Borgervern er et frivillig ordensvern eller en lignende privat virksomhet som har til formål å opprettholde ro og orden eller drive andre former for rettshåndhevelse på offentlig sted.

Lynsjing av to mordere utført av San Francisco Committee of Vigilance, en amerikansk borgerverngruppe, i 1856

Borgervernet samarbeider iblant med de lovlige rettslige myndighetene, men fører iblant også en kamp mot disse, spesielt om borgervernet oppfatter dem som upålitelige og korrupte.

Norge hadde flere borgervernsorganisasjoner i førkrigstiden. Dette kan sees i sammenheng med et svakt politi og forsvar og gryende politiske trusler (fascisme og kommunisme).

I politiloven av 1936 ble det ble innført et totalforbud mot frivillige ordensvern i Norge med bakgrunn i en politisering av borgervernsorganisasjonene. Stortinget så på disse organisasjonene som en trussel mot demokratiet og fryktet et statskupp. Forbudet ble videreført i den nye politiloven av 1995.

Samfundsvernet var en paramilitær «hvit garde», sterkt forankret i det borgerlige samfunn, som organiserte borgervern og halvmilitære grupperinger. Organisasjonen hadde aktiviteter over hele Norge en periode i mellomkrigstiden.[1]

Italia

rediger

I de italienske sikkerhetslovene av 2009 innført av Silvio Berlusconi er borgervern legalisert. Dette har medført en fremvekst av politiske borgervernsorganisasjoner som mange har uttrykt har sterke likhetstrekk med fascistiske organisasjoner fra mellomkrigstiden.[2]

Referanser

rediger
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. oktober 2007. Besøkt 19. oktober 2016.  Samfundshjelpen og Samfundsvernet, av Dagfinn Høyvik
  2. ^ Aftenposten kommentar: Italia - Patruljerer i brune skjorter