Pietro Metastasio

Pietro Metastasio
Født	Pietro Antonio Domenico Bonaventura Trapassi; 3. jan. 1698; Roma
Død	12. apr. 1782 (84 år); Wien
Beskjeftigelse	Lyriker, librettist, dramatiker, katolsk prest, skribent, låtskriver
Søsken	Leopoldo Metastasio
Gravlagt	Michaelerkirche
Medlem av	Accademia della Crusca; Arcadian Academy
	Pietro Metastasio på Commons

Pietro Antonio Domenico Trapassi (født 13. januar 1698 i Roma, Italia, død 12. april 1782 i Wien, Østerrike) var en italiensk forfatter, poet som er spesielt kjent som librettist.

Liv og virke

Metastasios far, Felice Trapassi fra Assisi, tjenestegjorde ved det korsikanske regimentet i de pavelige styrkene. Moren, Francesca Galasti, var fra Bologna. De etablerte en grønnsakshandel i Via dei Cappellari i Roma.

Pietro Metastasio framførte spontant dikt allerede i barnealder. I 1709 ble han under en slik hendelse ble han oppdaget av den litterært interesserte juristen Giovani Vincenzo Gravina og kritikeren Lorenzini. Sjarmert av Pietros sjarme og talent, adopterte Gravina ham få uker seinere. Gravina gav den ellevårige gutten kunstnernavnet «Metastasio», en hellenisering av familienavnet Trapassi (dvs. «overskridelse, overskrider») og planla å utdanne ham til jurist.

Metastasio konkurrerte snart med Italias mest berømte improvvisatori.

Allerede som juridisk student begynte han å skrive tekster til musikkverk. Ved en anledning ble et av disse verkene sunget av den store primadonnaen Marianna Bulgarelli – «La Romanina». Hun overtalte han til å oppgi jussen og vie seg ttil musikkdramaet. I hennes hus ble han kjent med tidas store komponister, blant annet Pergolesi og Alessandro Scarlatti. Metastasio og hele familien hans ble boende hos La Romanina. Hos skrev han sine første librettoer.

I 1730 tok han imot tilbudet om å bli keiserlig hoffpoet ved teateret i Wien, og gikk her inn i sin mest produktive periode. I stort tempo skrev han mellom 1730 og 1740 sine mest berømte stykker: Adriano, Demetrio, Issipile, Demofoonte, Olimpiade, Clemenza di Tito, Achille in Sciro og Attilio Regolo. Han gjorde en rekke reiser til andre europeiske storbyer, og satte opp egne og andres verker. Som librettist ble han sin tids mest etterspurte, og et stort antall komponister fra mange land har benytta seg av hans tekster for sine operaer.

Etter 1740 tapte kreativiteten og arbeidsevnen seg noe, men det var i denne perioden han skrev sine kantater og canzonettaen Ecco quel fiero istante, som er blant hans mest populære verk. Metastasio levde til 1782, men var lite produktiv på sine eldre dager.

Dramatisk metode

Metastasio tilskrives mye av æren for at operaen fant sin form som musikkdramatisk sjanger i løpet av 1700-tallet. Ikke bare forbedret han librettoene innholdsmessig, han fant også fram til en form som tillot drama og musikk å virke sammen på en mer effektfull måte. Han skilte skarpt mellom talesangpartiene – resitativene – som driver handlinga framover, og ariene som dveler ved de følelsesmessig betydningsfulle øyeblikkene. Han lar resitativer og arier avløse hverandre, mens duetter, korinnslag og dansepartier kommer inn i naturlige pauser av formell og innholdsmessig art. Dermed unngår han at oppfattelsen av dramatiske situasjoner eller viktige handlingslinjer forstyrres.

Med 1600-tallets klassisistiske tragedie som mønster skar han ned på antall personer, og fjerna langt på veg unødvendige sidehandlinger.

Verk

Operaer

Med navnet på den første komponisten som tonesatte den aktuelle librettoen.^[11]

Siface rè di Numidia (1723) – Francesco Feo
Didone abbandonata (1724) – Domenico Sarro
L'impresario delle Isole Canarie (1724) – Domenico Sarro
Siroe rè di Persia (1726) – Leonardo Vinci
Catone in Utica (1728) – Leonardo Vinci
Ezio (1728) – Pietro Auletta
Alessandro nell'Indie (1729) – Leonardo Vinci
Semiramide riconosciuta (1729) – Leonardo Vinci
Artaserse (1730) – Leonardo Vinci
Demetrio (1731) – Antonio Caldara
Adriano in Siria (1732) – Antonio Caldara
Issipile (1732) – Francesco Conti
Demofoonte (1733) – Antonio Caldara
L'Olimpiade (1733) – Antonio Caldara
La clemenza di Tito (1734) – Antonio Caldara
Achille in Sciro (1736) – Antonio Caldara
Ciro riconosciuto (1736) – Antonio Caldara
Temistocle (1736) – Antonio Caldara
Zenobia (1740) – Luca Antonio Predieri
Antigono (1743) – Johann Adolph Hasse
Ipermestra (1744) – Johann Adolph Hasse
Attilio Regolo (1750) – Johann Adolph Hasse
Il re pastore (1751) – Giuseppe Bonno
L'eroe cinese (1752) – Giuseppe Bonno
Nitteti (1756) – Nicola Conforto
Il trionfo di Clelia (1762) – Johann Adolph Hasse
Romolo ed Ersilia (1765) – Johann Adolph Hasse
Ruggiero (1771) – Johann Adolph Hasse
Giustino ?

Andre sceneverk

Angelica (1720)
Endimione (1721)
Gli orti esperdi (1721)
La Galatea (1722)
La contesa de' numi (1729)
Il tempio dell'Eternità (1731)
Amor prigioniero (1732)
L'asilo d'Amore (1732)
Il palladio conservato (1735)
Il sogno di Scipione (1735)
Le cinesi (1735)
Le grazie vendicate (1735)
Il Parnaso accusato e difeso (1738)
La pace fra la virtù e la bellezza (1738)
Astrea placata (1739)
Il natale di Giove (1740)
Il vero omaggio (1743)
Augurio di felicità (1749)
La rispettosa tenerezza (1750)
L'isola disabitata (1753)
Tributo di rispetto e d'amore (1754)
La gara (1755)
Il sogno (1756)
La ritrosia disarmata (1759)
Alcide al bivio (1760)
L'Atenaide (Gli affetti generosi) (1762)
Egeria (1764)
Il Parnaso confuso (1765)
Il trionfo d'Amore (1765)
La corona (1765)
La pace fra le tre dee (1765)
Partenope (1767)
L'ape (n.d.)

Oratorier

Per la festività del santo natale (1727)
La passione di Gesù Cristo (1730)
Sant'Elena al Calvario (1731)
La morte d'Abel (1732)
Giuseppe riconosciuto (1733)
Betulia liberata (1734)
Gioas re di Giuda (1735)
Isacco figura del Redentore (1740)

Kantater

Il ciclope
La danza
Il quadro animato
Amor timido
Il consiglio
Il nido degli amor
Il nome
Il primo amore
Il ritorno
Il sogno
Il tabacco
Il trionfo della gloria
Irene
La cacciatrice
La cioccolata
La gelosia
La Pesca
La primavera
L'Armonica
La scusa
La tempesta
L'Aurora
L'estate
L'inciampo
L'inverno
Pel giorno natalizio di Francesco I
Pel giorno natalizio di Maria Teresa
Pel nome glorioso di Mari Teresia
Primo omaggio del canto
Altre cantate

Canzonettas

A Nice
Canzonetta
La libertà
La partenza
La primavera
L'estate
Palinodia

Andre verk

9 complimenti
33 strofe per musica
32 sonetti
4 poemi sacri
Numerosi testi per arie

Litteratur

Constantin von Wurzbach: «Metastasio, Pietro Bonaventura.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 18. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1868, s. 1–21 (Innscanning).
Herbert Schneider, Reinhard Wiesend (red.): Die Oper im 18. Jahrhundert. Laaber, Laaber, 2006, ISBN 978-3-89007-657-7.
Thorsten Philipp: Politik im Spiel: Mediale Inszenierung gesellschaftlicher Normen und Ziele in Pietro Metastasios Olimpiade. In: Maria Imhof, Anke Grutschus (re.): Von Teufeln, Tänzern und Kastraten: Die Oper als transmediales Spektakel. Bielefeld, transcript, 2015, ISBN 978-3-8376-3001-5, S. 83–104.
Franz Reitinger: Die Metastasier, Geschmackseliten im 19. Jahrhundert, Verlag Anton Pustet, Salzburg, 2016, ISBN 978-3-7025-0791-6

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Česká divadelní encyklopedie, Česká divadelní encyklopedie ID 579, encyklopedie.idu.cz, besøkt 16. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Musicalics, oppført som Pietro, Pietro Antonio Domenico Bonaventura Metastasio, Musicalics komponist-ID 93308^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b BeWeb, BeWeB person-ID 1338, besøkt 4. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10299, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Метастазио Пьетро, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id metastasio-pietro, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Metastasio, Pietro Bonaventura (BLKÖ)^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The works of Pietro Metastasio, publish.uwo.ca.

Eksterne lenker

(en) Pietro Metastasio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pietro Metastasio på Internet Movie Database
(no) Pietro Metastasio hos Sceneweb
(en) Pietro Metastasio på Discogs
(en) Pietro Metastasio på MusicBrainz
(en) Pietro Metastasio på MusicBrainz
(en) Pietro Metastasio på Spotify
(en) Pietro Metastasio på AllMusic
(de) Verk av Pietro Metastasio, zeno.org.
(de) Verk av og om Pietro Metastasio i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Verk av og om Pietro Metastasio i Deutsche Digitale Bibliothek
(en) Verker av Pietro Metastasio i Prosjekt Gutenberg
(en) Handbook for Metastasio Research

(de) Wikiquote: Pietro Metastasio – Sitater

(de) Pietro Metastasio – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f5f8c35787d2e214ff5b146294ecbfca6aa6c6c0-2] Česká divadelní encyklopedie, Česká divadelní encyklopedie ID 579, encyklopedie.idu.cz, besøkt 16. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b2999b1714561dc478c9fc5eedf8954c77df9191-3] Musicalics, oppført som Pietro, Pietro Antonio Domenico Bonaventura Metastasio, Musicalics komponist-ID 93308^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f824dfb495932a65ce617bf502e08364418fbc25-4] BeWeb, BeWeB person-ID 1338, besøkt 4. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-205eabda4a2cf7d4f8ede558f514fc289fb74afd-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4e79bfca649639e9097396c0b1b65eaff65b49b6-6] Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10299, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-12d94ee835d6eec8fe10653ce8ce801fc6a81076-7] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Метастазио Пьетро, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d95603846999ab0ecb8355ba7aebe53a8ed53f70-8] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id metastasio-pietro, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-9] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6868ddf55e629ac4029a6365719755ecc36b645e-10] Metastasio, Pietro Bonaventura (BLKÖ)^{[Hentet fra Wikidata]}

[11] The works of Pietro Metastasio, publish.uwo.ca.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]