Doge (flertall dogi eller doges) var den venetianske tittelen til statsoverhodene i en rekke italienske republikker i middelalderen og renessansen, hvorav de mest kjent er republikkene Venezia, Amalfi og Genova. Det var doger i Venezia fra 697 til 1797. Genova tok etter venetiansk modell tittelen i bruk fra 1339 og fram til 1805. Både i Venezia og Genova var det Napoleonskrigene som førte til avvikling av republikkene og dermed også posisjonen som doge.

Portrett av dogen Giovanni Mocenigo, maleri av Gentile Bellini (1480). Han bærer Corno Ducale, hatten til dogen som symbolisrte hans posisjon.

Etymologi

rediger

Tittelen ble avledet av det latinske Dux («leder») som i Den romerske republikk betegnet den øverste militære leder i en grenseprovins. Betegnelsen dux er opphavet til franske duc, engelske duke,[1] som tilsvarer norske hertug (som har annen etymologi),[2] og til den venetianske doge.[3] Hustruen til en doge ble tiltalt som en dogaressa.[4]

Anvendelse

rediger

Tittelen doge ble benyttet for den valgte overhodet av staten i en rekke italienske «kronede republikker». De to beste kjente av disse republikkene var Venezia og Genova,[5] som var rivaler med hverandre og andre regionale stormakter ved å bygge deres historiske bystater til maritime, kommersielle og territoriale mini-riker. Andre italienske republikker som hadde doger var Amalfi og den lille byen Senarica i regionen Abruzzo i sentrale Italia.[6]

I flere av skriftene til Theodor Herzl, grunnleggeren av sionismen, foreslo han at en framtidig jødisk stat skulle benytte tittelen «doge» for dens statsoverhode, men dette forslaget ble ikke benyttet av den faktiske staten Israel.[7]

Historie

rediger

Venezia var under eksarkatet Ravenna da dogetittelen (fra det latinske «dux», leder for Bysants) først ble brukt på byens overhode. Ifølge offisiell historie og tradisjon var den første dogen i Venezia Paolo Lucio Anafesto som ble valgt i 697. Det er åpent hvorvidt de to første dogene i rekken faktisk eksisterte, eller om de kvalifiserer til tittelen og er ekte bysbarn. Begge er i det minste portrettert i Sala del Maggior Consiglio i doge-palasset (Ital. Palazzo Ducale).

Dogen ble valgt for livstid blant de rikeste og mektigste familiene, men ble aldri en arvelig tittel. Slik framsto disse republikkene som valgmonarkier. Frem til 1032 hadde dogen nesten absolutt makt over administrasjon, militære og kirke. Deretter ble makten sterkt begrenset.

I Genova ble dogen etter 1528 valgt for to år.

Liste over doger i Venezia

rediger
Doge År Doge År Doge År
Paolo Lucio Anafesto 697-717 Orio Mastropiero 1178-1192 Lorenzo Priuli 1556-1559
Marcello Tegalliano 717-726 Enrico Dandolo 1192-1205 Girolamo Priuli 1559-1567
Orso Ipato 726-737 Pietro Ziani 1205-1229 Pietro Loreda 1567-1570
Interregnum 737-742 Giacomo Tiepolo 1229-1249 Alvise Mocenigo I 1570-1577
Teodato Ipato 742-755 Marin Morosini 1249-1253 Sebastiano Venier 1577-1578
Galla Gaulo 755-756 Renier Zeno 1253-1268 Nicolò da Ponte 1578-1585
Domenico Monegario 756-764 Lorenzo Tiepolo 1268-1275 Pasquale Cicogna 1585-1595
Maurizio Galbaio 764-775 Jacopo Contarini 1275-1280 Marino Grimani 1595-1605
Giovanni Galbaio 775-804 Giovanni Dandolo 1280-1289 Leonardo Donà 1606-1612
Obelerio degli Antenori 804-811 Pietro Gradenigo 1289-1311 Marcantonio Memmo 1612-1615
Agnello Participazio 811-827 Marino Zorzi 1311-1312 Giovanni Bembo 1615-1618
Giustiniano Participazio 827-829 Giovanni Soranzo 1312-1328 Nicolò Donà 1618
Giovanni I Participazio 829-836 Francesco Dandolo 1329-1339 Antonio Priuli 1618-1623
Pietro Tradonico 836-864 Bartolomeo Grandenigo 1339-1342 Francesco Contarini 1623-1624
Orso Participazio I 864-881 Andrea Dandolo 1343-1354 Giovanni Corner I 1625-1629
Giovanni Participazio II 881-887 Marin Falier 1354-1355 Nicolò Contarini 1630-1631
Pietro Candiano I 887 Giovanni Gradenigo 1355-1356 Francesco Erizzo 1631-1646
Pietro Tribuno 888-912 Giovanni Dolfin 1356-1361 Francesco Molin 1646-1655
Orso Participazio II 912-932 Lorenzo Celsi 1361-1365 Carlos Contarini 1655-1656
Pietro Participazio 912-932 Marco Corner 1365-1368 Francesco Corner 1656
Pietro Candiano II 932-939 Andrea Contarini 1368-1382 Bertucci Valier 1656-1658
Pietro Participazio 939-942 Michele Morosini 1382 Giovanni Pesaro 1658-1659
Pietro Candiano III 942-959 Antonio Venier 1382-1400 Domenico Contarini 1659-1675
Pietro Candiano IV 959-976 Michele Steno 1400-1413 Nicolò Sagredo 1675-1676
Pietro Orseolo I 976-978 Tommaso Mocenigo 1414-1423 Alvise Contarini 1676-1684
Vitale Candiano 978-979 Francesco Forscari 1423-1457 Marcantonio Giustinian 1684-1688
Tribuno Memmo 979-991 Pasquale Malipiero 1457-1462 Francesco Morosini 1688-1694
Pietro Orseolo II 991-1008 Cristoforò Moro 1462-1471 Silvestro Valier 1694-1700
Otto Orseolo 1008-1026 Nicolò Tron 1471-1473 Alvise Mocenigo II 1700-1709
Pietro Centranico 1026-1032 Nicolò Marcello 1473-1474 Giovanni Cor ner II 1709-1722
Domenico Flabanico 1032-1043 Pietro Mocenigo 1474-1476 Alvise Mocenigo III 1722-1732
Domenico Contarini 1043-1071 Giovanni Mocenigo 1476-1485 Carlo Ruzzini 1732-1735
Domenico Selvo 1071-1084 Marco Barbarigo 1485-1486 Alvise Pisani 1735-1741
Vitale Falier 1084-1096 Agostino Barbarigo 1486-1501 Pietro Grimani 1741-1752
Vitale Michiel I 1096-1102 Leonardo Loredan 1501-1521 Francesco Loredan 1752-1762
Ordelafo Faliero 1102-1118 Antonio Grimani 1521-1523 Marco Forscarini 1762-1763
Domenico Michiel 1118-1130 Andrea Gritti 1523-1538 Alvise Mocenigo IV 1763-1778
Pietro Polani 1130-1148 Pietro Lando 1539-1545 Paolo Renier 1779-1789
Domenico Morosini 1148-1156 Francesco Donà 1545-1553 Lodovico Manin 1789-1797
Vitale Michiel II 1156-1172 Marcantonio Trevisan 1553-1554    
Sebastiano Ziani 1172-1178 Francesco Venier 1554-1556    

Referanser

rediger
  1. ^ «duke (n.)», Online Etymology Dictionary
  2. ^ «hertug», Bokmålsordboka
  3. ^ «doge», Online Etymology Dictionary
  4. ^ Schaus, Margaret, red. (2006): Women and Gender in Medieval Europe: An Encyclopedia. Oxford, UK: Taylor & Francis Group LLC, ISBN 9780415969444, s. 217
  5. ^ Cavalli, Giovanni Giacomo (1630): La Cetra Genovese. Genoa, Italia: Giuseppe Bottari, s. 130.
  6. ^ Guida Italia: Abruzzo Molise, 4. utg., Milano, Italia: Touring Club Italiano. 1979 [1926]. ISBN 9788836500178.
  7. ^ Friedman, Saul S. (2006): A History of the Middle East. North Carolina, US: MacFarland & Co, Inc., ISBN 0786423560, s. 220

Litteratur

rediger
  • Norwich, John Julius (1989): A History of Venice. London: Penguin Books, ny utg. 2003. ISBN 0-14-101383-4.