Cecil Taylor
Cecil Percival Taylor (født 15. mars 1929 i New York City, død 5. april 2018 i Corona i Queens i New York) var en amerikansk jazzpianist og poet. Han er kjent som en av de største bidragsyterne til utviklingen av frijazz (ved siden av den mere kjente Ornette Coleman). Hans første innspilling, Jazz Advance, ble utgitt i 1956.
| Cecil Taylor | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Cecil Percival Taylor 25. mars 1929[1]  New York (New York)[2] | ||
| Død | 5. apr. 2018[3][4][5] (89 år) New York (New York)[6] | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk pianist, lyriker, komponist, skribent, jazzpianist | ||
| Utdannet ved | New England Conservatory of Music New York College of Music | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Cecil Taylor Quintet The Cecil Taylor Quartet[7] Cecil Taylor Ensemble The Cecil Taylor Unit Cecil Taylor Feel Trio | ||
| Utmerkelser | The MacArthur Fellows Program (1991)[8] Paul Acket Award Guggenheim-stipendiet (1973)[9] Kyotoprisen for kunst og filosofi (2013)[10] NEA Jazz Masters | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz, avant-garde-musikk[11] | ||
| Instrument | Piano[12] | ||
| Aktive år | 1956–5. apr. 2018 | ||
| Plateselskap | Blue Note, Cadence Jazz Records, Candid Records, Enja Records, Transition Records, FMP/Free Music Production | ||
| Nettsted | http://www.cecil-taylor.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan lærte å spille piano seks år gammel og studerte ved New York College og New England Conservatory.
Musiker
redigerEtter å ha spilt i R&B- og swing-band tidlig på 1950-tallet, dannet han i 1956 sitt eget band med sopransaksofonisten Steve Lacy. Senere samarbeidet han med John Coltrane, Archie Shepp og bassisten William Parker. Størsteparten av hans musikalske utvikling tilbrakte han imidlertid sammen med altsaksofonisten Jimmy Lyons (fra 1961 til Lyons død i 1986) og trommeslagerne Sunny Murray og senere Andrew Cyrille. Disse musikerne utviklet ofte nye kraftfulle former for samspill. Fra tidlig på 1970-tallet begynte Taylor også stadig oftere å spille solo.
Etter at Lyons døde vendte Taylor stadig tilbake til trio-formatet, spesielt trioen tidlig på 1990-tallet med William Parker og Tony Oxley. Han ledet også et antall storband-prosjekter og større ensembler. Hans besøk i Berlin i 1988 ble behørig dokumentert av det tyske plateselskapet FMP og resultatet ble en LP-boks med mange av de mest kjente europeiske improvisatørene, som Derek Bailey, Evan Parker, Han Bennink, Tristan Honsinger og mange andre. I senere turnerte han med Oxley og trompeteren Bill Dixon.
De fleste av innspillingene hans de siste tiår ble gitt ut på små europeiske plateselskaper, med unntak av den uventede[trenger referanse] innspillingen av Momentum Space (et møte med Dewey Redman og Elvin Jones) på Verve/Gitanes. Det klassiske selskapet, Bridge, gav ut hans 1998 Library of Congress-framførelse, Algonquin, en duett med fiolinisten Mat Maneri.[trenger referanse]
Taylor var alltid interessert i ballett og dans.[trenger referanse] Moren hans, som døde mens han enda var ung, var danser og spilte også piano og fiolin. Taylor skal ha sagt at han prøvde å imitere på piano de løp og trinn en danser framfører.[trenger referanse] I 1977 og 1979 samarbeidet han med danserinnen Dianne McIntyre. I 1979 komponerte og spilte han musikken til en tolv minutters ballett, «Tetra Stomp: Eatin' Rain in Space», med Mikhail Barysjnikov og Heather Watts.
Litteratur
rediger- Spellman, A. B. (1985, opprinnelig 1966). Four Lives in the Bebop Business. Limelight. ISBN 0-87910-042-7.
Utvalgt diskografi
rediger- Jazz Advance, 1956
- The Cecil Taylor Quartet at Newport, 1957
- Looking Ahead!, 1958
- Coltrane Time (identisk med: "Hard Driving Jazz"), 1958
- Love for Sale, 1959
- The World of Cecil Taylor, 1960
- Air, 1961
- Jumpin' Punkins, 1961
- New York City R&B, 1961
- Cell Walk for Celeste, 1961
- Mixed, 1961
- Nefertiti, the beautiful one has come, 1962
- Trance, 1962
- Unit Structures, 1966
- Conquistador!, 1966
- Great Paris Concert, vol 1 & 2 (identisk med: "Student Studies"), 1966
- Praxis, 1968
- The Jazz Composer's Orchestra (med Michael Mantler og andre), 1968
- The Great Concert (identisk med: "Nuits de la Fondation Maeght"), 1969
- Indent, 1973
- Akisakila, 1973
- Solo, 1973
- Spring of Two Blue J's, 1973
- Silent Tongues, 1974
- Dark to Themselves, 1976
- Air Above Mountains (Buildings Within), 1976
- Nachricht vom Lande, 1976
- Cecil Taylor & Mary Lou Williams: Embraced, 1977
- Cecil Taylor Unit, 1978
- 3 Phasis, 1978
- Live in the Black Forest, 1978
- One Two Many Salty Swift and Not Goodbye, 1978
- Tony Williams: Joy of Flying, 1978
- Cecil Taylor and Max Roach: Historic Concert, 1979
- Fly! Fly! Fly!, 1980
- Is it the Brewing Luminous, 1980
- Calling it the 8th, 1981
- Garden, 1981
- Winged Serpent, 1984
- Cecil Taylor Segments II / Orcestra of two Continents, 1984
- For Olim, 1986
- Olu Iwa, 1986
- Iwnontonwusi – Live at Sweet Basil, 1986
- Live in Bologna, 1987
- Live in Vienna, 1987
- Chinampas, 1987
- Tzotzil Mummers Tzotzil, 1987
- Erzulie Maketh Scent, 1988
- Pleistozaen mit Wasser, 1988
- Riobec – Cecil Taylor & Günter Sommer, 1988
- Leaf Palm Hand, 1988
- Spots,Circles,and Fantasy, 1988
- Regalia – Cecil Taylor & Paul Lovens, 1988
- Remembrance, 1988
- The Hearth, 1988
- Riobec, 1988
- Legba Crossing, 1988
- Alms / Tiergarten (Spree), 1988
- In East Berlin, 1988
- In Florescene, NY, 1989
- Looking (Berlin Version) solo, 1989
- Looking (Berlin Version)Corona, 1989
- Looking (Berlin Version)The Feel Trio, 1989
- Celebrated Blazons, 1990
- Double Holy House, 1990
- Melancholy, 1990
- The Tree of Life, 1991
- Always a Pleasure, 1993
- The Light of Corona, 1996
- Almeda, 1996
- Qu'a: Live at the Iridium, vol. 1 & 2, 1998
- Incarnation, 1999
- The Willisau Concert, 2000
Referanser
rediger- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0065318[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biographical Dictionary of Afro-American and African Musicians[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13900311m[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Cecil Percival Taylor, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id taylor-cecil-percival, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ elpais.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ besøkt 19. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ The MacArthur Fellows Program, MacArthur Fellows Program ID 446[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guggenheim fellows ID cecil-p-taylor[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kyotoprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 480, Wikidata Q99181182
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Cecil Taylor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Cecil Taylor på Discogs
- (en) Cecil Taylor på MusicBrainz
- (en) Cecil Taylor på Spotify
- (en) Cecil Taylor på Songkick
- (en) Cecil Taylor på AllMusic
- (en) Cecil Taylor på Bandcamp
- The Shape of Jazz to Come- En paneldiskusjon 6. april 1964
- being matter ignited... – Intervjuet av Chris Funkhouser 3. september 1994
- Sessionography of Cecil Taylor, av Richard Shapiro
- Cecil Taylors FMP releases