Francesco Feo
Francesco Feo (1691–1761) var en italiensk operakomponist.
| Francesco Feo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1691[1][2][3][4] Napoli[5] | ||
| Død | 28. jan. 1761[5][3][6] Napoli[5] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, sangpedagog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Conservatorio della Pietà dei Turchini | ||
Liv
rediger3. september 1704 begynte Feo å studere musikk ved Conservatorio di Santa Maria della Pietà i Napoli. Der ble han kjent med Leonardo Leo og Giuseppe de Majo. Feos første lærer var Andrea Basso og etter 1705 den nytilsatte Nicola Fago. Feo avsluttet studiene ved det napolitanske konservatoriet i 1712.
Den første operaen, L'amor tirannico, ossia Zenobia, sto ferdig i 1713. Til karnevalet i 1714 presenterte han oratoriet Il martirio di Santa Caterina. Feo ble berømt for sin operaserie Siface, re di Numidia som han oppførte på Napolis Teatro San Bartolomeo i 1723.
Med berømmelsen fulgte også utnevnelse til lærer ved Conservatorio di Sant'Onofrio. Av Feos studenter kan nevnes Nicola Sabatino, Niccolò Jommelli, og Gennaro Manna. I 1739 ble Feo Francesco Durantes etterfølger ved Conservatorio dei Poveri di Gesù Cristo, der han ble til 1743.
Feos verk ble hovedsakelig oppført i Napoli og andre steder i Italia, men han oppførte også verk i Madrid og Praha.
Verk
redigerFrancesco Feo var framfor alt kjent for sine operaer, oratorier og kirkemusikalske dramaer. De fleste av disse verkene stammer fra tiden mellom 1720 og 1745. Ellers komponerte han en rekke kantater, arier og andre kirkemusikalske verk som flere messer, pasjoner, en stabat mater og rekviemet Missa defunctorum (1718).
Den siste operaen fra Feos hånd, Arsace, ble uroppført i Torino i anledning gjenåpningen av Teatro Regio i 1740, og det aller siste autografe manuskriptet er Quoniam tu solus sanctus for tenor og strykere fra 1760.
Operaer
rediger- L'amor tirannico, ossia Zenobia (Napoli 1713, Innsbruck 1716)
- Lucio Papirio (Napoli, 1717)
- La forza della virtù (Napoli, 1719)
- Teuzzone (Napoli, 1720)
- Siface, re di Numidia (Napoli, 1723)
- Morano e Rosina (1723)
- Don Chisciotte della Mancha e Coriando lo speciale (Roma, 1726)
- Ipermestra (Roma, 1728)
- Arianna (Torino, 1728)
- Il Tamese (Napoli, 1729)
- Andromaca (Roma, 1730)
- L'Issipile (Torino, 1733)
- Oreste (Madrid, 1738)
- Polinice (Madrid, 1738)
- Arsace (Torino, 1740)
Referanser
rediger- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 16626, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI 97mprx0t07th9l9, utgitt 15. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xw4w64, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Open Library, Open Library-ID OL5815120A, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 134900871, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13969171b, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- (de) Verk av og om Francesco Feo i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Francesco Feo[død lenke] i Répertoire International des Sources Musicales RISM
- (it) Biograf om Francesco Feo Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.