Jacinda Ardern
Jacinda Kate Laurell Ardern[17] (født 1980) er en newzealandsk politiker som var landets statsminister fra oktober 2017 til 25. januar 2023.[18] Fra 1. august 2017 til 22. februar 2023 var hun leder av New Zealands arbeiderparti (Labour). Hun ble første gang valgt til New Zealands parlament ved valget i 2008, og hun har siden 8. mars 2017 vært innvalgt representant for valgkretsen i Montere Albert. I 2020 ble hun gjenvalgt, og Labour sikret seg flertall i parlamentet.[19] Ardern varslet 19. januar 2023 at hun ville gå av som statsminister, senest 7. februar.[20]
| Jacinda Ardern | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Ardern på Waitangi i januar 2022 | |||
| Født | Jacinda Kate Laurell Ardern 26. juli 1980[1][2][3]  (44 år)Hamilton (New Zealand, Waikato)[4][5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Waikato (–2001)[6] Morrinsville College (–1998) Morrinsville Intermediate School | ||
| Ektefelle | Clarke Gayford (2024–) | ||
| Partner(e) | Clarke Gayford[7] | ||
| Far | Ross Ardern[8] | ||
| Søsken | Louise Ardern | ||
| Barn | Neve Ardern Gayford | ||
| Parti | New Zealand Labour Party[9] | ||
| Nasjonalitet | New Zealand[10][11][12] | ||
| Medlem av | International Union of Socialist Youth[13] | ||
| Utmerkelser | Nature's 10 (2020)[14] Time 100 (2018)[15] Time 100 (2019)[16] Dame Grand Companion of the New Zealand Order of Merit (2023)[11] | ||
Bakgrunn
redigerIdeologisk beskriver Ardern seg selv som både sosialdemokrat[21] og som progressiv.[22] Hun er tilhenger av arbeiderbevegelsen og er motstander av skattelettelser på høye inntekter, noe som New Zealand National Party går inn for, og hun er tilhenger av en velferdsstat som gir et sikkerhetsnett for «dem som er ute av stand til å forsørge seg selv».[23] På det verdipolitiske området er Ardern tilhenger av ekteskap for personer av samme kjønn[24], likesom hun støtter liberaliseringen av New Zealands abortlover.[25]
Etter eksamen fra University of Waikato i 2001, begynte Ardern en karriere som informasjonsinnhenter for statsminister Helen Clark. Hun arbeidet senere i Storbritannia som politisk rådgiver for den britiske statsministeren Tony Blair[26], og hun ble i 2008 valgt til president for International Union of Socialist Youth.[27]
Ardern ble valgt inn i parlamentet i 2008 og har sittet som menig medlem, inntil hun i 2017 ble valgt som nestleder for arbeiderpartiet etter Annette Kings avgang.
Etter et historisk lavpunkt for hennes parti i meningsmålingene, valgte partilederen Andrew Little å tre tilbake, hvorpå Ardern overtok posten.[28] Under hennes ledelse gikk Labour frem i meningsmålingene og fikk for første gang på tolv år en større oppslutning enn det konkurrerende National Party. Ved valget 23. september 2017 hadde Labour en fremgang på 14 mandater til 46. Labour ble det nest største partiet, etter Bill Englishs National Party, som oppnådde 56 plasser.[29] Etter valget gikk Labour i koalisjon med det populistiske New Zealand First ledet av Winston Peters, og de to partiene dannet regjering. Under parlamentsvalget i 2020 gikk Labour ytterligere frem og fikk rent flertall i parlamentet med 64 av 120 seter.[19]
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacinda-Ardern, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810714566405606[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jacinda-ardern[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.3news.co.nz[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nzwomansweekly.co.nz[Hentet fra Wikidata]
- ^ apps.mngt.waikato.ac.nz, besøkt 20. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nzherald.co.nz[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.businessinsider.com, besøkt 20. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.theguardian.com, besøkt 20. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Who is New Zealand's new prime minister? A profile of Jacinda Ardern», besøkt 19. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.dpmc.govt.nz[Hentet fra Wikidata]
- ^ elections.nz[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.stuff.co.nz[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nature's 10: ten people who helped shape science in 2020, besøkt 19. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.newshub.co.nz[Hentet fra Wikidata]
- ^ «New Zealand Hansard – Members Sworn (Volume:651;Page:2)». Parliament of New Zealand. Arkivert fra originalen 23. februar 2013.
- ^ NRK (26. oktober 2017). «New Zealand med ny statsminister». NRK. Besøkt 15. mars 2019.
- ^ a b «Election night results for the 2020 General Election | Elections». elections.nz (på engelsk). Besøkt 20. oktober 2020.
- ^ NRK (19. januar 2023). «New Zealands statsminister Jacinda Ardern går av i februar». NRK. Besøkt 19. januar 2023.
- ^ Murphy, Tim (1. august 2017). «What Jacinda Ardern wants». Besøkt 15. august 2017.
- ^ «Live: Jacinda Ardern answers NZ's questions». 3. august 2017.
- ^ Satherley, Dan (14. juli 2017). «High earners don't want tax cuts – Ardern». Besøkt 15. august 2017.
- ^ «Marriage equality bill: How MPs voted». 18. april 2013.
- ^ «English, Little, Ardern on abortion laws». 13. mars 2017.
- ^ «People – New Zealand Labour Party». Arkivert fra originalen 23. desember 2008.
- ^ Kirk, Stacey. «Jacinda Ardern says she can handle it and her path to the top would suggest she's right». Stuff. Besøkt 15. august 2017.
- ^ «Andrew Little quits: Jacinda Ardern is new Labour leader, Kelvin Davis is deputy». Besøkt 1. august 2017.
- ^ «2017 General Election – Official Results». Electoral Commission. Besøkt 7. oktober 2017.
Eksterne lenker
rediger- (en) Jacinda Ardern – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jacinda Ardern på Internet Movie Database
- (en) Jacinda Ardern hos The Movie Database
- (en) Jacinda Ardern på Facebook
- (en) Jacinda Ardern på Instagram
- (en) Jacinda Ardern på LinkedIn
- (en) Jacinda Ardern på X (tidligere Twitter)