Romolo Murri
Romolo Murri (født 27. august 1870 i Monte San Pietrangeli ved Ancona i Italia, død 12. mars 1944 i Roma) var en katolsk teolog som ble tilordnet den katolske modernismen i Italia; han var også publisist og politiker. I februar 1893 ble han presteviet. Etter at han mange år etter var blitt ekskommunisert giftet han seg i 1912 og levde de følgende 30 år som frilans journalist og forfatter.
Romolo Murri | |||
---|---|---|---|
Født | 27. aug. 1870[1][2][3][4] Monte San Pietrangeli[1][4] | ||
Død | 12. mars 1944[1][2][4][5] (73 år) Roma[1][4] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1893–), politiker, kommentator | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Laurea[6] | ||
Parti | Lega Democratica Nazionale | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Italia | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan studerte teologi ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma i 1893, og var student under Antonio Labriola, som han fikk sosialistiske impulser fra.
Prest
redigerI februar 1893 ble han presteviet; han feiret sin førsste messe i Loreto.
Den modernistiske bevegelse
redigerMurri tilhørte en modenistiske bevegelse som etterstrebet en endret relasjon mellom stat og kirke, og en gjenoppliving av kristne verdier i samfunnslivet. Denne moderne innretning førte til konflikt med de kirkelige læremyndigheter, for han krevde ikke bare forbedrede forbindelser fra statlig side, men også en demokratisk reform av kirken. Han krevde et kirkelig hierarki som tillot uavhengige lekfolksbevegelser (som Azione Cattolica) som av eget tiltak og selvstendig arbeidet innen den samfunnsmessige sekrtor, på en annen måte og med andre oppgaver enn presteskapet. I kardinal Antonio Agliardi, som var blitt nuntius i Østerrike, fant han en talsmann for det kristelige demokrati; kardinalen støttet også opp om de sosialistiske partier i Østerrike og Tyskland.
Katolisisme og sosialisme
redigerHan gikk inn for katolisismens og sosialismens kompatibilitet, vel å merke basert på gjensidighet i så måte. Murri anså at sosialismen meget vel var forenlig med katolsk verdisyn, men da ved at sosialismen brøt med det den måtte ha av ateistiske tendenser. En utjevning av sosiale forhold var noe som meget vel kunne harmonere med «Den katolske aksjon».
Publisist og politiker
redigerMurri erkjente tidlig at hann tanker om et kristelig demokrati måtte gjøres alment kjent dersom det skulle føre til noe. Han grunnla tidsskriftene Vita Nuova og Cultura Sociale og forklarte i mange artikler i dem hvordan man kunne oppnå dette demokratiske gjennombrudd.
Den 2. juli 1904 besluttet pave Pius X oppløsningen av «Opera dei congressi», hvis lederskap da nettopp var blitt overtatt av Murri. Dette fikk så til følge at Murri i 1905 grunnla Italias første konfesjonelle parti, «Lega democratica nazionale». Kirken forbød presteskapet å slutte seg til dette, under trussel av suspenderingsstraff og at prestekandidater som gjorde så skulle forbys presteordinasjon.
Suspensjon og ekskommunikasjon
redigerI encyklikaen Pieni l’animo (1906) hadde pave Pius X fordømt tilhengene av modernismen og krevd at de innstilte all sin virksomhet, særlig hva gjaldt presteskapet og folk i presteseminarene. Den 15. april 1907 ble Murri suspendert – han var da i og for seg villig til visse ettergifter, men ville ikke distansere seg fullstendig fra sine standpunkter. Deretter fulgte hans ekskommunikasjon den 19. mars 1909.[7]
Politiker og parlamentsmedlem
redigerI 1909 ble han innvalgt som medlem av det italienske parlament, og sluttet seg der til «venstrefraksjonen». Han var en flittig publisist og arbeidet med stor iherdighet for en forsoning mellom kirken og den moderne stat; han krevde også en utvidelse av den demokratiske stil også innen kirken.
Gift med norsk kunstnerinne
redigerTil en nesten fullstendig politisk isolasjon ble det lagt i 1912 en gest av meget sterk symbolsk betydning, ved det at den illustrerte at avstanden mellom Murri og den katolske kirke nå virket avgrunnsdyp. DEn ekskommuliserte presten Romolo Murri giftet seg nemlig den 24. april 1912 i en borgerlig seremoni i Roma med norske kunstnerinnen Ragnhild Lund (1871-1961), som var datter av politikeren John Theodor Lund,[8] tidligere borgermester i Bergen og Lagtingspresident på Stortinget og sittende medlem av Den Norske Nobelkomite. De fikk en sønn sammen.
Han var kommentator for avisen Il Resto del Carlino. I 1943 forsonet han seg med kirken og ble rehabilitert av paven; det skjedde uten at pave Pius XII avkrevde ham noen avstandtagen fra hans tidligere sosiale og politiske standpunkter.[9]
Verker i utvalg
rediger- Conservatori cattolici e Democratici cristiani, 1900,
- L'organizzazione di classe e le unioni professionali, 1901,
- Battaglie d'oggi, 1901-1904
- Sintesi Sociali, 1906,
- La politica clericale e la democrazia, Cesaro, Ascoli Piceno, 1908
- Dalla Democrazia Cristiana al Partito Popolare Italiano, 1920
- Il messaggio cristiano e la storia, (1943)
- La Spagna e il Vaticano (Milano, Fratelli Treves, 1911)
- Profili di guerra, Milano: Istituto Editoriale Italiano, 1917
- Dalla Democrazia Cristiana al Partito Popolare Italiano, 1920
- La conquista ideale dello Stato, Milano: Imperia, 1923
- Fede e fascismo, Roma, 1924
- La crisi spirituale contemporanea. Origini - Orientamenti, 1932
- Cavour, Roma: Formiggini, 1936
- L'idea universale di Roma, Milano: Bompiani, 1937
- Il messaggio cristiano e la storia, 1943
Referanser
rediger- ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani romolo-murri, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 2692, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 40423538[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id murri-romolo, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61v8vnn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ storia.camera.it, Chamber of Deputies of Italy storia ID romolo-murri-18700826, besøkt 8. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «PRIEST EXCOMMUNICATED.; Father Murri, Leader of Italian Catholic Democrats, Cut off by Church». The New York Times. 23. mars 1909.
- ^ www.geni.com: Ragnild Murri (Lund), lest 2023-08-30
- ^ «ROMOLO MURRI - Encyclopædia Universalis». Archive.wikiwix.com. Besøkt 28. september 2022.
Litteratur
rediger- Maurilio Guasco: Romolo Murri e il modernismo. Edizione cinque lune, Rom 1968.
- Maurilio Guasco: Romolo Murri. Tra la "Cultura sociale" e "il domani d'Italia". Edizione Studium, Rom 1988, ISBN 88-382-3576-7.
- (de) Marion Wagner: «Romolo Murri» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 6, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-044-1, sp. 369–370.