Kravatt
Kravatt, også skrevet kravat, er et knyttet halstørkle som var vanlig i den vestlige herremoten i ulike varianter fra 1600-tallet fram til første verdenskrig. Slike halsbind utviklet seg til moderne slips[1] og sløyfer omkring 1850. Betegnelsen ble særlig brukt om ferdigknyttede halsbind og slips på 1800-tallet. Kravatt brukes i dag som pynt til sjakett,[2] enkelte uniformer og andre finere antrekk.
.jpg)
1. Romersk soldat med skjerf
2. Militært halstørkle fra 1600-tallet
3. Sjøoffiser med halstørkle på 1600-tallet
4. Incroyable 1795 (motelaps fra direktoire-tiden)
5. Militært halsbind fra empire-perioden
6. Ca. 1830
7. Papillon-sløyfe
8. Hvit gallasløyfe
9. Echarpé, bredt «slipskjerf»
10. La Vallière
11. Plastron, bredt skjortebryst-slips
12. Régate
13. Militærskjerf
14. Toreador med slips
Kravatten var opprinnelig et sammenbrettet skjerf eller tøystykke som ble knyttet rundt kragen og snippen for at den skulle holde seg opp.[3][4]
Historikk
redigerDet første dokumenterte tilfellet av menn som bruker halstørklær, er å finne på Trajansøylen i Roma (se første figur på plansjen til høyre). Under renessansen begynte rike menn å bruke silketørklær i halsen. Kravatter oppstod i den franske militærmoten i trettiårskrigen. I 1636 ble den franske byen Corbie angrepet av Piccolominis, en hær av kroatiske leiesoldater, mot Ludvig XIII. Kjennetegnet deres var hvordan de bandt skjortesnippene sammen, og franskmennene kalte dem for croate, et ord som snart utviklet seg til cravate.
Kravatter forekom i ulike typer. De ble en tid på 1700-tallet delvis erstattet av kalvekryss, krusete skjortebryst båret sammen med glatte halsbind, men ble siden utbredt som sivilt plagg fram til inn på 1900-tallet, særlig til finere antrekk.
-
Den franske kongen Ludvig den 14. i 1667 med kravat, herrehalstørkle, om halsen i form av et knyttet kniplingstørkle, en tidlig form for kalvekryss. Han bærer ellers stor, krøllete allongeparykk og kavalérhatt med fjær. -
Kravatene var ulike typer knyttede halstørkler som kom i den europeise herremoten på 1600-tallet og ble forløperen for moderne sløyfer. Dette selvportrettet av Jacques-Louis David fra 1794 viser en ung franskmann i samtidens mote med blant annet halsbind knyttet i en sløyfe. -
Den daværenede 20-årige bergenskunstneren Joachim Frich med knyttet kravatt og arbeidskittel malt av Adolph Tidemand 1830. -
Forfatteren Alexander Kielland (1849-1906) iført dress med kravatt fra slutten av 1800-tallet, et knyttet halstørkle som ble forløper for den moderne herresløyfen.
Etymologi
redigerBetegnelsen kravatt er lånt fra tysk krawate og fransk cravate, forvanskninger av ordet «kroat» etter kroatiske soldater som brukte dette blant annet under Tredveårskrigen. Samme opphav som ordet krabat (viltert barn).[5][6][7]
Det franske cravate kan i dag bety både «slips», «herrehalstørkle», «halsbånd til ordensdekorasjon» og annet. På svensk brukes kravatt både om stor sløyfe, knyttet herrehalsbind og bredt slips.[8] «Sløyfe« kan på svensk også kalles fluga.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Kilén, Anett (1995). Kunsten å kle seg: klær og stil for menn. Oslo: Exlex forl. ISBN 8277760108.
- ^ Christensen, Mads (1999). Absolutt mann: en guide til ham om klær og stil. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202186439.
- ^ Christophersen, Kirsten Holtermann (1997). Drakt-historie. [Oslo]: Yrkesopplæring. ISBN 8258509403.
- ^ Rolness, Kjetil (1992). Vulgær og vidunderlig: en studie i utsøkt dårlig smak. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203164021.
- ^ «kravatt». Store norske leksikon. 13. juli 2022. Besøkt 20. oktober 2022.
- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 20. oktober 2022.
- ^ Klouman, Sverre (2000). Moro med ord: litt om ordenes vandringer, historie, slektskap og hemmeligheter. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203225306.
- ^ Remens, Eva (1972). Svensk-norsk ordliste. Oslo: Wennergren-Cappelen.
