Pinturicchio
Pinturicchio, egentlig Bernardino di Betto Biagio (født 1454 i Perugia i Italia; død 11. desember 1513 i Siena), var en italiensk renessansemaler. Hans freesker er fargesterke og rikt ornamenterte.
| Pinturicchio | |||
|---|---|---|---|
 Selvportett, i Spello | |||
| Født | 1454[1][2][3][4] Perugia[2][4][3] | ||
| Død | 11. des. 1513[5][3][6][7] Siena[4][3] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, miniatyrmaler, tegner | ||
| Nasjonalitet | Signoria di Perugia | ||
Tilnavnet Pinturicchio («den lille maleren») kommer fra hans lille kroppsstørrelse. Han signerte også selv noen av sine verker med dette navn.
Liv og verk
redigerBakgrunn
redigerBernardino di Betto Biagio var sønn av Benedetto eller Betto di Blagio, i Perugia.
Lærling
redigerPinturicchio begynte sin kunstnerbane som lærling under Benedetto Bonfigli og likeså i verkstedet hos Fiorenzo di Lorenzo. Han ble ifølge Giorgio Vasari også påvirket av Perugino, som han var assistent for mens de fra 1481 til 1483 medvirket ved utsmykningen av det sixtinske kapell.
Karriere
redigerForuten i Perugia og Roma arbeidet Pinturicchio i Orvieto, Spoleto, Spello og Siena, der han i 1502 bosatte seg. Fra 1502-1508 dekorerte han Bibliteca Piccolomini i Siena med malerier, blant annet «Aeneas Piccolomini presenterer Eleonora av Portugal for keiser Fredrik III».
Pinturicchio arbeidet først og fremst som freskomaler, men etterlot seg også religiøse historiemalerier og portretter. Han malte med en behagelig, berettende, dekorativ stil, uten dramatiske elementer. Hans farger har en intens lyskraft. Som en av de italienske renessansens første malere innførte han antikkens groteskornamentikk.
For pave Alexander VIs regning dekorerte Pinturicchio en praktbolig i Vatikanpalasset, Appartamento Borgia.
Cappella Bufalini; I kirken Santa Maria in Aracoeli i Roma smykket Pinturicchio fra 1487-1489 Capella Bufalini med fresker av scener fra den hellige Bernardinus liv. Helgenen hadde forsonet familiene Bufalini og Baglione med hverandre, og for å stadfeste minnet av denne hendelsen, ba advokaten Niccolò Bufalini Pinturicchio om å male familiekapellets vegger. En av de imponerende freskene er «Den hellige Bernardinus begravelse» (se bilde). Men sin fargeprakt anses disse freskene å være blant de vakreste i Roma.
Referanser
rediger- ^ Lives of the Most Excellent Painters, Sculptors, and Architects, Giorgio Vasari, books.google.it, besøkt 22. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som BERNARDINO di Betto, detto il Pinturicchio, Dizionario biografico degli italiani bernardino-di-betto-detto-il-pinturicchio, utgitt 1967, besøkt 22. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Autorités BnF, BNF-ID 134973448, besøkt 22. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c OPAC SBN, SBN-identifikator VIAV087298, besøkt 22. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pinturicchio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pinturicchio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6p26z5t, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- (en) Pinturicchio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons