– Tror folk blir overrasket
Flere typer plantedrikk er undersøkt i en ny, dansk studie. Særlig ett funn overrasker forskerne.
Mange sverger til plantedrikker som havremelk og mandelmelk, i stedet for kumelk.
Det finnes det gode grunner til, men nå har en gruppe forskere studert ti ulike typer plantedrikk og gjort noen oppsiktsvekkende funn.
Kjemiske reaksjoner
Forskerne fra Københavns Universitet har analysert seks havredrikker, en soyadrikk, en mandeldrikk, en risdrikk, og en drikk basert på en blanding av ris, mandel, soya og havre.
Analysene viser at kjemiske reaksjoner gjør plantedrikk fattig på næring.
– Proteinkvaliteten er lavere i plantedrikk enn i kumelk, det vil si det er lavere innhold av essensielle aminosyrer og høyere innhold av skadende proteiner, forklarer den danske forskeren Marianne Nissen Lund.
Årsaken ligger i varmebehandlingen plantedrikker utsettes for: såkalt UTH-varmebehandling (Ultra High Temperature), som øker holdbarheten.
Denne behandlingen gir en spesiell kjemisk reaksjon som påvirker proteinene.
– Baksider
– Jeg tror mange blir overrasket over dette, sier kjemiker Alexander Sandtorv.
– Jeg tror ikke folk nødvendigvis tenker at produkter som er plantebaserte kan ha baksider. Mange slike plantebaserte, bearbeidede produkter merkes også på en måte som får dem til å virke sunne, naturlige, ekte og liknende, og da tenker vi ikke mer gjennom saken.
Han legger til at samlet sett er plantebaserte matvarer sunne:
– De har dokumenterte helsefordeler og bør inngå som del av et variert kosthold. Men denne studien påpeker jo nettopp at det ikke bare er råvarene som betyr noe, men at hvordan råvarene har blitt behandlet også betyr noe.
Kreftfremkallende stoff
Et annet funn i undersøkelsene overrasker forskerne. I fire av drikkene basert på mandel og havre, ble det påvist det sannsynlig kreftfremkallende stoffet akrylamid.
– Vi ble overrasket over å finne akrylamid fordi det normalt ikke er til stede i flytende produkter, sier Nissen Lund.
Hun tror at akrylamid stammer fra råvarene.
– I noen tilfeller ristes råvarene innen de kommer i drikken, og her kan akrylamid dannes, forklarer forskeren til TV 2 hjelper deg.
Hun presiserer at konsentrasjonene er så lave at det ikke er grunn til bekymring.
Proteiner fra annen mat
– Hvis man gjerne vil drikke plantedrikk, kan man det, man skal bare sørge for å få dekket sitt proteinbehov fra andre matvarer, legger hun til.
Alexander Sandtorv påpeker at når det kommer til kosthold, er det helheten som er viktig.
– Det er lite sannsynlig at noen får for lite næring hvis de drikker slike drikker, forutsatt at de spiser variert, sier han.
Klima-effekter kumelk vs. plantedrikk:
- Det finnes mange ulike studier på miljø- og klima-effektene av plantedrikker og kumelk.
- En samlestudie som gir et globalt gjennomsnitt, viser at kumelk både har høyere samlede klimagassutslipp, høyere arealbruk, vannforbruk og miljøforurensning enn plantedrikker.
- For Norge er estimatet på utslipp av kumelk lavere enn det globale gjennomsnittet. Det samme er anslaget for nordisk havredrikk.
- Utslippstall kan presenteres på mange ulike måter, så det er viktig å forstå kontekst, formål og behov for sammenligning og bruk av selve produktet.
Kilde: Seniorforsker ved Cicero, Bob van Oort.