sjernerø
1910–1912	Utskiftingsformann og gårdbruker Lars Konrad Bjørnsen Jelsa, Jelsa	Frisinnede Venstre og Høyre	Gårdbruker O. O. Bjelland, Fister
1913–1915	Handelsmann Lars Rasmussen, Sand	Venstre	Gårdbruker Rasmus Jakobsen Hidle, Sjernerø
1916–1918	Gårdbruker Rasmus Jakobsen Hidle, Sjernerø	Venstre	Landbruksskolelærer Hans Jørgensen Aarstad, Nerstrand
1919–1921	Landbruksskolebestyrer Hans Jørgensen Aarstad, Nedstrand	Venstre	Gårdbruker A. Vashus, Suldal

Næringsliv

Foreningen Ryfylkealliansen jobber for å fremme identitet, bolyst og verdiskaping i Ryfylke gjennom langsiktig merkevarebygging.

Referanser

^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.
^ Statistisk sentralbyrå: Beregnet folkemengde i fylker og kommuner 31. desember 2016
^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

Eksterne lenker

[1] «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.

[2] Statistisk sentralbyrå: Beregnet folkemengde i fylker og kommuner 31. desember 2016

[3] SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.

[tettstedstall-4] «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.

[5] Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.

[6] Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.

[7] Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.

[8] «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[9] «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[10] «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[11] «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[12] «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]