– Gleder meg som et lite barn på julaften!

I Norge er det, med enkelte unntak for forskning, ikke tillatt å klone dyr. Det stopper likevel ikke de som har vilje og ressurser til å få det gjort i utlandet.

For kloning av kjæledyr og dyr med spesielle egenskaper er et kommersielt produkt i flere land, som USA, Kina, Sør-Korea og Argentina.

Nå er prosessen med å klone den norske topphingsten Donkey Boy godt i gang.

– Vi tok ut cellene som skal brukes i sommer og sendte dem med kurer til USA, sier Kristin G. Andresen, som er en del av landets rikeste familie med en formue på omkring 50 milliarder kroner.

Sammen med datteren Alexandra Andresen eier hun den meriterte avlshingsten Donkey Boy. 

Nøye planlagt

Hun forteller at planen er at cellene fra hesten skal settes inn surrogathopper i februar.

– Da blir klonene født i januar, som er en mest gunstige tiden på året, sier Andresen.

Ifølge Andresen er det de helt spesielle egenskapene ved hingsten som gjør at de vil klone den.

– Han er en av verdens beste hester, Han er tolv år så vi gleder oss til å få kloner som kan vare lenge, sier hun.

Den lidenskapelige hesteeieren forteller at selv om det ikke er vanlig i denne bransjen med kloning så der det noe som skjer.

– Jeg har en venninne som har klonet to hester. Disse klonene er nå tre år gamle, forteller Andresen.

Kostbar investering

Hun forteller at prisen for kloningen er vel en million kroner.

– Donkey Boy hadde over 200 bedekninger i år til en pris av 1600 Euro per stk, så det er økonomi i det også, sier Andresen.

Planene er å beholde klonene av Donkey Boy selv, men hun utelukker heller ikke at de kan bli god butikk.

– Den største motivasjonen er uansett å bringe Donkey Boy videre. Jeg gleder meg som et lite barn på julaften, sier Andresen, 

I Norge er det Bioteknologirådet som har spesialkompetanse på kloning. De er godt kjent med de mange kommersielle firmaene som tilbyr dette produktet i utlandet.

– Noen kloner kjæledyr av sentimentale grunner. Andre vil klone fordi dyret har spesielt verdifulle egenskaper, forteller senioringeniør Stine Hufthammer Indrelid i Bioteknologirådet.

Som eksempler nevner hun politihunder med god luktesans eller kuer som produserer spesielt mye melk.

Kloning fascinerer

– Dette temaet fascinerer mange. På våre hjemmesider er temasiden om kloning en av de mest besøkte, sier senioringeniører.

Kloning ble en internasjonal nyhet i 1997, da det ble kjent at skotske forskere hadde klart å klone et voksent pattedyr, sauen Dolly. Den gangen var frykten hos mange at mennesket var det neste som ville bli klonet.

– Det var et stort vitenskapelig gjennombrudd. Noen forskere sa det kunne bli en døråpner til viktige biologiske og medisinske fremskritt. Kritikere mente det var både uetisk og usikkert. Spoler man fram nesten 30 år ser vi at den største frykten var ubegrunnet. Ingen har laget et menneskebarn, sier Indrelid.

Hun forteller at det som kanskje har fått mest betydning er bruken av kloning til å lage forsøksdyr som er genetisk like for å utvikle ny medisin.

– Kloning kan også bli redningen for utrydningstruede dyrearter, sier hun.