Kvarts
- For folkemusikkgruppen Kvarts, se Kvarts (band)
Kvarts, SiO2 (silisiumdioksid), er det nest vanligste mineralet i jordskorpa etter feltspat,[1] og inngår i de fleste bergarter som for eksempel flint,[2] kvartsitt og granitt.[1] Kvarts er et hardt mineral, og kan blant annet kjennes igjen ved at det kan ripe glass.[1]
| Kvarts | |||
|---|---|---|---|
 Kvarts | |||
| Generelt | |||
| Formel | SiO2 | ||
| Gruppe | Nettverksilikat | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Fargeløs | ||
| Krystallsystem | Trigonal | ||
| Kløv | Nei | ||
| Hardhet (Mohs) | 7 | ||
| Strekfarge | Hvit | ||
| Tetthet | 2,65 | ||
| Andre mineraler | |||
| Liste over mineraler | |||
Bruksområder
redigerKvarts er et viktig industrimineral med mange bruksområder, som for eksempel:
- Vanlig glass
- Som smykkestein, spesielt fargede varianter[1]
- Til å framstille silisium
- Optikk: komponenter som linser, optiske kabler, rør[1]
- Glass til halogenlamper
- Digler for å trekke silisiumkrystaller for halvleder og solcelle industri
- Optiske fibre[3]
- Kvartsglass: rør og stenger[4]
- Kvartsull[trenger referanse]
- Fyllstoffer for elektroniske komponenter, bl.a. topplag i DRAM-minnebrikker
- Silisiummetall
- Tannfyllinger[trenger referanse]
- Forskjellig kosmetikk[3]
- Briller[1]
Varianter
rediger
En krystall som består av klar kvarts kalles bergkrystall. Dette er den vanligste varianten av kvarts i krystallform.
Hvit kvarts kalles ofte for melkekvarts.[1] Enkelte steder i Norge benytter ordet «kattestein» om hvit kvarts.[5][6]
Kvarts finnes i mange forskjellige farger, og de forskjellige fargene har egne navn. Brunlig eller mørkebrun kvarts kalles kalles røykkvarts, eller morion om det er en svært mørk variant.[1][7] Rosa kvarts kalles rosenkvarts, gul kvarts kalles citrin, og fiolett kalles ametyst.[8] En krystall med to farger, fiolett og gul, kalles for ametrin.[trenger referanse]
Kvarts forekommer også i mange andre varianter, f.eks. agat,[8] tigerøye,[9] kalsedon, krysopras med flere.[8]
Historie
redigerNavnet «kvarts» kommer fra tysk Quarz, som er av slavisk opphav, jfr polsk twardy (= kvarts), kirkeslavisk tvrudu (= hard), fra protoslavisk *tvrd- og protoindoeuropeisk *(s)twer- (= å gripe; hard).[10] Andre kilder mener at navnet kommer fra det saksiske ordet Querkluftertz, som betyr kors-venemalm.[trenger referanse]
Den romerske vitenskapsmannen Plinius den eldre trodde at kvarts var permanent frosset is. Han kjente også til kvartsens evne til å spalte lys i et spektrum. Kvarts er trolig materialet i maban, de gjenstandene som australske urinnvånere benytter seg av når de behandler syke. Maban-helbredere stikker gjenstandene inn i pasientens ører eller underliv for å styrke livskraften.[11]
Nicolas Stenos studium av kvarts banet vei for den moderne krystallografien. Han oppdaget at uansett hvor fordreid en kvartskrystall var, ville den lange prismen alltid danne en perfekt 60 graders vinkel.[trenger referanse]
Charles Sawyer oppfant den kommersielle kvartskrystallproduksjonsprosessen i Cleveland. Etter dette gikk en over til å bruke kunstig fremstilt kvarts i elektriske apparater.[trenger referanse]
Kvarts inngikk i redskapsproduksjonen i norsk steinalder. Ettersom kvarts spaltes på en langt mindre forutsigbar måte enn flint, er det krevende å oppdage produksjonsavfall av kvarts i arkeologisk sammenheng. Når arkeologer graver ved helleristningsfelt, er avslag av flint og kvarts blant de aller vanligste funnene. Når kvarts eller flint slås sammen, slår det gnister. Trolig har bronsealderens presteskap frembrakt virkningsfulle lysglimt under religiøse seremonier i nattemørket.[12]
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h Raade, Gunnar (23. august 2023). «kvarts». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. januar 2024.
- ^ Fossen, Haakon (22. august 2023). «flint». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. januar 2024.
- ^ a b «Kvarts. Mineral.». www.ngu.no. Besøkt 23. januar 2024.
- ^ Linder, Mats (23. august 2023). «kvartsglass». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. januar 2024.
- ^ Jenstad, Tor Erik (2003). Norge rundt med ord. Boksmia. s. 200. ISBN 8291871159. «Kattestein fører Aasen opp frå Jæren, og Ross frå Mandal futedømme [...] i forma kattastein. I nyare tilfang er dette ordet oppgjeve frå Herland i Østfold (uspesifisert om kvite steinar) og mange stader i Agder. Frå Bjerkreim blir det opplyst at kattastein er vassblank granitt.»
- ^ Frans-Arne Stylegar. «Nabostrid». klassekampen.no. Besøkt 23. januar 2024. «Grensemerkene har også trukket til seg en mengde sagn og forestillinger, [...]. For eksempel har det vært skikk å legge trekull og «kattestein» (hvit kvarts) under steinene.»
- ^ Sigmond 2013, s. 256.
- ^ a b c Sigmond 2013, s. 210.
- ^ Sigmond 2013, s. 394.
- ^ https://www.etymonline.com/word/quartz
- ^ https://openresearch-repository.anu.edu.au/bitstream/1885/12051/1/Suggit_D_2008.pdf (s. 19)
- ^ Andrew J.Boyle: Solskip og stjerneguder (s.15), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008, ISBN 978-82-997845-0-4
Litteratur
rediger- Sigmond, Ellen M.O.; Bryhni, Inge; Jorde, Knut (2013). Norsk geologisk ordbok : med engelsk-norsk ordliste. Akademika Forlag. ISBN 9788232101511.