Wikipedia

Oslo Pride

årlig pridefestival i Oslo
Denne artikkelen omhandler et bestemt arrangement i Oslo. For det videre begrepet, se LHBT pride.

Oslo Pride er en festival og kulturarrangement i Oslo som arrangeres i siste halvdel av juni hvert år. Festivalen er for alle mennesker som støtter eller føler tilknytning til LGBTI+-bevegelsen, det vil si lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersex-personer.

Oslo Pride
StedOslo sentrum
TidspunktSiste halvdel av juni hvert år
Grunnlagt1982
Tidligere navnHomodagene (1982–1993)
Skeive dager (1994–2013)
TypePrideparade, årlig hendelse
ArrangørFri Oslo og Viken
GenrePridefestival
Nettstedhttps://www.oslopride.no

Festivalen arrangeres av Fri Oslo og Viken og er Norges største pridefestival med rundt 450 000 besøkende og deltakere i løpet av de ti dagene festivalen arrangeres. Programmet omfatter seminarer, filmfestivaler, konserter, kunstutstillinger, show, politiske debatter og et festivalområde i Spikersuppa. Det største og mest synlige enkeltarrangementet er Prideparaden som arrangeres på festivalens avslutningsdag. De siste årene har paraden samlet rundt 50 000 deltakere.

Om festivalen

rediger

Festivalens historie går tilbake til 27. juni 1974, da en gruppe skeive arrangerte den første offentlige markeringen av Stonewall-opprøret. Markeringen samlet 250 personer på Universitetsplassen i Oslo.[1] Det første offisielle arrangementet med parade fant sted i 1982, og siden har festivalen vokst i omfang. I løpet av 1990-årene ble festivalen utvidet til ti dager – med seminarer, foredrag, debatter, konserter og fester på ulike steder i Oslo.

Oslo Pride består av Pride Park, Pride House, Mini Pride, Prideparaden og Oslo Pride Business Forum. Pride Park er festivalens hovedbase, og bygges på Kontraskjæret. Parken inneholder 4 scener (Hovedscenen, BamseScenen, Kulturscenen og Studio 72), barer, spisesteder og stands fra ulike interesseorganisasjoner og partnere av Oslo Pride. Parken ble flyttet til Kontraskjæret i 2023 for å utvide både publikumskapasiteten og festivalens innhold [2]. I 2024 flyttet Parken midlertidig til Sofienbergparken da Kontraskjæret var leid ut til Fotballfesten, men festivalen er tilbake på Kontraskjæret igjen fra 2025 [3]. Tidligere har Pride Park holdt til på Rådhusplassen (2013-2014) og Spikersuppa (2015-2022) [4]. I 2023 ble Mini Pride avholdt i bakgården til Myntgata 2, Pride House ble avholdt på Legenes Hus og Oslo Pride Business Forum på Clarion Hotel Bjørvika.[5][6][7]

Ifølge arrangørene samlet Oslo Pride 450 000 deltakere og besøkende i løpet av de ti dagene festivalen varte i 2019.[8]

Hele festivalen planlegges og driftes av frivillige, med rundt 100 helårsfrivillige og 450 frivillige under selve festivalen. Daglig leder av Oslo Pride (2023) er Dan Bjørke. Festivalen eies av Fri Oslo og Viken.[9]

I 2020 ble den fysiske festivalen avlyst og i stedet avholdt som et digitalt arrangement på grunn av koronaviruspandemien [10]. Av samme grunn ble festivalen i 2021 gjennomført med kohortinndelinger og et begrenset antall besøkende i Pride Park til enhver tid.[11]

Prideparaden

rediger

Det største enkeltarrangementet under festivalen er paraden som arrangeres den siste lørdagen. Paraden starter i Grønlandsleiret og går gjennom Grønland, rundt Oslo City, via Kirkeristen, Stortorvet, Grensen og Rosenkrantz' gate før den ender opp i Karl Johans gate og festivalområdet i Spikersuppa.[12]

Paraden samler deltakere, både skeive og heterofile, fra en rekke ulike bedrifter, lag, organisasjoner, politiske partier og statlige etater. Ifølge arrangørene samler paraden rundt 50 000 deltakere, med opptil 300 000 tilskuere i Oslo sentrum.[13][14]

I 2020 førte koronaviruspandemien til at paraden måtte avlyses for første gang. Som erstatning ble det arrangert et flere timer langt digitalt paradeshow som inngikk i festivalens øvrige digitale festivalprogram.[10][15][16] Adam Schjølberg, Else Kåss Furuseth og Frida Marida ledet den digitale direkteoverføringen.[17]

I 2022 ble paraden avlyst for andre gang som følge av masseskytingen i Oslo 25. juni 2022 [18][19]. I 2023 gikk mellom 85.000 - 90.000 mennesker i paraden, som ble Norgesrekord for antall deltakere i en Pride-parade[20].

I 2024 var Pride Park midlertidig flyttet til Sofienbergparken, som førte til en alternativ rute for paraden. Dette året var oppstart på Grønlandsleiret, og paraden gikk deretter gjennom Grønland til Kirkeristen, via Storgata og Thorvald Meyers Gate før paraden endte opp ved Sofienbergparken[21]. Dette året anslo arrangørene 70.000 deltakere[22].

Historie

rediger

Arrangementet ble opprettet som gay pride-festival arrangert av daværende LLH Oslo og Akershus i 1982. I starten gikk festivalen under navnet Homodagene, og senere Skeive dager frem til festivalen fikk sitt nåværende navn i 2014.[23]

Oslo har vært vertsby for det internasjonale pridearrangementet Europride to ganger: i 2005 og i 2014.[24][25][26]

Frydprisen og æresprisen

rediger

Frydprisen, tidligere kalt Homofrydprisen, er en årlig pris som skal gå til en eller flere personer, bedrifter eller organisasjoner som i løpet av det siste året har utmerket seg på en positiv måte i kampen for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Prisen har blitt delt ut siden begynnelsen av 1980-årene.[27]

Æresprisen, tidligere kalt Årets æreshomo, tildeles en person, aktør, lag eller organisasjon som på «en utmerket måte har gjort en særskilt innsats for skeive personers stilling i det norske samfunn».[28] Prisen har blitt delt ut siden 1992.[27]

Frydprisen og æresprisen er de to mest høythengende hedersprisene i den norske homobevegelsen. Begge prisene deles ut under Oslo Pride.

Frydprisen

rediger
År Mottakere[29][30]
2024 Remi Johansen Hovda[31]
2023 Støttegruppa 25. juni[32]
2022 Lise Klaveness
2021 Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI)
2020 Snapchat- og instagram-kontoen Hverdagsskeiv[28]
2019 Helsestasjonen for kjønn og seksualitet
2018 Kari Veiteberg
2017 Skam ved skuespillere og serieskaper Julie Andem
2016 Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)[33]
2015 Skeivt arkiv[34]
2014 Amnesty International Norge
2013 Svolvær menighet
2012 Kristin Halvorsen
2011 Akershus Fotballkrets
2010 TV-dokumentarserien og deltagerne i Jentene på Toten
2009 Landsorganisasjonen i Norge
2008 Magnhild Meltveit Kleppa
2007 Naturhistorisk museum for utstillingen «Mot naturens orden?»
2006 Biskop Rosemarie Köhn
2005 Oslo bispedømmeråd
2004 Wenche Foss
2003 Gry Jannicke «J-Diva» Jarlum
2002 Shabana Rehman
2001 Karita Bekkemellem
2000 Kronprins Haakon
1999 Elisabeth Ohlson[35]
1998 ukjent
1997 Simon Flem Devold[36]
1996 Leo Burnett[37]
1995 Karol Svanøe og Halvor Moxnes[38]
1994 Tronsmo Bokhandel[39]
1993 NRKs U-redaksjon ved Tonje Steinsland[40]
1992 Berit Aalborg[41]
1991 Trond Jensrud og Jan Erik Fåne[42]
1990 ukjent
1989 Else Myklebust
1988 Kirkens Bymisjon i Oslo[43]
1987 Ritha Jørgensen og Roy Larsen[44]
1986 Fredrik Mellbye[45]
1985 Yngve Horn og Wenche Lowzow[46]
1984 Foreldregruppa for foreldre med homofile barn[47]
1983 ukjent
1982 ukjent

Æresprisen

rediger
År Mottakere[27][29][30]
2024 Skeiv Ungdom og Aasmund Robert Vik[31]
2023 Skeivt kunst- og kultursenter (SKOKS)[32]
2022 Arne Kielland (posthumt)
2021 Oslo Fagottkor
2020 Guro Sibeko[28]
2019 Reidar Engesbak
2018 HivNorge
2017 Esben Esther Pirelli Benestad
2016 Kim Fangen
2015 Luca Dalen Espseth
2014 Blikk
2013 Susanne Demou Øvergaard, generalsekretær i Skeiv verden
2012 Hanne Børke-Fykse ved Rosa kompetanse
2011 Svein Fuglestad, kulturleder ved Aksept
2010 Kari Folvik
2009 André Oktay Dahl og Anette Trettebergstuen
2008 Kjell Erik Øie
2007 Erling Lae
2006 Gaysir
2005 Rolf Angeltvedt i Helseutvalget for bedre homohelse
2004 Åpen Kirkegruppe
2003 Svein Skeid
2002 Virusgruppa
2001 Sissel Hansen og Marianne Larsen ved utestedet Potpurriet
2000 Brita Møystad Engseth
1999 Arne Walderhaug[35]
1998 Turid Eikvam
1997 De homofiles filmklubb Skeive filmer[36]
1996 Per Kristina Roghell
1995 Kjell Erik Øie[38]
1994 Terje Strømdahl
1993 Kim Friele
1992 Karin Enderud

Homofobprisen

rediger

Frem til 2009 ble det også delt ut en såkalt homofobpris, Årets homofob, til en person eller organisasjon som hadde jobbet mot homofiles og skeives rettigheter. I 2009 avviklet FRI Oslo og Viken (da LLH Oslo og Akershus) prisen, for i stedet å rette oppmerksomheten mot de positive prisene Frydprisen og Æresprisen.[48]

År Mottakere
2008 Ulf Erik Knudsen[49]
2007 Arne Bjørn Hansen, sogneprest i Ås menighet[50]
2006 Dagbladet[51][52]
2005 Norges Fotballforbund[53]
2004 Fremskrittspartiet[54]
2003 Frelsesarmeen[55]
2002 Lena Larsen, leder i Islamsk råd[56]
2001 Norsk Psykoanalytisk Forening[57]
2000 Norges idrettsforbund[58]
1999 Pinsemenigheten i Norge[35]
1998 Regjeringen Bondevik[59]
1997 Forsvarets overkommando[36]
1996 Per Sundby[60]
1995 Rolf Nyhus[61]
1994 Hans J. Røsjorde[39]
1993 Finn Jarle Sæle, redaktør i Dagen [40]
1992 Svein Alsaker[41]
1991 Andreas Aarflot[42]
1990 ukjent
1989 ukjent
1988 Norges KFUK/KFUM[43]
1987 Kåre Rånes, for opplysningsfilmen Den lille forskjellen[62]
1986 NRKs programredaktør Ada Haug[45]
1985 Regjeringen Willoch[46]
1984 Ikke utdelt på grunn av for mange «'verdige' mottakere»[47]
1983 ukjent
1982 ukjent

Galleri

rediger
  •  
    Solveig Horne og Bent Høie er blant dem som går først i Oslo Pride 2015-paraden.
    Foto: Tore Sætre
  •  
    Deltaker med Jesus-påskrift på regnbueflagget i Pride Parade 2015
    Foto: Tore Sætre
  •  
    Fra prideparaden i 2016, ved Oslo Spektrum.
    Foto: Helge Høifødt
  •  
    Sykepleiere med gamle uniformer og trommer i paraden 2016.
    Foto: Helge Høifødt
  •  
    Marsjdeltakere utkledt i rosa og hvite matrosdresser i paraden 2016.
    Foto: Helge Høifødt

Referanser

rediger
  1. ^ «Det startet med et voldsomt opprør i USA for snart 50 år siden. Nå ventes 250.000 til lørdagens parade.». www.aftenposten.no. Besøkt 24. juni 2020. 
  2. ^ Velle, Vegard (26. januar 2023). «Oslo Pride flytter til Kontraskjæret. – Større plass, flere folk, mer kjærlighet». vartoslo.no. Besøkt 25. september 2023. 
  3. ^ «Oslo Pride». www.oslopride.no. Besøkt 29. august 2024. 
  4. ^ «Oslo Pride inntar Karl Johan». www.aftenposten.no. Besøkt 24. juni 2020. 
  5. ^ «Oslo Pride». preview.oslopride.no. Besøkt 25. september 2023. 
  6. ^ «Oslo Pride». preview.oslopride.no. Besøkt 25. september 2023. 
  7. ^ «Oslo Pride Business Forum 2023». www.oslopridebusinessforum.no (på norsk). Besøkt 25. september 2023. 
  8. ^ «Oslo Pride». www.oslopride.no. Besøkt 24. juni 2020. 
  9. ^ «Oslo Pride». www.oslopride.no. Besøkt 24. juni 2020. 
  10. ^ a b og, Av Bastian Lunde Hvitmyhr; Løf, reas. «Pride-paraden avlyses». VG Nett (på norsk). Besøkt 24. juni 2020. 
  11. ^ Sørheim, Kristine (17. juni 2021). «Slik blir Oslo Pride: Smittevern, politikk og parade». Avisa Oslo (på norsk). Besøkt 25. september 2023. 
  12. ^ «I dag går Pride-paraden gjennom Oslo sentrum». www.aftenposten.no. Besøkt 24. juni 2020. 
  13. ^ «50.000 i Pride-paraden – men Støre stjal showet». www.vg.no. Besøkt 24. juni 2020. 
  14. ^ «50.000 gikk i den største Oslo Pride noensinne. Titusener heiet paraden frem gjennom Oslos gater. Se fotoene». vartoslo.no (på norsk). 22. juni 2019. Besøkt 24. juni 2020. 
  15. ^ «Erna deltar på digital Oslo Pride-festival. Sjekk hvordan det fire timer lange paradeshowet blir». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 24. juni 2020. 
  16. ^ «Oslo Pride». www.oslopride.no. Besøkt 24. juni 2020. 
  17. ^ «Fri Oslo og Viken - Årsrapport» (PDF). Besøkt 20.05.2021. «Adam Schjølberg var programleder og fikk hjelp av X-Dolls til å lede oss gjennom paradesendingen i studio, mens Else Kåss Furuseth, sammen med Frida Mariada, kjørte rundt og tok tempen på hjemmefeiringene til folk, samt lagde mange ulike stikk.» 
  18. ^ «Pride-paraden i Oslo avlyses». NRK. 25. juni 2022. 
  19. ^ «Oslo Pride avlyses». Dagbladet. 25. juni 2022. 
  20. ^ «Rekordstor fest i Oslos gater under prideparaden». www.aftenposten.no. 1. juli 2023. Besøkt 29. august 2024. 
  21. ^ «Oslo Pride». www.oslopride.no. Besøkt 29. august 2024. 
  22. ^ «Oslo pride-parade 2024: Se bildene fra folkefesten». www.aftenposten.no. 29. juni 2024. Besøkt 29. august 2024. 
  23. ^ Protokoll fra årsmøtet i LLH Oslo og Akershus 2014 Arkivert 27. april 2014 hos Wayback Machine.
  24. ^ NRK (25. juni 2005). «Homoparade satte Oslo på skeive». NRK. Besøkt 24. juni 2020. 
  25. ^ Redaksjon, Aftenposten. «Velkommen til Oslo, Europride!». Aftenposten. Besøkt 24. juni 2020. 
  26. ^ «Tusenvis i gatene under Europride-paraden i Oslo». www.aftenposten.no. Besøkt 24. juni 2020. 
  27. ^ a b c Ruud-Johansen, Petter (8. mai 2020). «Nominer kandidater til Æresprisen og Frydprisen 2020». FRI Oslo og Viken. Arkivert fra originalen 18. mai 2023. Besøkt 28. juni 2020. 
  28. ^ a b c «Æresprisen 2020 til Guro Sibeko». Gaysir. Besøkt 28. juni 2020. 
  29. ^ a b Engesbak, Reidar (16. juni 2015). «Hvem fortjener Homofrydprisen?». blikk.no (på norsk). Besøkt 24. juni 2020. 
  30. ^ a b «Æresprisen til Reidar Engesbak». Gaysir. 22. juni 2019. Besøkt 24. juni 2020. 
  31. ^ a b Engesbak, Reidar (26. juni 2024). «Ærespriser til Aasmund Robert Vik og Skeiv Ungdom». www.blikk.no. Besøkt 24. oktober 2024. 
  32. ^ a b «Støttegruppa 25. juni får ærespris under avslutningen av Pride». vartoslo.no. 1. juli 2023. Besøkt 2. juli 2023. 
  33. ^ John Trygve Tollefsen (26. juni 2016). «Rekordparaden – se bildene». Gaysir. Besøkt 24. juni 2020. 
  34. ^ «Homofrydpris til Skeivt arkiv». Skeivt arkiv. 22. juli 2015. Besøkt 24. juni 2020. 
  35. ^ a b c «Pinsemenigheten fikk Årets Homofobpris». NTB. 26. juni 1999. 
  36. ^ a b c «Homomarsjen 1997». Klassekampen. 23. juni 1997. 
  37. ^ «HOMOPRISER TIL REKLAMEBYRÅ OG PROFESSOR». NTB. 23. juni 1996. 
  38. ^ a b «Homopriser utdelt». NTB. 23. juni 1995. 
  39. ^ a b «HOMOFOBPRIS TIL HANS J. RØSJORDE». NTB. 19. juni 1994. 
  40. ^ a b Hovland, Kirsti (21. juni 1993). «Tonje fikk homo-pris». VG. s. 48. 
  41. ^ a b «Landet rundt: Homofryd og Homofobprisen 1992». NTB. 22. juni 1992. 
  42. ^ a b «Homomarsj med drilltropp». Klassekampen. 1. juli 1991. s. 12. 
  43. ^ a b «Homopris til Kirkens Bymisjon». Aftenposten Aften. 18. juli 1988. s. 5. 
  44. ^ «(+) Dette er hjemmet som har våket over både adel og aids». www.f-b.no (på norsk). 27. januar 2019. Besøkt 24. juni 2020. 
  45. ^ a b «600 i homo-marsj». Nasjonalbiblioteket/www.nb.no. Klassekampen. Besøkt 24. juni 2020. 
  46. ^ a b «700 glade homser». Klassekampen. 1. juli 1985. s. 15. 
  47. ^ a b «På vei mot drømmen …». Klassekampen. 2. juli 1984. s. 10. 
  48. ^ «Ingen homofobpris». blikk.no (på norsk). 16. juni 2009. Besøkt 28. juni 2020. 
  49. ^ Jørgen Berge (28. juni 2008). «Her er årets homofob». Nettavisen. Besøkt 28. juni 2020. 
  50. ^ «Lae ble æreshomo». blikk.no (på norsk). 30. juni 2007. Besøkt 28. juni 2020. 
  51. ^ «Skeive dager med reklame for årets homofob». blikk.no (på norsk). 27. juni 2006. Besøkt 28. juni 2020. 
  52. ^ «Gaysir». Gaysir. Besøkt 28. juni 2020. 
  53. ^ «Ærespris til Rolf Angeltvedt». blikk.no (på norsk). 26. juni 2005. Besøkt 28. juni 2020. 
  54. ^ «VÅTE KYSS: 3500 trosset sommeregnet og deltok i den årlige Homoparaden i Oslo». Dagbladet. 27. juni 2004. s. 11. 
  55. ^ «Homofob-pris til Frelsesarmeen». www.fvn.no. Arkivert fra originalen 29. juni 2020. Besøkt 28. juni 2020. 
  56. ^ «Homofryd pris til Shabana og homofob pris til Larsen». Utrop (på engelsk). Besøkt 28. juni 2020. 
  57. ^ NRK (16. juni 2001). «Får årets Homofrydpris». NRK. Besøkt 28. juni 2020. 
  58. ^ Hofstad, Morten (24. juni 2000). «Kronprinsen får homo-hyllest». Dagsavisen. s. 8. 
  59. ^ «Sommer! Politiet stoppet puppeshow». Dagbladet. 21. juni 1998. 
  60. ^ «Homopriser». Laagendalsposten. Nasjonalbiblioteket. 24. juni 1996. Besøkt 28. juni 2020. 
  61. ^ «TilbakeBLIKK». blikk.no (på norsk). 21. mars 2010. Besøkt 28. juni 2020. 
  62. ^ «600 i homomarsjen». Klassekampen. 29. juni 1987. s. 7. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oslo_Pride&oldid=24763328»