Romolo Murri
Romolo Murri (født 27. august 1870 i Monte San Pietrangeli ved Ancona i Italia, død 12. mars 1944 i Roma) var en katolsk teolog som ble tilordnet den katolske modernismen i Italia; han var også publisist og politiker.
| Romolo Murri | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. aug. 1870[1][2][3][4] Monte San Pietrangeli[1][4] | ||
| Død | 12. mars 1944[1][2][4][5] (73 år) Roma[1][4] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1893–), politiker, kommentator | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Laurea[6] | ||
| Parti | Lega Democratica Nazionale | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia | ||
Liv og virke
Han studerte teologi ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma i 1893, og var student under Antonio Labriola, som han fikk sosialistiske impulser fra[trenger referanse]. I februar 1893 ble hamn presteviet. Etter at han mange år etter var blitt ekskommunisert giftet han seg i 1912 og levde de følgende 30 år som frilans journalist og forfatter.
Den modernistiske bevegelse
Murri tilhørte en modenistiske bevegelse som etterstrebet eten endret relasjon mellom stat og kirke, og en gjenoppliving av kristne verdier i samfunnslivet.[trenger referanse] Denne moderne innretning førte til konflikt med de kirkelige læremyndigheter, for han krevde ikke bare forbedrede forbindelser fra statlig side, men også en demokratisk reform av kirken.[trenger referanse] Han krevde et kirkelig hierarki som tillot uavhengige lekfolksbevegelser (som Azione Cattolica) som av eget tiltak og selvstendig arbeidet innen den samfunnsmessige sekrtor, på en annen måte og med andre oppgaver enn presteskapet.[trenger referanse] I kardinal Antonio Agliardi, som var blitt nuntius i Østerrike, fant han en talsmann for det kristelige demokrati; kardinalen støttet også opp om de sosialistiske partier i Østerrike og Tyskland.[trenger referanse]
Katolisisme og sosialisme
Han gikk inn for katolisismens og sosialismens kompatibilitet, vel og merke basert på gjensidighet i så måte.[trenger referanse] Murri anså at sosialismen meget vel var forenelig med katolsk verdisyn, men da ved at sosialismen brøt med det den måtte ha av ateistiske tendelser.[trenger referanse] En utjevning av sosiale forhold var noe som meget vel kunne harmonere med «Den katolske aksjon».[trenger referanse]
Publisist og politiker
Murri erkjente tidlig at hann tanker om et kristelig demokrati måtte gjøres alment kjent dersom det skulle føre til noe.[trenger referanse] Han grunnla tidsskriftene Vita Nuova og Cultura Sociale og forklarte i mange artikler i dem hvordan man kunne oppnå dette demokratiske gjennombrudd. Den 2. juli 1904 besluttet pave Pius X oppløsningen av «Opera dei congressi», hvis lederskap da nettopp var blitt overtatt av Murri. Dette fikk så til følge at Murri i 1905 grunnla Italias første konfesjonelle parti, «Lega democratica nazionale». Kirken forbød presteskapet å slutte seg til dette, under trussel av suspenderingsstraff og at prestekandidater som gjorde så skulle forbys presteordinasjon.
Suspensjon og ekskommunikasjon
I encyklikaen Pieni l’animo (1906) hadde pave Pius X fordømt tilhengene av modernismen og krevd at de innstilte all sin virksomhet, særlig hva gjaldt presteskapet og folk i presteseminarene. Den 15. april 1907 ble Murri suspendert – han var da i og for seg villig til visse ettergidfter, men ville ikke distansere seg fullstendig fra sine standpunkter.[trenger referanse] Deretter fulgte hans ekskommunikasjon den 19. mars 1909.
Politiker og parlamentsmedlem
I 1909 ble han innvalgt som medlem av det italienske parlament, og sluttet sdeg der til «venstrefraksjonen». Han var en flittig publisist og arbeidet med stor iherdighet for en forsoning mellom kirken og den moderne stat; han krevde også en utvidelse av den demokratiske stil også innen kirken.[trenger referanse]
Verker i utvalg
- Conservatori cattolici e Democratici cristiani, 1900,
- L'organizzazione di classe e le unioni professionali, 1901,
- Battaglie d'oggi, 1901-1904
- Sintesi Sociali, 1906,
- La politica clericale e la democrazia, Cesaro, Ascoli Piceno, 1908
- Dalla Democrazia Cristiana al Partito Popolare Italiano, 1920
- Il messaggio cristiano e la storia, (1943)
- La Spagna e il Vaticano (Milano, Fratelli Treves, 1911)
Referanser
- ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani romolo-murri, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 2692, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 40423538[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id murri-romolo, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61v8vnn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ storia.camera.it, Chamber of Deputies of Italy storia ID romolo-murri-18700826, besøkt 8. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- Maurilio Guasco: Romolo Murri e il modernismo. Edizione cinque lune, Rom 1968.
- Maurilio Guasco: Romolo Murri. Tra la "Cultura sociale" e "il domani d'Italia". Edizione Studium, Rom 1988, ISBN 88-382-3576-7.
- (de) Marion Wagner: «Romolo Murri» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 6, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-044-1, sp. 369–370.