Holocen
| Epoke | Klima- periode |
Pollen- sone |
Tidsrom (f.Kr.) |
|---|---|---|---|
| Holocen | Subatlantikum | X | 450 til nåtid |
| IX | |||
| Subboreal | VIII | 3 710–450 | |
| Atlantikum | VII | 7 270–3 710 | |
| VI | |||
| Boreal | V | 8 690–7 270 | |
| Preboreal | IV | 9 610–8 690 | |
| Pleistocen | |||
| Yngre dryas | III | 10 730–9 700 ± 99 |
Holocen (fra 11 700 år før vår tid) er den andre og yngste epoken i kvartær. Den omfatter den nåværende mellomistiden og etterfulgte pleistocen som omfatter tiden fra de store istidene begynte for 2,588 millioner år siden.
Holocen er kjennetegnet av jevne, milde temperaturer over store deler av kloden. I holocen oppstod jordbruksrevolusjonen, fremveksten av byer, stater, skriftspråk og andre uttrykk for sivilisasjon. Holocen regnes dermed som perioden hvor varig befolkningsvekst og relativt konstant klima og vegetasjon la grunnlag for en unik utvikling og vekstperiode i menneskehetens historie.
I moderne arkeologisk forskning hvor fokuset på klimatiske variasjoner er mer framtredende enn det tidligere fokuset på kulturelle «typer» og «perioder», går et viktig skille i den aktuelle perioden mellom istiden pleistocen og varmeperioden holocen, hvor jordbruket er den kulturelle hovedskillelinjen og yngre dryas er den ytre klimatiske. Begreper som mesolitikum om overgangsperioden mellom steinalderen (paleolitikum) og jordbruksalderen (neolitikum), samt annen «fininndeling» av epokene (PPNA, PPNB), er omstridt i moderne arkeologi og fokuset på kulturelle «perioder» er i økende grad i ferd med å utgå fra faglitteraturen.
Kilder
rediger- T.O. Vorren, J. Mangerud, L. Blikra, A. Nesje og H. Sveian (2006). «Norge trer fram». I I.B. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt. Landet blir til: Norges geologi. Trondheim: Norsk Geologisk Forening. s. 532–555. ISBN 978-82-92344-31-6.
- «Internasjonal kronostratigrafisk tabell v. 2013/01» (PDF). Den internasjonale stratigrafiske kommisjon. Arkivert fra originalen (PDF) 28. mars 2016. Besøkt 31. januar 2016.
