Pollenanalyse er en viktig teknikk for å klargjøre en lokalitets vegetasjonshistorie. Teknikken er basert på at pollen fra planter spres i luften og faller ned, blant annet på myrer og tjern, der et tynt lag pollen hvert år blir avsatt på bunnen. Pollen og sporer består av spesielt resistent materiale som bevares i den geologiske lagrekken. Fra bunnen av små tjern kan man med et spesielt bor ta opp en prøve. Punkter på prøven må dateres med C14. Lag for lag gjennom prøven kan man ta ut masse og telle pollen. Hver arts pollen angis så i prosent av den totale mengden. Nær ved en furuskog vil furupollen være dominerende, ved en havreåker vil havrepollen dominere, og i lyngheilandskapet vil røsslyng og grasarter dominere. Det kan da lages et pollenanalysediagram for den enkelte lokalitet, med kronologi langs en akse, og plantenes dominans i den andre aksen.

Pollen sett i mikroskop

Pollenanalyse har vært et viktig redskap i arbeidet med å klargjøre lyngheilandskapets historie på Vestlandet. Dette er ikke bare en historie om vegetasjon og landskap, det er en historie om gårdsbosetning og om hvordan menneskene tok havlandet Norge i bruk, og tilpasset leveveien på kystnære gårder. Lyngheilandskapet er fiskerbondens landskap.

Pollenanalyse kan også betraktes som en hjelpevitenskap for arkeologer.

Moderne pollenanalyse er basert på Lennart von Posts arbeide med pollenavsetninger i sørsvenske torvmyrer, som ble presentert på en naturvitenskapelig konferanse i Oslo i 1916.[1]

Palynologi

rediger

Palynologi er læren om pollen, sporer og fossile planter.

Begrepet palynologi ble introdusert av Hyde og Williams i 1944 etter korrespondanse med den svenske geolog Ernst Valdemar Antevs (1888–1974) i et av de første tidsskrifter om pollenanalyse, «Pollen Analysis Circular».

Referanser

rediger
  1. ^ Post, Lennart von (1918): «Skogsträdpollen i sydsvenska torvmosslagerföljder», Forhandlinger ved de Skandinaviske naturforskeres 16. møte i Kristiania 1916: s. 433

Se også

rediger

Litteratur

rediger