Wikipedia

Teger

nebbmunner
(Omdirigert fra «Heteroptera»)
«Teger» har flere betydninger.

Teger (Heteroptera) er en underorden av ordenen nebbmunner (Hemiptera). De har det til felles at munndelene er en flerleddet sugesnabel og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær, men også som rovdyr, der de suger ut hemolymfe (kroppsvæske) fra andre mindre dyr.

Teger
en rovtege (familie Reduviidae)
Nomenklatur
Heteroptera
Latreille, 1810
Populærnavn
teger
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenNebbmunner
Økologi
Antall arter: 451 i Norge
over 70 000 i verden
Habitat: på land, i og på ferskvann
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Navnet er satt sammen av to greske ord: Heteros, som betyr «forskjellig» eller «ulike», og pteron, som betyr «vinge». Det blir «ulike-vinge», og kommer av at mange av tegene har den ene delen av framvingen, litt læraktig og noe tykkere enn den bakre vingehalvdelen som ofte er membranøs og gjennomskinnelig.

Bare et fåtall arter finnes i Norge. De fleste finnes i varmere strøk. I Norge er det funnet 451 arter av teger.[1]

Utseende

rediger
 
Sugende munn. Tege.

Teger skiller seg fra blant annet fra andre insekter som biller på munnen. Biller har kjever, mens teger har en snabelformet munn for å suge opp føden. Snabelen består av fem ledd, når den ikke er i bruk ligger den vanligvis bakover under kroppen. Hos enkelte grupper teger finnes det en fordypning under brystet, mellom framhoftene, til snabelen. Mange av artene har vinger, mens noen er «vingeløse». Mellom vingene, ved vingeroten er det et scutellum, et trekantet område.

De har stor variasjon i utseende, fra kortbeinte til langbeinte, store og brede eller lange og slanke. Enkelte arter er farget i klare framtredende farger, mens andre er nøytralt farget og skiller seg ikke ut fra omgivelsene. Rovtegene er vanligvis godt kamuflert, noe som er viktig ettersom de jakter på byttedyr ved å krype rundt.

Levevis

rediger

De finnes på mange ulike leveområder (habitater). Noen lever i vann som buk- og ryggsvømmerne. Andre på vannoverflaten som vannløperne. Men de fleste lever på jordoverflaten, på planter og trær, og de fleste er plantesugere.

Noen arter er rovdyr og lever av andre mindre dyr, som de fanger og suger kroppsvæsken ut av. Veggedyret lever av blod fra pattedyr inkludert mennesker. Veggedyr er et økende problem i Norge.[2]

Teger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Systematisk inndeling

rediger

Teger tilhører gruppen nebbmunner, og tradisjonelt var nebbmunner delt i to underordener, kalt: plantesugere (Homoptera) og teger (Heteroptera).

Nyere forskning og studier viser at denne måten å systematisk dele nebbmunnene opp gjør plantesugerne til en parafyletisk gruppe, det vil si at teger stammer fra en gruppe av plantesugere. I nyere systematikk deles nebbmunner i fire delgrupper. Den tidligere underordenen plantesugere (Homoptera) utgjør tre av delgruppne og tegene utgjør den fjerde delgruppen.

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Noen av heftene (se litteraturliste) tar for seg enkelte grupper av de norske tegene (Heteroptera).

Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ Bakken m. fl. 2005
  2. ^ [1]

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Teger&oldid=23001546»