Hopiar

*Dancers' Rock* og hopibustader i First Mesa.

Hopiar er eit uto-aztekisk urfolk i nordaustlege Arizona i USA. Dei tilhøyrer kultursfæren til pueblofolket. Ved folketeljinga i 2000 meldte 15 275 menneske at dei rekna seg som heilt eller delvis hopi.^[1] Ved folketeljinga i 2010 rekna rundt 19 338 innbyggjarar seg som hopiar.^[2] Dei fleste av dei er medlemmer av Hopi Tribe of Arizona.^[3]

Dei fleste hopilandsbyane ligg i dag på toppen av mesaer nord i Arizona. Opphavleg slo hopiane seg ned ved forten av desse bordfjella, men i løpet av 1600-talet flytta dei opp på dei for å verna seg mot utefolk, apachar og spanjolar.^[4] Reservatet til hopifolket dekkjer 6557 km² og er heilt omgjeve av navaho-reservat. Nokre hopiar bur i Colorado River Indian Reservation ved Colorado-elva i vestre Arizona saman med mojavefolk. Saman med dei bur òg hopi-tewafolk.

Endonym

Hopifolk kallar seg sjølve hopituh sinom, ‘hopifolket’. Hopi (bokstaveleg ‘oppfører seg’) er eit ord som representerer det åndelege måla hopifolk strevar etter; ein åndeleg tilstand der ein er i fullstendig balanse med omgjevnaden sin og i harmoni med alle ting; å leva opp til læra til guden Maasaw. Tradisjonelt har hopifolk vore skilde i matrilineære klanar, dvs. at når ein giftar seg blir barna i ekteskapet medlemmer av klanen til kona. Ein av dei mest framståande klanane er Bjørneklanen.

Tradisjonell kultur

Hopiar har meir enn mange andre urfolk i USA halde fast på den tradisjonelle, seremonielle kulturen sin, sjølv om dei òg er blitt påverka av majoritetskulturen. Den tradisjonelle næringsvegen deira var sjølvbergingsjordbruk, som hopiar beherska vel. I moderne tid har innføringa av elektrisitet og behovet for bilar og andre forbruksvarer gjort at hopiar i høgare grad nyttar pengar og har søkt arbeid utanfor dei tradisjonelle områda sine ved sida av det tradisjonelle forsørginga si. Hopiar har òg blitt påverka av misjonærar frå fleire ulike trussamfunn, masseforbruk og alkoholisme, men har likevel halde på fleire av tradisjonane sine.

Busetnader

Tradisjonelle landsbyar

Fyrste mesa

Walpi
Tewa (Hano), hovudsakleg folkesett av hopi-tewafolk
Sichomovi

Andre mesa

Tredje mesa

Nyare busetnader

Keams Canyon
Lower and Upper Moenkopi
Polacca, rundt ein tredel hopi-tewafolk
Winslow West
Yuh Weh Loo Pah Ki (Spider Mound)]
New Oraibi eller Kiqotsmovi

Kjelder

↑ Census 2000 PHC-T-18. Indian and Alaska Native Tribes in the United States of America: 2000 2010-03-24
↑ Bureau, U. S. Census. «American FactFinder - Results». factfinder.census.gov. Henta 23.juli 2019. ^{[daud lenkje]}
↑ Newland, Bryan (2. januar 2023). «Indian Entities Recognized by and Eligible To Receive Services From the United States Bureau of Indian Affairs». Federal Register (88 FR 2112): 2112–16.
↑ Fewkes, Jesse Walter (1900), Tusayan Migration Traditions, 19th Annual report of the Bureau of American Ethnology to the Secretary of the Smithsonian Institution, Washington, DC: U.S. Government Printing Office, s. 580–1

Denne artikkelen bygger på «Hopi» frå Wikipedia på svensk, den 15. januar 2024.

Bakgrunnsstoff

Commons har multimedium som gjeld: Hopiar

Offisiell nettstad

[1] Census 2000 PHC-T-18. Indian and Alaska Native Tribes in the United States of America: 2000 2010-03-24

[census-2] Bureau, U. S. Census. «American FactFinder - Results». factfinder.census.gov. Henta 23.juli 2019. ^{[daud lenkje]}

[fr23-3] Newland, Bryan (2. januar 2023). «Indian Entities Recognized by and Eligible To Receive Services From the United States Bureau of Indian Affairs». Federal Register (88 FR 2112): 2112–16.

[4] Fewkes, Jesse Walter (1900), Tusayan Migration Traditions, 19th Annual report of the Bureau of American Ethnology to the Secretary of the Smithsonian Institution, Washington, DC: U.S. Government Printing Office, s. 580–1

[1]

[2]

[3]

[4]