Murri tilhørte en modenistiske bvevegelse som etterstrebet eten endret relasjon mellom stat og kirke, og en gjenoppliving av kristne verdier i samfunnslivet. Denne moderne innretning førte til konflikt med de kirkelige læremyndigheter, fore han krevde ikke bare forbedrede forbindelser fra statlig side, men også en demokratisakdemokratisk reform av kirken. Han krevde et kirkelig hierarki som tillot uavhengige lekfolksbevegelser (som [[Katholische Aktion]]) som av eget tiltak og selvstendig arbeidet innen den samfunnsmessige sekrtor, på en annen måte og med andre oppgaver enn presteskapet. I [[kardinal]] [[Antonio Agliardi]], som var blitt [[nuntius]] i Østerrike, fant han en talsmann for det kristelige demokrati; kardinalen støttet også opp om de sosialistiske partier i [[Østerrike]] og [[Tyskland]].
=== Katolisisme og sosialisme ===
Han gikk inn for [[katolisisme]]ns og [[sosialisme]]ns komparibilitet, vel og merke basert på gjensidighet i så måte. Murri anså at sosialismen meget vel var forenelig med katolsk verdisyn, men da ved at sosialismen brøt med det den måtte ha av [[ateism e|ateisiske]]ateistiske tendelser. En utjevning av sosiale forhold var noe som meget vel kunne harmonere med «Den katolske aksjon».
== Publisist og politiker ==
Murri erkjente tidlig at hann tanker om et kristelig demokrati måttmåtte gjøres alment kjent dersom det skulle føre til noe. Han grunnla tidsskriftene ''Vita Nuova'' og ''Cultura Sociale'' og forklarte i mange artikler i dem hvordamhvordan man kunne oppnå dette demokratiske gjennombrudd. Den 2. juli 1904 besluttet [[pave Pius X]] oppløsningen av «Opera dei congressi», hvis lederskap da nettopp var blitt overtatt av Romolo Murri. Dette fikk så til følge at Murri i 1905 grunnla Italias første konfesjonelle parti, «Lega democratica nazionale». Kirken forbød presteskapet å slutte seg til dette, under trussel av suspenderingsstraff og at prestekandidater som gjorde så skulle forbys presteordinasjon.
