Huskeliste
En huskeliste,[1] også kalt gjøremålsliste eller oppgaveliste, er en liste over oppgaver som man ønsker å utføre og brukes som en form for oppgavebehandling for å se hvilke oppgaver som står i kø (backlog).
Huskelister er ofte personlige, og skal hjelpe forfatteren med å få oversikt over oppgavene sine og forhindre at oppgaver blir glemt, men kan også brukes av grupper, fortrinnsvis ved at man tildeler ansvar for oppgavene.
En handleliste er en enkel form for oppgaveliste.
Selvorganisering
redigerHuskelister kan brukes som en del av selvorganisering av enkeltpersoner, arbeidsgrupper eller prosjekter. Huskelister kan være nyttige verktøy før man går i samtaler, møter, forhandlinger, i prosjektledelse og for dagsordener. Resultatet av møter blir også ofte registrert i oppgavelister som en avtale om hvem som skal gjøre hva. Oppgavene blir konkretisert og prosesseier kan tildele en ansvarlig person.
Papir eller digitalt
redigerTidligere har det vært vanlig å lage huskelister med papir og blyant eller penn, men i nyere tid har det blitt mer vanlig å skrive ned og vedlikeholde huskelister ved hjelp av programvare på telefon eller datamaskin.
Enkle huskelister kan være i form av notat på et stykke papir eller på en smarttelefon, et regneark, eller i dedikerte applikasjoner eller webapplikasjoner. Mange apper for huskelister kan synkroniseres mellom forskjellige enheter slik at den kan nås av brukeren uavhengig av sted og tid. Mange digitale oppgavelister støtter også samarbeid om oppgavehåndtering.
Sammenligning med andre verktøy
redigerHuskelister ligner på sjekklister, men sjekklister brukes derimot til gjentakende oppgaver.
Huskelister har ofte ikke et system for oppfølging av tidsfrister for når oppgaver skal være utført, men bare den nåværende tilstanden. . Dette danner grunnlaget for tidsstyring.
Søvn
redigerEn studie av Baylor University fra 2018 viste at å bruk av huskelister kan gjøre det lettere å sovne. Forsøkspersonene som skrev en huskeliste før de la seg sovnet i gjennomsnitt 9 minutter raskere (16 i stedet for 25 minutter). Jo mer detaljert de hadde skrevet ned hva de ønsket å gjøre dagen etter, jo mer søvnige ble de.[2]
