Wikipedia

Eurovision Song Contest 2011

56. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse

Eurovision Song Contest 2011 var den 56. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert i Esprit Arena i Düsseldorf i Tyskland etter at Lena vant Eurovision Song Contest 2010 med sangen «Satellite». Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 10. mai, en semifinale torsdag 12. mai og finalen lørdag 14. mai 2011. Anke Engelke, Judith Rakers og Stefan Raab var programledere for alle tre sendingene. Dette var tredje gang Tyskland sto vertskap for konkurransen; første gang var i Frankfurt i 1957 og andre gang i München i 1983.

Eurovision Song Contest 2011
Datoer
Semifinale 1: 10. mai 2011
Semifinale 2: 12. mai 2011
Finale: 14. mai 2011
Vertskap
Sted: Tysklands flagg Esprit Arena, Düsseldorf, Tyskland
Programledere: Anke Engelke
Judith Rakers
Stefan Raab
Regi: Ladislaus Kiraly
Produsent: Ralf Quibeldey og Thomas Schreiber
Konkurransesjef: Jon Ola Sand
Slagord: Feel Your Heart Beat! («Kjenn hjertet ditt slå!»)
Kringkaster: ARD og Norddeutscher Rundfunk (NDR)
Deltakelse
Deltakere: 43 (25 i finalen)
Vinner: Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan
«Running Scared»
Ell & Nikki
Tilbake: Østerrikes flagg Østerrike
Ungarns flagg Ungarn
Italias flagg Italia
San Marinos flagg San Marino
Kart over deltakere
     Deltakere     Ikke kvalifisert til finalen     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 2010        2012 ►

Til sammen deltok 43 land, en tangering av rekorden fra 2008. Blant annet kom Italia tilbake etter å ha vært borte fra konkurransen i 14 år. Konkurransen ble vunnet av duoen Ell & Nikki fra Aserbajdsjan med bidraget «Running Scared». Dette var Aserbajdsjans første seier i konkurransen, og første gang vinnerartistene har vært en duo bestående av en kvinnelig og en mannlig vokalist. Andreplassen gikk til Italia, mens Sverige ble nummer tre.

Det norske bidraget var «Haba Haba», fremført av Stella Mwangi. Hun deltok i den første semifinalen og ble nummer 17 av 19. Det norske bidraget kvalifiserte seg dermed ikke til finalen, og dette var første gang siden 2007 at Norge ble slått ut i semifinalen.

Finalesendingen vant en Gullrose i klassen for beste direktesendte hendelse.[1]

Bakgrunn

rediger

Etter seieren med Lena og «Satellite» året før, var Tyskland vertskap for Eurovision Song Contest 2011. Dette var tredje gang Tyskland arrangerte konkurransen, etter å ha arrangert finalene i 1957 og 1983.[2][3] Dette var imidlertid første gang etter gjenforeningen, og Tyskland var den første av «de fem store» som vant konkurransen etter innføringen av dette systemet i 2000. Frem til 2011 var det «de fire store», men etter Italias tilbakekomst i 2011, ble gruppen utvidet til fem. De andre store er Storbritannia, Spania og Frankrike. Disse fem landene er forhåndskvalifisert til finalen hvert år.[4]

 
Esprit Arena i Düsseldorf

Etter seieren begynte kringkasteren NDR prosessen med å finne en vertsby og vertssted for konkurransen. 23 byer kom på banen i søknadsprosessen, og av disse leverte åtte byer inn en formell søknad til NDR om å bli vertsby.[5] Disse byene var Berlin, Hamburg, Hannover, Gelsenkirchen,[6] Düsseldorf, Köln, Frankfurt og München.[7] I august kunngjorde NDR at fire byer hadde levert inn offisielle søknader om å arrangere konkurransen: Berlin, Hamburg, Hannover og Düsseldorf.[8][9]

Mest oppsikt vakte Berlins tilbud, et stort oppblåsbart telt som skulle settes opp ved hangarområdet til flyplassen Tempelhof. NDR mente teltet ikke ville gi god nok akustikk.[10] Kringkasteren vurderte de fire tilbudene, og 12. oktober 2010 kunngjorde NRD at konkurransen skulle holdes i Düsseldorf og Esprit Arena.[11][12] Blant annet trengte NDR arenaen i seks uker for å kunne sette opp og demontere scenen og alt teknisk utstyr. Stadionet hadde kapasitet til 38000 tilskuere, mens Düsseldorf hadde 23000 tilgjengelige hotellsenger og 2000 ekstrasenger i områdene rundt og som elvebåter på Rhinen.[13][14]

Format

rediger
 
Programledere Anke Engelke, Judith Rakers og Stefan Raab.

38 av de 43 deltakende landene i Eurovision Song Contest 2011 måtte delta i en av de to semifinalene som ble arrangert henholdsvis 10. og 12. mai. Kun «de fem store» landene Tyskland, Italia, Storbritannia, Frankrike og Spania var direktekvalifisert til finalen. Fra hver semifinale gikk de ti landene som hadde fått flest poeng fra sine respektive semifinaler, til finalen. En kombinert jury- og telefonstemmer ble benyttet i avstemningen, slik som i 2010.

Israel uttalte sommeren 2010 at de var nødt til å trekke seg i 2011 hvis landet ble trukket ut til å delta i den første semifinalen. Dette fordi landets minnedag faller samme dag som den første semifinalen.[15][16] Landets daværende kringkaster IBA, fikk derfor tillatelse av EBU til å delta i den andre semifinalen.[17]

Semifinaletrekningen

rediger

Semifinaletrekningen ble avholdt 17. januar 2011, og der trakk man hvilke land som skulle delta i de respektive semifinalene samt i hvilken semifinale hvert av de fem «store» landene skulle kringkaste og stemme i.[18] Før trekningen delte EBU de 38 semifinalistene i seks grupper basert på geografisk beliggenhet, stemmegivning og resultater fra tidligere år. Dette er gjort siden 2008 for å redusere nabostemmingen i semifinalene. 2011 var det fjerde året på rad systemet ble brukt, men det var det første året trekningen ikke ble direktesendt på tv.[17][19] Startrekkefølgen ble trukket 15. mars.

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6

Den norske fagjuryen besto av juryleder Elisabeth Davidsen (prosjektleder i P2), Siri Knudsen (journalist i P3), Svein-Helge Høgberg (musiker, kjent fra Dizzie Tunes), Anne-Karine Strøm (journalist og tidligere Melodi Grand Prix-vinner) og Arne Martin Vistnes (journalist i Radio Norge).[20] Fire av de fem satt også i juryen året før.[21]

Deltakere

rediger

Semifinale 1

rediger

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 10. mai 2011. 19 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Spania og Storbritannia kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen.

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Polen Magdalena Tul «Jestem» Her er jeg Polsk 19 18
02   Norge Stella Mwangi «Haba Haba» Steg for steg Engelsk, swahili 17 30
03   Albania Aurela Gaçe «Feel the Passion» Kjenn lidenskapen Engelsk, albansk 14 47
04   Armenia Emmy «Boom Boom» — Engelsk 12 54
05   Tyrkia Yüksek Sadakat «Live It Up» Lev det ut Engelsk 13 47
06   Serbia Nina «Čaroban» (Чаробан) Magisk Serbisk 8 67
07   Russland Aleksej Vorobjov «Get You» Få deg Engelsk 9 64
08   Sveits Anna Rossinelli «In Love for a While» Forelsket for en stund Engelsk 10 55
09   Georgia Eldrine «One More Day» Én dag til Engelsk 6 74
10   Finland Paradise Oskar «Da Da Dam» — Engelsk 3 103
11   Malta Glen Vella «One Life» Ett liv Engelsk 11 54
12   San Marino Senit «Stand By» Stå ved Engelsk 16 34
13   Kroatia Daria «Celebrate» Feire Engelsk 15 41
14   Island Sjonni's Friends «Coming Home» Kommer hjem Engelsk 4 100
15   Ungarn Kati Wolf «What About My Dreams?» Hva med mine drømmer? Engelsk, ungarsk 7 72
16   Portugal Homens da Luta «A luta é alegria» Kampen er glede Portugisisk 18 22
17   Litauen Evelina Sašenko «C'est ma vie» Det er mitt liv Engelsk 5 81
18   Aserbajdsjan Ell & Nikki «Running Scared» Løper skremt Engelsk 2 122
19   Hellas Loúkas Jórkas med Stereo Mike «Watch My Dance» Se på min dans Engelsk, gresk 1 133

Semifinale 2

rediger

Den første semifinalen ble arrangert torsdag 12. mai 2011. 19 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Italia og Tyskland kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen.

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Bosnia-Hercegovina Dino Merlin «Love in Rewind» Kjærlighet spolt tilbake Engelsk, bosnisk 5 109
02   Østerrike Nadine Beiler «The Secret Is Love» Hemmeligheten er kjærlighet Engelsk 7 69
03   Nederland 3JS «Never Alone» Aldri alene Engelsk 19 13
04   Belgia Witloof Bay «With Love Baby» Med kjærlighet, kjære Engelsk 11 53
05   Slovakia TWiiNS «I'm Still Alive» Jeg lever enda Engelsk 13 48
06   Ukraina Mika Newton «Angels» Engler Engelsk 6 81
07   Moldova Zdob și Zdub «So Lucky» Så heldig Engelsk 10 54
08   Sverige Eric Saade «Popular» Populær Engelsk 1 155
09   Kypros Khristos Mylórdos «San ángelos s’agápisa»
(Σαν Άγγελος Σ'αγάπησα) 		Jeg elsket deg som en engel Gresk 18 16
10   Bulgaria Poli Genova «Na inat» (На инат) Til tross for Bulgarsk 12 48
11   Nord-Makedonia Vlatko Ilievski «Rusinka» (Русинка) Russisk jente Makedonsk 16 36
12   Israel Dana International «Ding Dong» – Hebraisk, engelsk 15 38
13   Slovenia Maja Keuc «No One» Ingen Engelsk 3 112
14   Romania Hotel FM «Change» Forandring Engelsk 4 111
15   Estland Getter Jaani «Rockefeller Street» – Engelsk 9 60
16   Belarus Anastasia Vinnikova «I Love Belarus» Jeg elsker Belarus Engelsk 14 45
17   Latvia Musiqq «Angel in Disguise» Engel i forkledning Engelsk 17 25
18   Danmark A Friend in London «New Tomorrow» Ny morgendag Engelsk 2 135
19   Irland Jedward «Lipstick» Leppestift Engelsk 8 68

Finale

rediger

Finalen ble arrangert lørdag 14. mai 2011. 25 land deltok: «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland som også var vertsland) og totalt 20 land fra de to semifinalene. Under er det offisielle resultatet.[22]

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Finland Paradise Oskar «Da Da Dam» — Engelsk 21 57
02   Bosnia-Hercegovina Dino Merlin «Love in Rewind» Kjærlighet spolt tilbake Engelsk, bosnisk 6 125
03   Danmark A Friend in London «New Tomorrow» Ny morgendag Engelsk 5 134
04   Litauen Evelina Sašenko «C'est ma vie» Det er mitt liv Engelsk 19 63
05   Ungarn Kati Wolf «What About My Dreams?» Hva med mine drømmer? Engelsk, ungarsk 22 53
06   Irland Jedward «Lipstick» Leppestift Engelsk 8 119
07   Sverige Eric Saade «Popular» Populær Engelsk 3 185
08   Estland Getter Jaani «Rockefeller Street» – Engelsk 24 44
09   Hellas Loúkas Jórkas med Stereo Mike «Watch My Dance» Se på min dans Engelsk, gresk 7 120
10   Russland Aleksej Vorobjov «Get You» Få deg Engelsk 16 77
11   Frankrike Amaury Vassili «Sognu» Drøm Korsikansk 15 82
12   Italia Raphael Gualazzi «Madness of Love» Kjærlighetens galskap Italiensk, engelsk 2 189
13   Sveits Anna Rossinelli «In Love for a While» Forelsket for en stund Engelsk 25 19
14   Storbritannia Blue «I Can» Jeg kan Engelsk 11 100
15   Moldova Zdob și Zdub «So Lucky» Så heldig Engelsk 12 97
16   Tyskland Lena «Taken by a Stranger» Tatt av en fremmed Engelsk 10 107
17   Romania Hotel FM «Change» Forandring Engelsk 17 77
18   Østerrike Nadine Beiler «The Secret Is Love» Hemmeligheten er kjærlighet Engelsk 18 64
19   Aserbajdsjan Ell & Nikki «Running Scared» Løper skremt Engelsk 1 221
20   Slovenia Maja Keuc «No One» Ingen Engelsk 13 96
21   Island Sjonni's Friends «Coming Home» Kommer hjem Engelsk 20 61
22   Spania Lucía Pérez «Que me quiten lo bailao» La dem bare ta fra meg det jeg har danset Spansk 23 50
23   Ukraina Mika Newton «Angels» Engler Engelsk 4 159
24   Serbia Nina «Čaroban» (Чаробан) Magisk Serbisk 14 85
25   Georgia Eldrine «One More Day» Én dag til Engelsk 9 110

Poengtavler

rediger

EBU offentliggjorde de adskilte jury- og seerstemmene i mai 2011. Det detaljerte resultatet for hvert enkelt land ble ikke offentliggjort, bare det samlede resultatet for seerne, og det samlede resultatet for juryene.[23]

Semifinale 1

rediger
Semifinale 1
Plass Seerne Poeng Juryene Poeng
1   Hellas 154   Litauen 113
2   Aserbajdsjan 124   Aserbajdsjan 109
3   Finland 111   Island 104
4   Russland 93   Serbia 102
5   Georgia 90   Finland 86
6   Island 79   Malta 84
7   Armenia 75   Sveits 76
8   Ungarn 73   San Marino 74
9   Norge 56   Hellas 74
10   Tyrkia 54   Ungarn 65
11   Litauen 52   Albania 61
12   Sveits 45   Tyrkia 58
13   Albania 42   Georgia 51
14   Serbia 42   Kroatia 49
15   Portugal 39   Armenia 33
16   Kroatia 32   Russland 31
17   Polen 25   Norge 29
18   Malta 24   Polen 13
19   San Marino 8   Portugal 6
Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                                         
  Polen 3             4           4   2       5 18 19
  Norge 1 1 1       2   8 4     10   2   1     30 17
  Albania       8     6       8 7     4   2 12   47 14
  Armenia 2     7   8   8   7 7   4         8 3 54 12
  Tyrkia     12     2 5 3   2 10           12     1 47 13
  Serbia 6 7 2     4 12   7 3 3 12 5   1 3     2 67 8
  Russland   4 3 12 3 6   5 3   1 5 3 3 3 5 5 3   64 9
  Sveits 3 6   3   2     6     2 6 8 5 6     6 2 55 10
  Georgia 5     8 10 4 5   1 8 2     1   12 8 10   74 6
  Finland 10 12   6 1 3 12 10       3 12 6 8 7 3   4 6 103 3
  Malta   2 6 7 2 5     6   12 4   2   1 7     54 11
  San Marino     8 5 5       1   6 1         6 2   34 16
  Kroatia     7     12 1       12 4 1       4     41 15
  Island 4 10   2   8 3 8   10       12 10 8   6 12 7 100 4
  Ungarn   5     6 10       12 1   6 7       5 10 10 72 7
  Portugal     4         4 2               1 8 3 22 18
  Litauen 12 8   4   1 7 3 10 2       2 5 6   4 5 12 81 5
  Aserbajdsjan 8   5   12   10 1 12 5 10 5 10 8 7 7 10 7 1 4 122 2
  Hellas 7 1 10 10 4 7 6 7 7 4 5 6 8   10 12 4 10 7 8 133 1

12 poeng i semifinale 1

rediger

Under er en oversikt over avgitte 12-poengere i semfinale 1:

Antall Deltakerland 12 poeng fra
3   Finland Island, Norge, Russland
2   Aserbajdsjan Georgia, Tyrkia
  Kroatia Malta, Serbia
  Island Spania, Ungarn
  Litauen Polen, Storbritannia
  Serbia Kroatia, Sveits
  Tyrkia Albania, Aserbajdsjan
1   Albania Hellas
  Georgia Litauen
  Hellas Portugal
  Ungarn Finland
  Malta San Marino
  Russland Armenia

Semfinale 2

rediger
Semifinale 2
Plass Seerne Poeng Juryene Poeng
1   Sverige 159   Slovenia 146
2   Bosnia-Hercegovina 131   Danmark 129
3   Romania 121   Sverige 99
4   Danmark 115   Østerrike 95
5   Ukraina 91   Romania 85
6   Irland 78   Estland 83
7   Slovenia 68   Ukraina 76
8   Moldova 61   Belgia 71
9   Belarus 54   Slovakia 71
10   Østerrike 52   Irland 66
11   Israel 51   Bosnia-Hercegovina 65
12   Belgia 50   Bulgaria 59
13   Estland 46   Moldova 53
14   Bulgaria 43   Nord-Makedonia 47
15   Latvia 43   Belarus 38
16   Slovakia 40   Israel 36
17   Nord-Makedonia 33   Kypros 24
18   Kypros 23   Nederland 22
19   Nederland 17   Latvia 11
Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                                           
  Bosnia-Hercegovina 12 10 4 12 4   8     12   12     5 2 7   10 7 4 109 5
  Østerrike 7 3   5 1   4 4 10   1 7   2     5 2 1 12 5 69 7
  Nederland     8           5                       13 19
  Belgia 8 1 6     6   2 6   2 2 8 1   3     6   2 53 11
  Slovakia 6 3   3 12 7       3   3 3   3     5     48 13
  Ukraina 4       10 8 3 5 3 6 8 6 2 7 12   1       6 81 6
  Moldova         4       2 5 4   12   10 1   4   5 7 54 10
  Sverige 5 10 12 12 7 5 3 12   2 12 5 7 12 8 7 12 8 12 1 3 155 1
  Kypros           6                           2 8 16 18
  Bulgaria   2 2 1     5 1 10 1   4         4 1 3 4 10 48 12
  Nord-Makedonia 10         7 1       3 8     7           36 16
  Israel     5 2       5 1   7   4   6       7   1 38 15
  Slovenia 12 8 8   8   4   7 8 10 6 10 5   4 8 6 5 3 112 3
  Romania   6 4 10 6   12 7 8 1 4 7   6   5 6 3 8 6 12 111 4
  Estland   5   6   8   6   4   5     1 8 3 10 4   60 9
  Belarus 2       1 10 10   3   8     1 4 6         45 14
  Latvia   4           2             8 2   2 7     25 17
  Danmark 1 7 7 7 3 3 2 12 6 12   10 10 5 10 4 12 12 2 10 135 2
  Irland 3   1 5 2 2   10   7     1 6 3   10 10   8 68 8

12 poeng

rediger

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i semfinale 2:

Antall Deltakerland 12 poeng fra
7   Sverige Belgia, Danmark, Estland, Frankrike, Israel, Kypros, Nederland
5   Bosnia-Hercegovina Nord-Makedonia, Slovakia, Slovenia, Serbia, Østerrike
4   Danmark Bulgaria, Irland, Latvia, Sverige
2   Romania Italia, Moldova
1   Østerrike Tyskland
  Moldova Romania
  Slovakia Ukraina
  Slovenia Bosnia-Hercegovina
  Ukraina Belarus

Finalen

rediger
Finale
Plass Seerne Poeng Juryene Poeng
1   Aserbajdsjan 223   Italia 251
2   Sverige 221   Aserbajdsjan 182
3   Hellas 176   Danmark 168
4   Ukraina 168   Slovenia 160
5   Storbritannia 166   Østerrike 145
6   Bosnia-Hercegovina 151   Irland 119
7   Russland 138   Ukraina 117
8   Georgia 138   Serbia 111
9   Tyskland 113   Sverige 106
10   Irland 101   Tyskland 104
11   Italia 99   Bosnia-Hercegovina 90
12   Moldova 98   Frankrike 90
13   Serbia 89   Romania 86
14   Romania 79   Hellas 84
15   Frankrike 76   Moldova 82
16   Spania 73   Georgia 79
17   Ungarn 64   Finland 75
18   Danmark 61   Estland 74
19   Island 60   Island 72
20   Litauen 55   Litauen 66
21   Finland 47   Ungarn 60
22   Slovenia 39   Storbritannia 57
23   Estland 32   Sveits 53
24   Østerrike 25   Spania 38
25   Sveits 2   Russland 25
Deltakerland Poenggivende land[24] Sum
                                                                                     
  Finland               12     10     5   5 7   2       5                       1   3     7     57
  Bosnia-Hercegovina   2 8 4       4   12         12   8   7   12 10 12 3   5 12 7     7                       125
  Danmark   7 12   3     7     12 6 5     3 10 4 6   8         7     1     5         12   10 10     6 134
  Litauen 2             3         6     12                 12   7 2   1             10 1         7 63
  Ungarn           4 12       5       2   5     2           2 8     7               6         53
  Irland   3 5       10       4 8 12 12 4 1 12   8                         8 6     2   7       7 10 119
  Sverige 1   10   10 1 6 10 4 6 7 10 3 10       6   3 4 4   6 1 10 1 4 4 3   6   10   5 4 5 12 12 3 4 185
  Estland           2 7 2           2                                         7   7   5   6 2 4 44
  Hellas 8 10   2 12 6     7 3               8 10 8     2   6   3     8 10     8             1 8 120
  Russland   4     2 8     8   1               5 4       1 4   4   5   4     3 6       8 5 5   77
  Frankrike 3     1 7 5 4   5                 3           12 2     6     2 1 2     4   10     2 12 1 82
  Italia         1   3   6 1 3   7   6 10   12 3 1 3   4 10 7 8 2   3 6 12 10 10 4 10 6 5 12   6   6 12 189
  Sveits                       4 10                           5                               19
  Storbritannia 4 12   10 4 3   1 2 5 2     3       2   5 1 6   2   1     2   6 7 3   3   6   1   4   5 100
  Moldova 7     8   7           5 8   5       4 7         5 4     7 12     5   4   8         1 97
  Tyskland     7 6       5     6     8 10 4 6       7 3 8 4   3   1 8           2 3   3       5 8 107
  Romania   6 4 12                   4 1         6   5                       1     1 8 6 1 12 10 77
  Østerrike   5 1       1   3 2   3 2 1     4   12   5 1 7   3     3       2   2   7             64
  Aserbajdsjan 12   6   8 10 5       8 7     8 8 3 10       12 1 5 8 6   10 6 10 8 12 8 7 8 8     4 8 10 3 2 221
  Slovenia 5   2   6         10   1   7 3     1 1     2         10 12   4   3 1 6   12 2   3 2     3 96
  Island       5     8 8         4 6     1           10                   4 12   1   2         61
  Spania                   4   2 1               2   3     12       5 5   12             4     50
  Ukraina 10 8   7 5       12 7   12       2 2     12 6 7   7 10   6 5 10 2 3 4 7           7   8   159
  Serbia     3 3     2 6 1 8         7 6   5     10   6         8     1       5 10   4         85
  Georgia 6 1       12     10             7   7   10   8   8         12         5 12       2 3 7   110

12 poeng i finalen

rediger

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i finalen. Hele 20 av 25 finalelandene fikk minst én tolver, noe som fremdeles er rekord per 2017. Blant de fem som ikke fikk noen tolver var Tyskland med fjorårsvinneren Lena Meyer-Landrut.

Antall Deltakerland 12 poeng fra
5   Bosnia-Hercegovina Nord-Makedonia, Serbia, Slovenia, Sveits, Østerrike
4   Italia Albania, Latvia, San Marino, Spania
3   Aserbajdsjan Malta, Russland, Tyrkia
  Danmark Island, Irland, Nederland
  Georgia Belarus, Litauen, Ukraina
  Irland Danmark, Storbritannia, Sverige
  Ukraina Armenia, Aserbajdsjan, Slovakia
2   Frankrike Belgia, Hellas
  Litauen Georgia, Polen
  Romania Italia, Moldova
  Slovenia Bosnia-Hercegovina, Kroatia
  Spania Frankrike, Portugal
  Sverige Estland, Israel
1   Østerrike Tyskland
  Finland Norge
  Hellas Kypros
  Ungarn Finland
  Island Ungarn
  Moldova Romania
  Storbritannia Bulgaria

Hendelser

rediger

Den islandske låtskriveren og artisten Sjonni skulle deltatt i den islandske finalen, men døde av hjerteinfarkt noen uker før sendingen. Etter dødsfallet gikk flere av Sjonnis venner sammen og dannet gruppen Sjonni's Friends og overtok bidraget. De vant senere den nasjonale finalen og ble Islands representanter i Eurovision Song Contest.[25]

Kommentatorer og poengopplesere

rediger

De fleste landene som kringkastet finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2011:[26]

Land Kringkaster Kommentatorer Poengopplesere
  Albania RTSH Leon Menkshi (TVSH) Leon Menkshi
  Armenia ARMTV Artak Vardanjan (1TV) Lusine Tovmasjan
  Aserbajdsjan İctimai Televiziya Leyla Aliyeva (İTV) Safura Alizadeh
  Belarus BTRC Dzianis Kurjan (Belarus 1) Lejla Ismailava
  Belgia VRT og RTBF André Vermeulen og Sven Pichal (Één),
Jean-Pierre Hautier og Jean-Louis Lahaye (La Une) 		Maureen Louys  
  Bosnia-Hercegovina BHRT Dejan Kukrić (BHT1) Ivana Vidmar 
  Bulgaria BNT Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev (BNT 1) Maria Ilieva 
  Danmark DR Ole Tøpholm (DR1) Lise Rønne    
  Estland ERR Marko Reikop (ETV) Piret Järvis    
  Finland Yle Tarja Närhi og Asko Murtomäki (TV2),
Eva Frantz og Johan Lindroos (Yle FST5) 		Susan Aho  
  Frankrike France Télévisions Semifinale 2: Audrey Chauveau og Bruno Berberes (France Ô)
Finalen: Laurent Boyer og Catherine Lara (France 3) 		Cyril Féraud  
  Georgia GPB Sopo Altunisjvili (GPB TV1) Sopho Nizharadze    
  Hellas ERT María Kozákou (NET) Léna Aróni
  Irland RTÉ Marty Whelan (RTÉ One), Shay Byrne og Zbyszek Zalinski (RTÉ Radio 1) Derek Mooney
  Island RÚV Hrafnhildur Halldorsdóttir (Sjónvarpið) Ragnhildur Steinunn Jónsdóttir   
  Israel IBA Ingen kommentator (Kanal 1) Ofer Nachshon
  Italia Rai Raffaella Carrà og Bob Sinclar (semifinale 2 på Rai 5, finalen på Rai 2) Raffaella Carrà
  Kroatia HRT Duško Čurlić (HRT1) Nevena Rendeli  
  Kypros RIK Melina Karageorgiou (RIK 1) Loukás Khamátsos
  Latvia LTV Valters Frīdenbergs (alle show), Kārlis Būmeistars (bare finalen) (LTV1) Aisha  
  Litauen LRT Darius Užkuraitis (LRT) Giedrius Masalskis   
  Malta PBS Eileen Montesin (TVM) Kelly Schembri   
  Moldova TRM Marcel Spătari (M1) Geta Burlacu  
  Nederland TROS Jan Smit og Daniël Dekker (Nederland 1) Mandy Huydts
  Nord-Makedonia MRT Eli Tanaskovska (MRT1) Kristina Taleska    
  Norge NRK Olav Viksmo-Slettan (NRK1) Nadia Hasnaoui
  Polen TVP Artur Orzech (TVP1) Odeta Moro-Figurska
  Portugal RTP Sílvia Alberto (RTP1) Joana Teles   
  Romania TVR Liana Stanciu og Bogdan Pavlică (TVR1) Malvina Cservenschi  
  Russland Pervyj Kanal Jurij Aksiuta og Jana Tsjurikova (alle show), Kirill Nabutov (finalen) (Pervyj Kanal)  Dima Bilan
  San Marino SMRTV Lia Fiorio og Gigi Restivo (RTV San Marino) Nicola Della Valle  
  Serbia RTS Semifinale 1: Marina Nikolić (RTS 1), semifinale 2: Dragan Ilić (RTS 1)
Finalen: Duška Vučinić-Lučić (RTS 1) 		Dušica Spasić  
  Slovakia STV Roman Bomboš (semifinale 1 og finalen: Jednotka, semifinale 2: Dvojka) Mária Pietrová
  Slovenia RTVSLO Andrej Hofer (semifinalene på SLO 2, finalen på SLO1) Klemen Slakonja   
  Spania TVE Semfinale 1 og finalen: José María Íñigo (semifinalene på La 2, finalen på La 1) Elena S. Sánchez   
  Storbritannia BBC Semifinalene: Scott Mills og Sara Cox (BBC Three),
Finalen: Graham Norton (BBC One) og Ken Bruce (BBC Radio 2) 		Alex Jones 
  Sveits SRF, TSR og RSI Tysk: Sven Epiney (SF zwei),
Fransk: Jean-Marc Richard og Henri Dès (semi 2), Nicolas Tanner (finalen) (TSR 2)
Italiensk: Jonathan Tedesco (semifinalene på RSI La 2, finalen på RSI La 1) 		Cécile Bähler  
  Sverige SVT Hélène Benno og Edward af Sillén (SVT1) Danny Saucedo    
  Tyrkia TRT Bülend Özveren og Erhan Konuk (TRT 1) Ömer Önder  
  Tyskland ARD Peter Urban (Das Erste, semifinale 2 og finalen),
Tim Frühling, Steffi Neu og Thomas Mohr (NDR semifinale 1),
Steven Gätjen (ProSieben, semifinale 1) 		Ina Müller   
  Ukraina NTU Timur Mirosjnytsjenko og Tetjana Terekhova (Første nasjonale tv-kanal) Ruslana
  Ungarn MTVA Gábor Gundel Takács (m1) Éva Novodomszky  
  Østerrike ORF Andi Knoll (ORF eins)     Kati Bellowitsch  

Kommentatorer for ikke-deltakende land

rediger
Land Kringkaster Kommentatorer
  Australia SBS Julia Zemiro og Sam Pang, sendt i opptak (SBS ONE)
  Kina CCTV Ingen kommentator (sendt 24. januar 2014 på CCTV-15)
  New Zealand Stratos Television Ingen kommentator, sendt i opptak (Stratos)

Andre utmerkelser

rediger

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award. I tillegg holdt de internasjonale Grand Prix-klubbene, OGAE, en avstemning over sine favorittlåter i forkant av konkurransen.

Marcel Bezençon Awards

rediger

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen.[27][28]

Kategori Land Sang Artist Låtskrivere
Artistprisen   Irland «Lipstick» Jedward Dan Priddy, Lars Halvor Jensen, Martin M. Larsson
Låtskriverprisen   Frankrike «Sognu» Amaury Vassili Daniel Moyne, Quentin Bachelet, Jean-Pierre Marcellesi, Julie Miller
Presseprisen   Finland «Da Da Dam» Paradise Oskar Axel Ehnström

OGAE

rediger

Utdypende artikkel: OGAE

Organisation Générale des Amateurs de l'Eurovision (forkortet OGAE), stiftet i 1984, er et internasjonalt nettverk av over 40 Grand Prix-klubber.[29][30] Hvert år i forkant av konkurransen holder de ulike klubbene avstemning over det aktuelle årets bidrag. Hver klubb sender deretter inn sin topp ti-liste med poeng 1–8, 10 og 12 til OGAE. Under er den endelige topp fem-listen:

Land Artist Sang Poeng[31]
  Ungarn Kati Wolf «What About My Dreams?» 277
  Frankrike Amaury Vassili «Sognu» 270
  Storbritannia Blue «I Can» 253
  Sverige Eric Saade «Popular» 238
  Estland Getter Jaani «Rockefeller Street» 183

Barbara Dex Award

rediger

Utdypende artikkel: Barbara Dex Award

Barbara Dex Award er en uoffisiell og humoristisk fan-pris som deles ut av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen tildeles den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen er oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[32] Under er topp fem-listen som ble stemt frem av fansen i 2011:[33]

Plass Land Artist
1   Georgia Eldrine
2   Irland Jedward
3   Moldova Zdob și Zdub
4   Tyrkia Yüksek Sadakat
5   Ungarn Kati Wolf


Galleri

rediger
 
Ell & Nikki etter Aserbajdsjans første seier i Eurovision Song Contest.

Tilbakevendende artister

rediger
Artist Land Deltok i Merknader
Dino Merlin   Bosnia-Hercegovina 1999
Dana International   Israel 1998 Vinner
Zdob și Zdub   Moldova 2005
Lena Meyer-Landrut   Tyskland 2010 Vinner

Seertall

rediger

70 millioner seere fulgte finalesendingen.[34]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Eurovision 2011 wins prestigious Rose d'Or». eurovision.tv (på engelsk). 11. mai 2012. Besøkt 13. september 2022. 
  2. ^ «Eurovision History by Year (1957)». EBU. Besøkt 29. mai 2010. 
  3. ^ «Eurovision History by Year (1983)». EBU. Besøkt 29. mai 2010. 
  4. ^ «43 nations on 2011 participants list!». Besøkt 2. januar 2018. 
  5. ^ Mohr, Thomas. «Wir wollen die beste Show machen» (på tysk). eurovision.ndr.de. Arkivert fra originalen 14. november 2010. Besøkt 16. november 2013. 
  6. ^ «Jetzt will auch Schalke den Grand Prix» (på tysk). Bild.de. 1. juni 2010. Arkivert fra originalen 22. januar 2011. Besøkt 1. juni 2010. 
  7. ^ «GERMANY – Seven cities already declared interest». Oikotimes. 31. mai 2010. Arkivert fra originalen 2. juni 2010. Besøkt 31. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. juni 2010. Besøkt 27. januar 2018. 
  8. ^ Bakker, Sietse (21. august 2010). «Four cities in the running to host Eurovision 2011». EBU. Besøkt 20. august 2010. 
  9. ^ «Eurovision Song Contest – Lenas großer Triumph». Stern (på tysk). 23. august 2010. Besøkt 10. september 2010. 
  10. ^ «Luftnummer für den Grand Prix: Song Contest: Berlin bewirbt sich mit aufblasbarer Halle – Stadtleben – Berlin – Tagesspiegel». Der Tagesspiegel (på tysk). Besøkt 17. mai 2011. 
  11. ^ «Der ESC 2011 in Düsseldorf , Das Erste: Eurovision Song Contest – Event – Finale». Eurovision.ndr.de. Arkivert fra originalen 21. desember 2010. Besøkt 17. mai 2011. 
  12. ^ «And the winner is … Düsseldorf! , News , Eurovision Song Contest – Düsseldorf 2011». Eurovision.tv. 12. oktober 2010. Besøkt 17. mai 2011. 
  13. ^ ONLINE, RP. «Jetzt ist es offiziell: Song Contest kommt nach Düsseldorf». RP ONLINE. Besøkt 27. januar 2018. 
  14. ^ «Eurovision Song Contest kommt nach Düsseldorf» (på tysk). 7. oktober 2010. Besøkt 7. oktober 2010. 
  15. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. november 2010. Besøkt 17. juli 2010. 
  16. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. september 2010. Besøkt 21. september 2010. 
  17. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. januar 2011. Besøkt 16. januar 2011. 
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. januar 2011. Besøkt 17. januar 2011. 
  19. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. mai 2011. Besøkt 17. januar 2011. 
  20. ^ NRK (26. mai 2011). «Folket ville ha Stella i finalen». NRK. Besøkt 6. januar 2018. 
  21. ^ NRK (28. mai 2010). «Her er årets fagjury». NRK. Besøkt 6. januar 2018. 
  22. ^ «Eurovision Song Contest Oslo 2011». eurovision.tv. 2017. Arkivert fra originalen 21. september 2017. Besøkt 21. september 2017. 
  23. ^ Bakker, Sietse (26. mai 2010). «EBU reveals split televoting and jury results». EBU. Besøkt 26. mai 2010. 
  24. ^ «Scoreboard: Eurovision Song Contest 2011 Final». Eurovision.tv. Arkivert fra originalen 27. april 2012. Besøkt 17. mai 2011. 
  25. ^ «Sjonni's Friends». eurovision.tv (på engelsk). Besøkt 13. september 2022. 
  26. ^ «Eurovision Song Contest 2011 – full cast». imdb.com. Besøkt 28. september 2017. 
  27. ^ «Marcel Bezençon Award – an introduction». Poplight.se. Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 15. juli 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 25. juni 2022. 
  28. ^ «Winners of the Marcel Bezençon Awards». Eurovision.tv. 16. mai 2011. Besøkt 25. juni 2022. 
  29. ^ OGAE (15. juni 2012). «Eurovision Fanclub Network». ogae.net. OGAE. Besøkt 15. juni 2012. 
  30. ^ «Klubi-info: Mikä ihmeen OGAE?» (på finsk). OGAE Finland. 5. juni 2012. Arkivert fra originalen . Besøkt 17. juni 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. januar 2012. Besøkt 25. juni 2022. 
  31. ^ «🇪🇺 Rediscovering 14 years of OGAE voting results: We analyse and reminisce». ESCXtra.com (på engelsk). 20. april 2021. Besøkt 24. juni 2022. 
  32. ^ «Eurovision's worst dressed: Who should win the Barbara Dex Award 2017? | wiwibloggs». wiwibloggs (på engelsk). 15. mai 2017. Besøkt 20. mai 2018. 
  33. ^ «Barbara Dex Award 2011: Georgia’s Eldrine Top Worst Dressed List at Eurovision 2011». Wiwibloggs.com (på engelsk). 23. mai 2011. Besøkt 25. juni 2022. 
  34. ^ «Eurovision 2012: Forsiktig nedgang i seertallene». escNorge. 21. juni 2012. Besøkt 21. juni 2012. [død lenke]

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_2011&oldid=24307069»