Wikipedia

Trollhasselfamilien

(Omdirigert fra «Hamamelidaceae»)

Trollhasselfamilien (Hamamelidaceae) er en plantefamilie i sildreordenen (Saxifragales). I eldre systematikk tilhørte den ordenen Hamamelidales, som har vist seg å være en kunstig gruppe.

Trollhasselfamilien
Loropetalum chinense
Nomenklatur
Hamamelidaceae
R.Br.
Populærnavn
trollhasselfamilien
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordensildreordenen
Økologi
Antall arter: ca. 120
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: se kart
Inndelt i

se egen seksjon

Utbredelsen til trollhasselfamilien inkludert Altingiaceae

Artene er eviggrønne eller løvfellende busker og trær. De kan ha ha tvekjønnede blomster, eller være androdiøcie eller sambu. Bladene sitter nesten alltid spredt; de er hele eller håndflikete, og fjær- eller håndnervede. Blomsterstanden er som regel et aks eller hode. Blomstene er fire- eller femtallige og kan være over- eller undersittende. Frukten er en kapsel som sprekker opp, og i underfamilien Hamamelidoideae slynges frøene ut med stor kraft.[1][2]

Pollineringen utføres hos de fleste artene av insekter som lokkes til blomsten med nektar. Fugler kan også spille en rolle, og i Sør-Kina er brillefugler og solfugler de viktigste pollinatorene for Rhodoleia. Blomsterbygningen varierer mye. Enkelte arter har høyblad med sterke farger som omgir blomsterstanden så den minner om en stor enkeltblomst. Noen arter mangler kronblad og har i stedet andre fargerike blomsterdeler som tiltrekker bestøvere. Det finnes også arter som har utviklet vindpollinering. De mangler kronblad, høyblad og andre oppsiktsvekkende deler, men har forlengende pollenknapper.[3][4][5]

Artene i familien vokser i tropiske til tempererte strøk med rikelig nedbør. Utbredelsen omfatter østlige Nord-Amerika, Mellom-Amerika, østlige og sørlige Afrika, Madagaskar og området fra Øst-Asia til Australia. Det er også én art i vestlige Himalaya og én i de hyrkanske skogene ved sørbredden av Det kaspiske hav. Det er ingen nålevende arter i Europa. Artsrikdommen er størst i de subtropiske skogene i Sørøst-Asia.[3]

Noen arter dyrkes i hager. De er kjent for at de blomstrer tidlig på våren, før løvsprett. Mange har også vakre høstfarger.

Delgrupper

rediger
 
Underfamilie Disanthoideae: Disanthus cercidifolius
 
Underfamilie Exbucklandoideae: Rhodoleia championii
 
Stamme Corylopsideae: vidhasselbror (Corylopsis spicata)
 
Stamme Eustigmateae: Sinowilsonia henryi
 
Stamme Fothergilleae: honningtrollor (Fothergilla major)
 
Stamme Fothergilleae: Sycopsis sinensis
 
Stamme Hamamelideae: japantrollhassel (Hamamelis japonica)

Trollhasselfamilien deler i fire underfamilier med 26 eller 27 slekter og omtrent 120 arter:[6][7][8][9][10][3]

Ambratreslekta (Liquidambar) og to nærstående slekter med til sammen ca. 15 arter ble tidligere regnet til underfamilien Altingioideae (synonym Liquidambaroideae) i trollhasselfamilien, men er nå flyttet til en egen familie, Altingiaceae.

Kladogrammet nedenfor viser antatt slektskap mellom de ulike gruppene i underfamilien Hamamelidoideae.[8]


   Hamamelidoideae   

   Corylopsideae   

hasselbror (Corylopsis)


   Loropetaleae   


Loropetalum (inkludert Tetrathyrium)




Matudaea



Embolanthera





Maingaya






   Dicorypheae   


Dicoryphe



Trichocladus





Neostrearia




Noahdendron



Ostrearia





   Eustigmateae   


Eustigma



Fortunearia





Sinowilsonia



Molinadendron






   Fothergilleae   





Distylium



Distyliopsis




Sycopsis




Parrotia (inkludert Shaniodendron)




Parrotiopsis




trollor (Fothergilla)



   Hamamelideae   

trollhassel (Hamamelis)






Fossiler

rediger
 
Fossilt blad av Fothergilla malloryi fra eocen i Washington

De eldste fossilene av trollhasselfamilien er blomster fra sen kritt. De er funnet i Sverige (Archamamelis), østlige Nord-Amerika (Allonia, Androdecidua) og Japan. Funnene har morfologiske egenskaper i kombinasjoner som ikke er kjent i de nålevende slektene, og plasseres derfor i egne slekter. Hamawilsonia er kjent fra paleocen i Nord-Dakota og Fortunearites fra eocen i Oregon. I eocen dukker også de første sikre representantene for nålevende slekter opp.[12][13][14]

Frøene er svært like hos alle arter i underfamilien Hamamelidoideae der frøene slynges ut, og det er derfor vanskelig å plassere fossile frø fra denne gruppen i riktig slekt. De eldste funnene av frø fra Corylopsis er fra tidlig eocen i England og midtre eocen i Tennessee. Blad fra samme slekt er kjent fra eocen i Washington og oligocen i Japan. I Kina er Corylopsis-frø fra miocen funnet i Yunnan. De eldste funnene av blad fra Fothergilla er også fra eocen i Washington. Disanthus er kjent fra oligocen i Tyskland, og det er også gjort eldre, mer usikre funn av denne slekta fra sen kritt og paleocen i Tyskland og Østerrike.[9][15][16]

I oligocen og miocen vokste Matudaea menzelii i Sentral-Europa. De nålevende artene i Matudaea forekommer bare i Mellom-Amerika.[17][18]

Pollenanalyser viser at slektene Exbucklandia, Fothergilla, Distylium, Embolanthera, Hamamelis, Rhodoleia og Corylopsis vokste i eviggrønne løvskoger opp til 700 moh i Sør-Europa i miocen. Parrotia vokste høyere i terrenget sammen med andre løvfellende trær. Parrotiopsis forekom i det europeiske middelhavsområdet i pliocen. De fleste slektene i trollhasselfamilien døde ut i Europa i løpet av pliocen da klimaet ble tørrere og kaldere.[19][20][21]

Parrotia er mer hardfør enn de andre og overlevde lengst. Den vokste i Sør-Europa fram til for 800 000 år siden, og de yngste funnene av denne slekta i Europa er fra Holstein-mellomistiden i Polen.[22]

Utviklingen i Georgia kan deles i tre stadier. Det første stadiet omfatter tidsrommet fra eocen til midtre miocen. De eldste funnene er pollen fra Hamamelis og Corylopsis fra eocen og oligocen. I midtre miocen kom Sycopsis til. Familiens storhetstid var i sen miocen, og mangfoldet var stort med slektene Hamamelis, Corylopsis, Eustigma, Fortunearia, Molinadendron, Fothergilla, Parrotiopsis, Parrotia, Sycopsis, Distyliopsis, Distylium, Disanthus og Chunia. Deretter begynte tilbakegangen, og de fleste slektene døde ut i løpet av pliocen. Fortunearia og Parrotia fantes enda i tidlig pleistocen, og Corylopsis overlevde til midtre pleistocen.[21]

Referanser

rediger
  1. ^ «Hamamelidaceae». Flora of China. Besøkt 20. juni 2018. 
  2. ^ «Hamamelidaceae». Flora of North America. Besøkt 20. juni 2018. 
  3. ^ a b c «Hamamelidaceae». APWEbsite. Besøkt 20. juni 2018. 
  4. ^ J. Li og P. Del Tredici (2008). «The Chinese Parrotia: a sibling species of the Persian Parrotia» (PDF). Arnoldia. 66 (1): 2–9. ISSN 0004-2633. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 23. juni 2018. 
  5. ^ L. Gu m.fl. (2010). «Passerine pollination of Rhodoleia championii (Hamamelidaceae) in subtropical China» (PDF). Biotropica. 42 (3): 336–341. ISSN 1744-7429. doi:10.1111/j.1744-7429.2009.00585.x. 
  6. ^ J. Li, A.L. Bogle og A.S. Klein (1999). «Phylogenetic relationships in the Hamamelidaceae: evidence from the nucleotide sequences of the plastid gene matK». Plant Systematics and Evolution. 218 (3–4): 205–219. ISSN 1615-6110. doi:10.1007/BF01089228. 
  7. ^ J. Li, A.L. Bogle og A.S. Klein (1999). «Phylogenetic relationships of the Hamamelidaceae inferred from sequences of internal transcribed spacers (ITS) of nuclear ribosomal DNA». American Journal of Botany. 86 (7): 1027–1037. ISSN 1537-2197. PMID 10406726. doi:10.2307/2656620. 
  8. ^ a b J. Li og A.L. Bogle (2001). «A new suprageneric classification system of Hamamelidoideae based on morphology and sequences of nuclear and chloroplast DNA». Harvard Papers in Botany. 5 (2): 499–515. ISSN 1938-2944. JSTOR 41761618. 
  9. ^ a b M.G. Radtke, K.B. Pigg og W.C. Wehr (2005). «Fossil Corylopsis and Fothergilla leaves (Hamamelidaceae) from the Lower Eocene Flora of Republic, Washington, U.S.A., and their evolutionary and biogeographic significance» (PDF). International Journal of Plant Sciences. 166 (2): 347–356. ISSN 1058-5893. doi:10.1086/427483. Arkivert fra originalen (PDF) 24. juni 2018. Besøkt 24. juni 2018. 
  10. ^ J. Li (2008). «Molecular phylogenetics of Hamamelidaceae: evidence from DNA sequences of nuclear and chloroplast genomes». I A.K. Sharma og A. Sharma. Plant Genome Biodiversity and Evolution. Volume 1. Part E. Phanerogams - Angiosperm. Delhi: Science Publishers. s. 227–250. ISBN 978-1-57808-507-1. 
  11. ^ L.V. Averyanov m.fl. (2017). «Disanthus ovatifolius (Hamamelidaceae), a new species from northwestern Vietnam» (PDF). Phytotaxa. 308 (1): 104–110. ISSN 1179-3163. doi:10.11646/phytotaxa.308.1.9. Arkivert fra originalen (PDF) 10. august 2017. Besøkt 20. juli 2018. 
  12. ^ P.K. Endress og E.M. Friis (1991). «Archamamelis, hamamelidalean flowers from the Upper Cretaceous of Sweden». Plant Systematics and Evolution. 175 (1–2): 101–114. ISSN 1615-6110. JSTOR 23674563. doi:10.1007/BF00942149. 
  13. ^ S. Magallón, P.S. Herendeen og P.R. Crane (2001). «Androdecidua endressii gen. et sp. nov., from the late Cretaceous of Georgia (United States): further floral diversity in Hamamelidoideae (Hamamelidaceae)» (PDF). International Journal of Plant Sciences. 162 (4): 963–983. ISSN 1058-5893. doi:10.1086/320770. Arkivert fra originalen (PDF) 11. august 2017. Besøkt 22. juni 2018. 
  14. ^ J.C. Benedict, K.B. Pigg og M.L. DeVore (2008). «Hamawilsonia boglei gen. et sp. nov. (Hamamelidaceae) from the Late Paleocene Almont flora of central North Dakota, USA» (PDF). International Journal of Plant Sciences. 169 (5): 687–700. ISSN 1058-5893. doi:10.1086/533607. Arkivert fra originalen (PDF) 23. juni 2018. Besøkt 22. juni 2018. 
  15. ^ L.-C. Zhou og D.-Y. Li (2008). «Anatomically preserved seeds of Corylopsis (Hamamelidaceae) from the Miocene of Yunnan, China and their phytogeographic implications». International Journal of Plant Sciences. 169 (3): 483–494. ISSN 1058-5893. doi:10.1086/526461. 
  16. ^ S.R. Manchester m.fl. (2009). «Eastern Asian endemic seed plant genera and their paleogeographic history throughout the Northern Hemisphere». Journal of Systematics and Evolution. 47 (1): 1–42. ISSN 1759-6831. doi:10.1111/j.1759-6831.2009.00001.x. 
  17. ^ H. Walther (1980). «Matudaea menzelii Walther, ein neues neotropisches Geoelement in der Tertiärflora Mitteleuropas». Flora. 170 (5–6): 498–516. ISSN 0367-2530. doi:10.1016/S0367-2530(17)31236-7. 
  18. ^ V. Paraschiv (2008). «New Sarmatian plant macroremains from Oltenia Region (Romania). Part I» (PDF). Acta Palaeontologica Romaniae. 6: 279–286. ISSN 1842-371X. Arkivert fra originalen (PDF) 11. august 2017. 
  19. ^ G. Jiménez-Moreno, S. Fauquette og J.-P. Suc (2010). «Miocene to Pliocene vegetation reconstruction and climate estimates in the Iberian Peninsula from pollen data» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 162 (3): 403–415. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2009.08.001. 
  20. ^ G. Jiménez-Moreno m.fl. (2007). «Neogene flora, vegetation and climate dynamics in southeastern Europe and the northeastern Mediterranean». I M. Williams m.fl. Deep-Time Perspectives on Climate Change: Marrying the Signal from Computer Models and Biological Proxies (PDF). London: The Micropalaeontological Society, Special Publications. The Geological Society. s. 503–516. ISBN 978-1-86239-240-3. 
  21. ^ a b I. Shatilova, I. Kokolashvili og L. Rukhadze (2016). Representatives of the family Hamamelidaceae in Neogene of Georgia. Tbilisi: Georgian National Museum: Institute of Paleobiology. ISBN 978-9941-22-848-3. 
  22. ^ D. Magri m.fl. (2017). «Quaternary disappearance of tree taxa from Southern Europe: timing and trends». Quaternary Science Reviews. 163 (1): 23–55. ISSN 1095-8339. doi:10.1016/j.quascirev.2017.02.014. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trollhasselfamilien&oldid=23592183»