Merkur (gud)

Merkur er i romersk mytologi guden for handel, reising og inntjening, og tilsvarte i gresk mytologi til Hermes (gudenes budbringer). Romerne oppkalte planeten Merkur etter ham, antagelig fordi den beveger seg så fort over himmelen.

Statue av Merkur laget av Artus Quellinus (1609–1668). Merkur er utstyrt med merkurstav (caduceus), rund, bevinget petasos (solhatt) og talaria (vingesko). Skikkelsen er også iført khlamys, en vandringskappe for menn).

Merkur som budbringer framstilt i «Forhandlingene i Angoulême» (1622-1625), et maleri av Peter Paul Rubens i Cycle de Marie de Médicis, en serie som ble malt for Maria de' Medici, kona til Henrik IV av Frankrike, og som viser biografiske høydepunkter i livet til dronninga. Original i Louvre-museet i Paris.

Denne artikkelen handler om guden Merkur. For å lese om planeten, se Merkur

Merkur var sønn av Maia Maiestas og himmelguden Jupiter. Hans navn er beslektet med det latinske ordet merx (handelsvarer, sammenlign med engelsk «merchandise» (handelsvarer) og «merchant» (handelsmann), latinske mercari («å handle») og merces («arbeidslønn»). I hans eldste former synes han å ha vært beslektet med den etruskiske guddommen Turms, men de fleste vesentrekk og mytologi som kjennes i dag er lånt fra den tilsvarende greske guddom Hermes.

Merkur har påvirket navnsettingen av en rekke ting innenfor vitenskapen, som planeten Merkur, det engelske navnet på kvikksølv («mercury»), som tidligere var assosiert med det. Ordet «merkurial» er noe eller noen som blir referert til som eksentrisk, flyktig eller ustabilt, antagelig avledet fra Merkurs raske flyvninger fra sted til sted.

Dyrkelse

Merkur med skålformet petasos, merkurstav og pung. Romersk marmorkopi av gresk Hermes-statue. Relieff fra Obchodní akademie (økonomiakademiet) i Olomouc i Tsjekkia som viser Merkur med sine klassiske attributter: merkurstav, rund, bevinget petasos med brett bak, bevingede føtter og bevinget hjul. Merkur synes ikke å ha vært blant de guddommer di indigetes (lån fra andre religioner) i de eldste fasene av romersk religion. Isteden var han innordnet inn under Dei Lucrii (en rekke guder for handel og rikdom) før romersk religion ble synkretisert med gresk religion i tiden under den romerske republikk, begynnende en gang rundt 300-tallet f.Kr. Fra begynnelsen av hadde Merkur i sitt vesen de samme aspektene som Hermes, sko med vinger (talaria) og en solhatt med vinger (petasos), en herolds stav med to slanger som slynget seg om den og som var en gave fra Apollon/Apollo. Han ble ofte fulgt av en hanekylling (budbringer av hver ny dag), en bukk eller geit (symboliserte fruktbarhet), og en skilpadde (referanse til Merkurs legendariske oppfinnelse av musikkinstrumentet lyren fra et skilpaddeskall). Som Hermes var også Merkur gudenes budbringer, og en gud for handelen, særlig kornhandelen. Merkur ble også betraktet som en gud for overflod, rikdom og kommersiell suksess, særlig i Gallia. Han var også, som Hermes, romernes psykopomp, en form for vesen som sluser de døde til dødsriket. Ovidius skrev at Merkur bar Morfeus' drømmer fra Somnus' daler til sovende mennesker. Merkurs tempel var i Circus Maximus mellom Aventinerhøyden og Palatinerhøyden, og ble bygd i år 495 f.Kr. Dette var et passende sted for å dyrke og ære handelens raske gud ettersom dette også var et betydelig handelssted og samtidig et sted for veddeløpsbane for hester. Ettersom det sto mellom plebeiernes festning på Aventinerhøyden og patrisiernes sentrum på Palatinerhøyden framhevet det også Merkurs rolle som megler og formilder. Ettersom Merkur ikke var en av de eldste gudene som hadde overlevd siden Det romerske kongedømme ble han ikke gitt en egen flamen («prest»), men han hadde en stor festival den 15. mai, Mercuralia, og i løpet av denne dynket handelsfolk vann over sine hoder fra hans hellige brønn i nærheten av Porta Capena.

Se også

• Hermes
• Merkurstav

Eksterne lenker

• (en) Mercurius (deus) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons