Wikipedia

Graffiti i Norge

Grafitti i Norge beskriver hvordan graffiti gradvis ble et kunstnerisk uttrykk i det offentlige rom fra 1980-tallet og fremover.

En av Dolk sine stensiler
Foto: Nina Aldin Thune (2007)
Oslograffiti langs Vestlibanen, Oslo 2016
«Art in your face!» på Sentralbadet i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune
Klostergarasjen i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune

Historikk

rediger

Grafittien fikk for alvor sitt inntog i Norge etter at filmen Beat Street ble vist på norske kinoer i 1984. Filmen omhandlet den amerikanske hiphopkulturen, med fokus på rap, breakdance og graffiti. Hiphop var en kortvarig trend i Norge; allerede i 1986 hadde ungdom flest mistet interessen for fenomenet.[1] En kjerne i Oslo-området var fortsatt aktiv, og norsk hiphop gikk over fra breaking til graffiti. Tidlig på 1980-tallet dominerte graffitigrupper som DD II, The Crew, City Painters, United Painters og DC Artists i Oslo. Disse gruppene fokuserte først og fremst på å male piecer, mens mange unge writere startet sin graffitikarriere med å tagge. Mange av de såkalte taggerne (ca. 25–30 writere) organiserte seg i 1985 i nettverket United Taggers, som ble organisert av Raide.[1]

Writere i Norge

rediger

Utdypende artikkel: Writer (graffiti)

Writere i Oslo

rediger

Tidlig i Oslograffitiens historie, rundt 1985, dominerte signaturer fra writere som Raide, Pay 2, Shane, Reach, Lazy, BigBen, Whiz, Quint, Kazy, Ease, Trade, Fenze, Zane 2, Ralph, Basic, Dean 2, Ice 2 og Create på t-banen i Oslo. United Taggers ble etter hvert til den mindre og tettere organiserte gruppen Crime Empire.[1] På 1990-tallet kom en ny generasjon writere som Tish og Celt.[trenger referanse] Utover 2010-årene kom Masta som også ble den største graffitifotografen i Oslo området med over 20 000 bilder på Instagram på få år.[trenger referanse]

  • I 1985 åpnet Oslo Sporveier for lovlig graffiti på utvalgte t-banestasjoner. Samtidig intensiverte de vaktholdet for å hindre ulovlig graffiti.[1]
  • I 1986 satte Oslo Byråd ned en arbeidsgruppe for å kartlegge graffitiproblemet. Graffitigruppen Crime Empire erklærte en motoffensiv.[2]
  • I 1990 innledet politiet et utstrakt samarbeide med Oslo Sporveier. Skillelinjene mellom offentlige tjenestemenn og ansatte i Oslo sporveier ble mindre tydelige.[3]
  • I 1991 ble writeren Raide dømt for ulovlig graffiti på stasjoner og materiell for Oslo Sporveier, av Raide selv anslått til rundt 100 tilfeller. Raide ble dømt til 45 dager betinget fengsel, men ikke til å betale erstatning.[3]
  • I 1993 tilspisset konfrontasjonene mellom writeren Celt som da var 15 år gammel, Oslo kommune, Barnevernet, Oslo sporveier og politiet seg. Fra referater fremgår det at Oslo sporveier førte ulovlige registre over antatte writere, noe de senere benekter.[4]
  • I 1994 ble Bits dømt for 16 tilfeller av ulovlig graffiti. Vedkommende var 17 år i 1992 da han ble tatt og det ble foretatt husundersøkelse med beslag i familiens fravær. Han ble dømt til åtte måneders betinget fengsel og 95 000 kr i erstatning.[3]
  • I 1995 ble writeren Amel anmeldt for rundt 300 skadeverkssaker. Under trussel om fire ukers varetekt vedgikk vedkommende de påståtte forholdene. I rettssaken året etter ble han dømt til ett års fengsel, hvorav seks måneder ubetinget, 225 000 kroner i erstatning for 132 graffititilfeller og medvirkning til vold. Under saken ble tidligere forhold anmeldt på nytt og enkeltelementer trukket ut som egne anmeldelser. Aftenposten Aften stilte på lederplass spørsmål om ikke dommen var for lav etter at Oslo kommune hevdet å ha hatt 50 millioner i utgifter på fjerning av graffiti, og Oslo sporveier anga et tilsvarende beløp.[5] Dommeren kritiserte under saken Oslo sporveier for mangelfull dokumentasjon av tap.
  • I 1995 ble writeren Celt arrestert av politiet og fremstilt for fire ukers varetekt. Celt ble sittende 141 dager sammenhengende i varetekt før han ble myndig. Av de 166 opprinnelige tiltalepunktene for graffiti ble 32 frafalt under saken, blant annet et tilfelle som ble påstått å ha funnet sted på Blindern, men som av Celt blir plassert i København. Han blir dømt til å betale en erstatning på 168 850 kr som skal betales ned med 500 kr per måned i to år, hvoretter hele restbeløpet skal nedbetales. En nedbetaling på 156 850 kr finner retten «ikke spesielt tyngende».[3]
  • I 1996 ble Ceel og Rem dømt for henholdsvis fire og ni tilfeller av graffiti. Ceel ble ilagt en erstatningsdom på 160 690 kr og sju måneder betinget fengsel, Rem en erstatningsdom på 113 511 kr og fem måneder betinget fengsel.[3]
  • I 2000 innledet byrådet i Oslo en nulltoleranselinje mot graffiti.[6] Alle lovlige vegger ble nedlagt, og kunstutstillinger med offentlig støtte ble forsøkt stengt.[2]
  • I 2006 ble et privat forslag fra Rune Gerhardsen om lovlige graffitivegger i Oslo nedstemt, men de bydeler som selv ønsker det kan etablere lovlige graffitivegger.[7]
  • Boken Oslo Graffiti 1984–2008 tar for seg en stor del av Oslos graffitihistorie.[8] Der er ikke streetartistene med, kun de som har malt jevnlig siden 1980- og 1990-årene. Det er egne kapitler med blant andre Raide, Kazy, Jame, Cose, Mack og Bits, Sun, Kneck, Hets, Ridder, Goofy, Skog, Tish og noen flere.
  • Gamlebyen Sport og Fritid (GSF) og Torshovparken er i dag[når?] kjente lovlige plasser å male på, som domineres mest av nybegynnere og noen mer etablerte writere.[trenger referanse]
  • Blant writerne har det vært fremmet kritikk mot Oslo kommunes nulltoleranselinje overfor grafitti utført utenfor definerte områder, den såkalte nulltoleranse-linjen. Det har blitt hevdet at denne policy-en har ført til at det ikke har vært mulig å lage grafitti av høy kvalitet i Oslo, og at gatekunst av høy kvalitet har blitt fortrengt av hastverksarbeider med lav estetisk verdi.[9]

Writere i Bergen

rediger
 
«5. veggen» Graffiti på Landmark, Bergen Kunsthall i 2003–2004
Foto: Nina Aldin Thune

I Bergen har det vært en del prosjekter hvor graffitikunstnere har fått lov å utfolde seg på lovlig vis. Holdningen har vært at en dialog med graffiti-miljøet vil ha stor betydning for Bergen, og at det må skapes rom for både permanente og temporære graffitivegger, samtidig som klare tiltak må iverksettes mot den ulovlige graffitien.[10]

  • I 2003 ble det opprettet en graffitiflate på vestveggen av Bergen Kunsthall som het «5. veggen» Det var seks malerstykker laget av de seks skandinaviske graffitikunstnerne Duck, Coderock, Much, Goal, Sean66 og Pay 2. En del av veggen ble malt av disse kunstnerne, deretter kunne lokale graffitimalere utfolde seg på resten av veggen. Kunsten skulle bare vare en viss tid og ble senere fjernet.[11]
  • Da Studentsenteret i Bergen var under riving, var det gitt signaler om at veggene kunne brukes til graffiti så lenge de sto. Forutsetningen var at det nye senteret skulle bli graffitifritt.
  • I 2005 fikk Sentralbadet i Bergen en graffitivegg «Art in your face!» laget av Poet, Jedy, Jager, Folk, Loke, Nemesis, Baker1 og Onione.[12][13]
  • I september 2005 utførte grafittikunstneren CodeRock et verk i Bergen sentrum som dekket en ti meter lang vegg.[14]
  • I 2006 fikk Klostergarasjen i Bergen en graffitivegg laget av Coderock. Motivene på veggen var Hedda Gabler, Peer Gynt, Solveig, Hedvig og andre sentrale Ibsen-figurer.[15]
  • Norges handelshøyskole fikk sine graffitivegger i juli 2011. Dette var et kunstprosjekt med navn «__________ capitalism?»[16][17]
  • I 2011 fikk Bergen en handlingsplan for graffiti og gatekunst der hovedmålet er at Bergen skal være toneangivende senter for graffiti som uttrykksform, både i norsk og nordisk sammenheng.[18]
  • I 2012 laget street art-kunstneren JohnXC et felles møtepunkt for gatekunstnere i Bergen. Kunstnerkollektivet fikk navnet Bergen Street Art, og var opprettet etter inspirasjon fra lignende i andre land.[19][20]
  • I 2012 innledet Bergen kommune og Bergen kommunale kraftselskap et samarbeid om et kunstprosjekt kalt «Elektrisk gatekunst», der lokale gatekunstnere skulle få muligheten til å dekorere byens el-skap.[21][22][23][24][25]
  • I 2014 fikk writere fri adgang til en stor kryssfinervegg (byggevirksomhetsskjerming) som sto utenfor KODE 4 (Bergen kunstmuseum) med samtykke både fra entreprenør og museum. Verkene ble stående under ombyggings-/rehabiliteringsperioden for fasaden.[26]

Referanse r

rediger
  1. ^ a b c d Holen, Øyvind; Hiphop-hoder Fra Beat Street til bygde-rap , Oslo 2004
  2. ^ a b Graffitipolitikk eller graffitiproblematikk? en oversikt over kommunale dokument finnes på side 51-52
  3. ^ a b c d e Cecilie Høigård, Gategallerier, Pax Forlag, 2007, Oslo
  4. ^ Cecilie Høigård, Gategallerier, Pax Forlag, 2007, Oslo «BB (navnet på en av de mest kjente graffitijegere i Sporveien, ch) Oslo Sporveier som også kartlegger tagg-virksomheten fortalte at han har en egen bok for NN fra 1.12.92 – frem til i dag. Dette viser at han er meget aktiv. BB startet med kartleggingen 1984/1985. Sist gang NN ble tatt var i forrige uke da han tagget på en t-banestasjon. Han ville ikke utelukke at skade-omfanget til NN i Oslo kunne komme opp i nærmere 10 mill. Dette ble også bekreftet av Jens Harald Kongsnes» (Fra politirapporten gjengitt i publikasjonen)
  5. ^ Aftenposten Aften 7. februar 1996. «Når taggeren ifølge forsvareren er fornøyd med dommen, og spesielt med den kraftige reduksjonen i erstatningsansvaret, må denne innvendingen være høyst relevant.»
  6. ^ «Hovedside - Stopp Tagging-ordningen - Oslo kommune». web.archive.org. Oslo kommune. 2009. Besøkt 27. september 2024. «Stopp Tagging-ordningen er et tilbud til gårdeiere, borettslag, boligsameier og andre som ønsker en fasade uten skjemmende tagging. Som abonnent på ordningen er du sikret at all tagging blir fjernet fra fasaden din innen 48 timer fra den er innrapportert. Tilbudet omfatter nå samtlige bydeler i Oslo.» 
  7. ^ Privat forslag fra Rune Gerhardsen (A) om lovlige graffitivegger Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine. besøkt 14. juli 2011
  8. ^ Oslo Graffiti 1984–2008
  9. ^ «Subkultur på boks». klassekampen.no. Besøkt 27. september 2024. «Den harde linja myndighetene har ført mot graffiti, fører til at det er den møkkete, kjappe og innadvendte tagginga som har overlevd i Oslo, mener Øyvind Holen og Mikael Noguchi. | - Før kunne man stå på lyse dagen og ta seg den tida man trengte for å bli fornøyd med piecen, sier illustratør Mikael Noguchi.» 
  10. ^ «Berømmer Bergens holdning til graffiti». www.bt.no. Bergens Tidende. 30. august 2003. Besøkt 19. april 2021. «Bergen har ingenting å lære av Oslos nulltoleranse overfor graffiti, mener professor i kriminologi, Cecilie Høigård.» 
  11. ^ Øystein Hauge (30. august 2003). «Kunstanmeldelse: Fra lysmur til klagemur». www.bt.no. Bergens Tidende. Besøkt 19. april 2021. «Graffiti var opprinnelig en undertrykt ungdomsgruppes billedspråk, en protestholdning og en kreativ identifikasjonsform for drop-outs i det amerikanske college- og highschoolmiljøet på 70-tallet. (---) I seks dager har et «crew» på seks kjente skandinaviske graffitikunstnere malt Bergen Kunsthalls vestvegg under seks «tags» eller signaturer: Duck, Coderock, Much, Goal, Sean66 og Pay2. Denne betongflaten som siden 1935 har stått der som en meningstom modernistisk lufthavn for lys og skygger, er nå i ferd med å forvandles til en «burner» av en «window down whole piece», eller et veldig kult stykke graffiti, for å si det på godt norsk.» 
  12. ^ Bergens Tidende: «Sentralbadet blir graffitivegg» besøkt 14. juli 2011
  13. ^ ««Art in your face!»». www.bt.no. 7. oktober 2005. Besøkt 27. september 2024. 
  14. ^ «ABSOLUT CODEROCK». www.graffiti.no. graffiti.no. Besøkt 27. september 2024. «400 kunstnere som Andy Warhol og Keith Haring fra hele verden har i 20 år tolket merkevaren ABSOLUT. Nå er den anerkjente graffiti-kunstneren «Coderock» valgt ut som første norske kunstner til å gi sin personlige tolkning av ABSOLUT. Resultatet har blitt et over ti meter langt kunstverk på en utevegg i Bergen sentrum. | Det enorme kunstverket tok en uke å lage, og stod ferdig 1. september. Veggmaleriet kan sees i Bergen på takterrassen til Xhibition, utenfor restauranten Era. Planen er at det skal stå ut året før det males over og blir borte for alltid. Coderock sier at han er opptatt av å lage et bilde som skal oppleves på flere plan: – Det visuelle må være slående og umiddelbart. Samtidig ønsker jeg at det skal være noe under overflaten.» 
  15. ^ Lotte Sandberg (2006). «Parkert graffiti». www.aftenposten.no. Aftenposten. Besøkt 19. april 2021. «Ibsen-graffiti fremstår som et slående eksempel på subkultur som mainstreamkultur.» 
  16. ^ «NHHs nye ansikt». www.bt.no. 7. juli 2011. Besøkt 27. september 2024. «Slik går det når man slipper løs en britisk gatekunstner på NHH» 
  17. ^ Paraplyen, Internavis for NHH Arkivert 11. desember 2014 hos Wayback Machine. besøkt 15. juli 2011
  18. ^ Bergen kommune: «Vil være toneangivende senter for graffiti» Arkivert 5. mai 2015 hos Wayback Machine.
  19. ^ Bergen kommune: Vil gjøre Bergen til graffiti-by Arkivert 5. mai 2015 hos Wayback Machine.
  20. ^ Bergen Street Art Arkivert 4. mai 2013 hos Wayback Machine.
  21. ^ «El-skap blir skapkunst». www.bt.no. Bergens Tidende. 4. juni 2012. Besøkt 19. april 2021. «Du har sikkert sett dem — kjedelige grå skap, som skjuler BKKs elektriske installasjoner. Ofte dekorert av halvt avrevne plakater og tagging. Nå skal de kjedelige grå, bli fargerike kunstverk. | I alle fall hvis kulturbyråd Gunnar Bakke får det som han ønsker. I dag gikk startskuddet for prosjektet han kaller "Elektrisk gatekunst". BKK har stilt til sammen 30 el-skap i sentrum til disposisjon for unge, kreative skapmalere.» 
  22. ^ Andersland, Kjetil Kjær (4. juni 2012). «Skal utsmykke 30 strømskap i Bergen». NRK. Besøkt 19. april 2021. 
  23. ^ Byråden i Bergen. «Amatørkulturplan for Bergen 2018-2027»: s. 41. «I prosjektet «Elektrisk gatekunst» har Bergen kommune og BKK gått sammen om å stille 30 el-skap i Bergen sentrum til disposisjon for gatekunst, graffiti og andre kreative uttrykk. I tillegg har Bergen bystyre vedtatt å utvide ordningen til også å gjelde utvalgte kommunale bosspann. Alle som ønsker det, enten de er profesjonelle, amatører, unge eller gamle, kan delta ved å sende en tekstmelding der de skriver navn, alder og hvilket skap eller bosspann de ønsker å dekorere. Det kan alt i alt synes som om byens befolkning har fått øynene opp for graffiti og gatekunst som kunstform og ønsker mer av dette i byrommene.» 
  24. ^ Bergen kommune: «Elektrisk gatekunst» Arkivert 1. september 2014 hos Wayback Machine.
  25. ^ Gjengaar, Viktor (28. september 2012). «Hvor går streken?». NRK. Besøkt 27. september 2024. 
  26. ^ «Mot veggen: Still ut på kunstmuseet». Arkivert fra originalen 21. februar 2014. Besøkt 4. februar 2014. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Graffiti_i_Norge&oldid=24702138»