Politikk
| Artikkelen inngår i serien om Politiske ideologier |
|---|
| Politikk |
Politikk[a] handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt. Politikk er den virksomhet innen et sosialt system som innebærer at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt. Begrepet politikk kan defineres både vidt og snevert. En vid definisjon innebærer at politikk er alle sosiale forhold som innebærer makt, styre og autoritet, mens en snever definisjon sier at politikk er offentlig beslutningsaktivitet og de rammene som leder individers og gruppers handlinger fram til offentlige vedtak.[1] I den snevre definisjonen avgrenses politikk til det som foregår gjennom de politiske institusjonene, som valg, lovgivning, pressgruppevirksomhet, regjeringsdannelser og statsstyre, mens den vide definisjonen også ser politikk i det som foregår innen private organisasjoner, nabolag, smågrupper, familier og parforhold, i den grad det har med makt, styre og autoritet å gjøre.
Spørsmålet om hvordan begrepet skal avgrenses er mer enn en ren akademisk øvelse. Tradisjonelt har det vært vanlig å avgrense politikk fra andre sosiale prosesser ved å vektlegge at politikk dreier seg om samfunnets offentlige mål- og middelvalg. En slik tilnærming har ofte vært blitt imøtegått fra deler av den politiske venstresiden, som for eksempel peker på at private bedrifters avgjørelser kan ha minst like stor, om ikke større, betydning for privatmenneskers liv. Feminister har på sin side ønsket å trekke inn den private sfære i det politiske. Valg av begrepsforståelse tilkjennegir her et perspektiv på forholdene og ingen ordvalg er helt nøytrale.
Sentrale begreper
redigerPolitisk myndighet/styresmakt
rediger- Utdypende artikkel: Politisk myndighet/styresmakt
En politisk styresmakt er en organisasjon som kan vedta og håndheve lover for et gitt territorium. En styresmakt er ofte inndelt i lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter (maktfordelingsprinsippet). Det finnes styresmakter i stater og kommuner.
Stat, nasjon, nasjonalisme
rediger- Utdypende artikler: Stat, Nasjon, Nasjonalisme
En stat er et sett institusjoner som innehar autoritet til å lage regler som styrer folket i ett eller flere samfunn og har indre og ytre suverenitet over et bestemt territorium. Ifølge Max Webers innflytelsesrike definisjon har en stat monopol på legitim bruk av fysiske tvangsmidler innen sitt territorium. En stat er mer enn en styresmakt, den er kombinasjonen av styresmaktene, befolkning og territorium.
En nasjon kan forstås som en gruppe mennesker som har en bevissthet om å utgjøre et kulturelt fellesskap, med tilknytning til et bestemt territorium, med en felles fortid og et felles prosjekt for framtida og som krever retten til nasjonal selvbestemmelse.
Det er vanlig å skille mellom et fransk, politisk og et tysk, etnsisk-kulturelt nasjonsbegrep, med røtter i henholdsvis opplysningstida og romantikken. Mens det franske har vært statsorientert, der nasjonen forstås som en statlig konstruksjon, har det tyske sett på nasjonen som noe som kom forut for staten. Den franske modellen oppfatter nasjonen som et moderne fenomen, et produkt av kulturell standardisering og assimilering fra statens side, mens den tyske ikke nødvendigvis har vært assosiert med noen bestemt stat, men snarere har tatt utgangspunkt i et allerede eksisterende kulturelt fellesskap. Dette har blant annet gitt seg utslag i at Frankrike har et mer inkluderende lovverk hva gjelder statsborgerskap enn hva har vært tilfelle i Tyskland.
Nasjonalisme er en politisk doktrine om uavhengighet og selvhevdelse for et nasjonalt fellesskap, en nasjon. Nasjonalismens mål for nasjonen kan være at den etablerer seg som selvstendig stat eller at den hevder sin suverenitet og sine interesser i konkurranse med andre stater og nasjoner.
Suverenitet
rediger- Utdypende artikkel: Suverenitet
Suverenitet er en eksklusiv rett til å utøve enerådende makt over en geografisk region eller en gruppe mennesker og innehas i folkerettslig forstand av en stat. Suverenitet refererer til den avgjørende kilden for autoritet i et samfunn, til den høyeste og endelige beslutningstager. En monark som hersker over en suveren nasjon benevnes iblant som Suverenen i den nasjonen, men fra opplysningstiden av ble det vanlig å kreve at suvereniteten skulle ligge hos folket.
Makt
rediger- Utdypende artikkel: Makt
Makt er definert som evnen til å nå sine mål, mot andres vilje og interesser. Desto mer man oppnår av sine egne mål på tvers av andres vilje og interesser, desto mer makt har man.
Autoritet og legitimitet
rediger- Utdypende artikkel: Autoritet
- Utdypende artikkel: Legitimitet
Autoritet er en maktform som kjennetegnes av at den oppfattes som rettmessig og legitim av de underordnede. Autoritet gjør det mulig å få gjennomført mål mot andres interesser uten at det skjer mot deres vilje.
Legitimitet er grunnlaget for autoritet; legitimitet gjelder altså den prosess eller det bånd som et sosialt system rettferdiggjøres gjennom av sine medlemmer, slik at de styrende gis rett til å utøve makt av de styrte. Når enigheten mellom de styrende og de styrte minsker, oppstår det en legitimitetskrise. Uten et visst minimum av legitimitet, og dermed autoritet, vil myndighetene kollapse i det lange løp.
Legitimitet må holdes adskilt fra legalitet. En handling kan være lovlig uten å bli ansett som legitim. Motsatt kan en handling bli oppfattet som legitim uten å være lovlig.
Politiske ideologier
redigerEn politisk ideologi er et helhetlig tankesett av politiske teorier om hvordan samfunnet bør styres. Spørsmål om hvordan samfunnet bør styres blir sett i lys av noen få grunnleggende ideer, og det må finnes en logisk sammenheng mellom disse. De fleste ideologier prøver å gi svar på sentrale spørsmål om hvordan samfunnet er og bør være, og hvilke politiske virkemidler man må bruke for å endre samfunnet etter ideologien.
Liberalisme
rediger- Utdypende artikkel: Liberalisme
Liberalisme er en ideologi med opprinnelse i opplysningstiden. Den opprinnelige liberalismen la vekt på å begrense den politiske makten og fremheve individets rettigheter.
I dag er det flere politiske retninger som kaller seg eller blir kalt liberalistiske, deriblant libertarianisme og sosialliberalisme. Dette spekteret av «underretninger» gjør at det er vanskelig å definere liberalismen veldig snevert. Det er dessuten slik at begrepet forstås forskjellig i forskjellige regioner og land. I USA er eksempelvis liberalisme en betegnelse som brukes om venstredreide personer og grupperinger, mens det i Europa oftest brukes om de grupperinger på den politiske høyreside som ønsker stor grad av økonomisk og personlig frihet.
Konservatisme
rediger- Utdypende artikkel: Konservatisme
Konservatisme er en samlebetegnelse for en rekke ideologiske eller politiske bevegelser som legger vekt på å bevare eksisterende verdier. Konservatismen bygger ikke på noe klart program på samme måte som sosialisme eller liberalisme, men kjennetegnes som pragmatisk innrettet. Et kjent motto for konservative er "forandre for å bevare". Den politiske konservatismen oppstod som motstand mot den franske revolusjon. Det finnes i dag en rekke retninger og tendenser innen konservatismen, som nasjonalkonservatisme, kristeligkonservatisme, sosialkonservatisme, verdikonservatisme og liberalkonservatisme. Overgangene mellom disse kan være flytende. I løpet av det sene 19. århundre og hele det 20. århundre var motstanden mot sosialisme og kommunisme grunnleggende for konservatismen. Ofte falt her konservative og liberale interesser sammen.
Edmund Burke regnes som en av de fremste konservative teoretikere.
Sosialisme
rediger- Utdypende artikkel: Sosialisme
Sosialisme er en politisk ideologi som vektlegger ønsket om økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene. Tilhengere av sosialismen ser økt statlig engasjement i samfunnet som et virkemiddel til å oppnå rettferdighet. Sosialismen fremmer et optimistisk syn på muligheten for politisk styring av økonomien, men har en negativ holdning til private næringsinteresser og profittmotiver. Tilhengere av sosialismen har i motsetning til tilhengere av kapitalismen og liberalismen et negativt syn på frie markeder, ettersom de anser dem for å skape uholdbare skiller mellom rike og fattige.
Sosialisme er en bred samlebetegnelse på en rekke ideologier på venstresiden av den politiske høyre-venstre-aksen. Alt fra kommunister på ytterste venstre til sosialdemokrater identifiserer seg med sosialismen som overordnet ideologi. Betegnelsen sosialisme har også vært populær blant enkelte afrikanske nasjonalistiske grupperinger. Mange vil merke seg at enkelte fascistiske grupperinger har brukt denne betegnelsen, blant annet nazistene. De har da imidlertid lagt noe ganske annet i betegnelsen enn hva de andre gruppene har gjort.
Nazisme og fascisme
rediger- Utdypende artikler: Nasjonalsosialisme, Fascisme
Nazismen, eller nasjonalsosialismen som var bevegelsens fulle navn, er en politisk ideologi utviklet i Tyskland etter den første verdenskrig. Nazismen var i utgangspunktet en nasjonalistisk og rasistisk ideologi for tyskere. Den hadde sterke ekspansive trekk; tyskerne skulle sikres livsrom ved at store områder i øst skulle erobres og koloniseres. Nazisme var mot så vel liberalismen og demokratiet, som marxismen og klassekamp.
Fascismen var en slags italiensk variant av nazismen, men skilte seg likevel fra denne på en del områder. Fascismen var primært en økonomisk og politisk doktrine sentrert rundt ideen om staten som nasjonens og sivilisasjonens bærende enhet; den manglet imidlertid nazismens fokus på rasen. Selv om nazistene kopierte mange av de politiske metodene og organisasjonsformene som fascistene hadde utviklet før dem, så de ikke på disse som en verdi i seg selv – men som et middel for å sikre det tyske folk livsrom og bevare den "ariske rase" Mussolini selv var ingen rasist, og la ikke skjul på sin forakt for den tyske rasismen. Dette gjaldt også Mosley i England, som med jevne mellomrom utviste folk med anti-semittistiske og rasistiske holdninger fra partiet.
Anarkisme
rediger- Utdypende artikkel: Anarkisme
Anarkisme er en politisk og filosofisk bevegelse som går inn for å fjerne, eller i stor grad minske, alle former for maktstrukturer. Begrepet anarki blir ofte brukt nedsettende om tilstander preget av lovløshet, uregjerlighet eller kaos. Disse koblingene blir avvist av tilhengere av anarkismen. De oppfatter snarere anarki som en tilstand hvor folk lever i samfunn og styrer seg selv, uten hierarkisk organisasjon, politisk, administrativt og økonomisk, altså styring basert på horisontal organisering.
Feminisme
rediger- Utdypende artikkel: Feminisme
Feminisme er en sammensatt samling av sosiale teorier som særlig tar opp kvinners sosiale, politiske og økonomiske situasjon. Som sosial bevegelse fokuserer feminismen særlig på å avgrense eller fjerne kjønnsdiskriminering, og å fremme kvinners rettigheter og interesser i samfunnet.
Se også
redigerFotnoter
redigerReferanser
rediger- ^ www.ub.uio.no. «Politisk nøkkel» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. juni 2007.
