BTI2 - Hyrje
Fakulteti i Shkencs Kompjuterike dhe Inxhinieris
Permbajtja
Qellimi i Lendes
Organizimi i lendes
Vleresimi
Literatura
Permbajtja e lendes
sipas kapitujve
Qellimi i lendes
Lenda eshte e ndare ne tre pjese:
Komponentat e sistemeve kompjuterike
me theks n arkitekturen harduerike dhe softuerike t e PC-s
Komunikimet kompjuterike dhe siguria a sistemeve kompjuterike
Robotika dhe automatika
Ligjeratat qe ndgjohen ne teori, prcillen me praktikum laboratorik
Qllimi kryesor implementimi praktik i shumics s koncepteve
t spjeguara teoretikisht praktikimi i koncepteve kruciale t informatiks
s aplikuar (hardueri, programimi, automatika, robotika, etj.)
Organizimi i lendes
Lenda do te jete e organizuar: 2+2
2 ore ligjerata
2 ore laborator
Ligjeratat Dr. Zhilbert Tafa.
Laboratori:
Besnik Qehaja - Oret e laboratorit mbi arkitekturen e kompjutereve si dhe SO
Osman Osmani - Oret e laboratorit te pjeses se rrjetave dhe sigurise
Lavdim Menxhiqi - Oret e laboratorit te pjeses se Robotikes dhe Automatikes
Vleresimi
Vleresimi i lendes do te jete i bazuar sipas ketyre komponenteve:
Vijushmeria dhe Aktivitetet 5%
Aktivitetet laboratorike 40 %
Ushtrimi Laboratorik 1 (Computer Architecture) 10%
Ushtrimi Laboratorik 2 (Operating System) 5%
Ushtrimi Laboratorik 3 (Networking) 5%
Ushtrimi Laboratorik 4 (Arduino project) 10%
Ushtrimi Laboratorik 5 (NAO scenario) 10%
Povimi final 55 %
Literatura
William Stallings, Computer Organization and Architecture
Designing for performance
William Stallings, Operating Systems
Yale N. Patt, Sanjay J. Patel, Introduction to Computing Systems:
From Bits and Gates to C and Beyond, McGraw Hill, 2004.
Mike Beiter, An Introduction To Robotics With Nao
Materialet e ofruara nga ligjeruesit lidhur me Arduino
+
Ju kam trhequr verejtjen n BTI1 MBANI SHNIME ;)
MOTIVATION
WHY AND OUTCOMES.
Permbajtja e pjeses se pare
Sistemi kompjuterik BTI1+:
Struktura, organizimi dhe performancat
PC hardware:
Konceptet elektrike
Power supply unit dhe Uninterrupted Power Supply
Connecting components together: motheboard
CPU dhe memorijet punuese
Data storage
Input output
Permbajtja e pjeses se dyte (1)
Kabllimi
Dizajnimi dhe ndertimi i rrjetave LAN, qasja ne rretin
WAN, perfshirja e paisjeve te ndryshme ne rrjet.
Siguria e rrjeteve.
Permbajtja e pjeses se dyte (2)
Tipet dhe rolet e Sistemeve Operative
Sistemet Operative dhe Procesore 32-bit vs. 64-bit
Krahasimi dhe determinimi i Sistemeve Operative
sipas kerkesave
Instalimet e sistemeve operative
Instalimet e softuereve tjera aplikative
Permbajtja e pjeses se trete
Hyrje ne mikrokontroller,
vecorit kryesore te ATmega328 mikrokontrollerit
Shpjegimi i vecorive dhe elementeve te Arduinos UNO
Projektimi i shembujve te ndryshem
Hyrje ne Robotik:
metodat e kontrollimit, sensoret, rryma etj
Choregraphe - krijimi i sjelleve te ndryshme te NAO robotit.
Cka eshte kompjuteri?
Kompjuteri eshte nje paisje e cila pranon inpute(hyrje), manipulon me ato
sipas nje sekuence te instruksioneve (programi te caktuar) dhe prodhon
nje output (dalje). Ky process quhet Information Processing Cycle
Output mund te jete rezultati i nje kalkulimi ose vetem nje konfirmim qe ka
pranuar inpute
Input
Processing
Instructions
Output
Cka eshte kompjuteri?(2)
Kerkesat e kompjuterit:
Te proceson te dhenat
Te ruan te dhenat
Te levize te dhenat prej pjeses se brendshme jasht dhe e kunderta te pranon
nga jasht per procesim brenda
Te kontollon te gjitha operacionet e lart permendura
Sistemi bazike i kompjutereve
Sistemi kompjuterik prbehet prej komponente harduerike dhe softuerikeve
Hardueri sht pajisje fizike sic jan kasa, pajisjet pr ruajtjen e t dhnave, tastatura,
monitort, kabllot, autoparlantt, printert, etj.
POR EDHE: ipet, kabllot dhe telat, prizat, etj.
Softueri sht sistemi operativ dhe programet tjera.
Sistemi operativ udhzon kompjuterin se si t operoj.
Programet apo aplikacionet kryejn funksione t ndryshme.
Definicion: programi sht nj seri instrukcioneve t cilat hardueri i ekzekuton njrn pas tjetrs.
Cka eshte arkitektura e
kompjutereve?
Qellimi kryesor i arkitektures se kompjutereve eshte te dizajnoje nje
kompjutere i cili do te plotesonte kerkesat e shfrytezuesit
Ky qllim mund t arrihet duke ndrhyr n:
Nivelin harduerik
Nivelin Softuerik dhe
Nivelin e shfrytezuesit
Kryesisht prdoren disa ose t gjitha nivelet.
Komponentet kye t hardverit kompjuterik
CPU (procesimi i t dhnave)
I/O (lvizja e t dhnave)
Memorija kryesore (ruajtja e prkohshme t t dhnave)
Memorijet sekondare (HDD, CD, flash, etj.) ruajtja permanente.
Struktura dhe funksioni
Sot, kompjuteret jane paisje komplekse
qe permbajne miliona komponente elektorinike
Nje sistem komplex perbehet prej shume nen sistemeve
Natyra hierarkike e sistemeve komplekse eshte esenciale
si per nga menyra e dizajnimit ashtu edhe nga menyra e pershkrimi
Per nga menyra e pershkrimit kemi dy zgjedhje:
Duke filluar pershkrimin nga lart posht (Top Down Aproach)
Apo duke filluar pershkrimin nga posht-lart (Down Top Approach)
Prezentimi funksional
Kjo figure paraqet funksionet
baze qe kompjuteri mund te
performon
Pra, jane kater funksione:
Procesimi i te dhenave
Ruajtja e te dhenave
Levizja e te dhenave
Kontrollimi i tre fuksioneve
te para
Struktura- Prej nivelit te lart (1)
Peripherals
Computer
Central
Processing
Unit
Computer
Systems
Interconnection
Input
Output
Communication
lines
Main
Memory
Struktura- CPU
CPU
Computer
Arithmetic
and
Login Unit
Registers
I/O
System
Bus
Memory
CPU
Internal CPU
Interconnection
Control
Unit
Struktura- Njesia e kontrollit
Control Unit
CPU
Sequencing
Login
ALU
Internal
Bus
Registers
Control
Unit
Control Unit
Registers and
Decoders
Control
Memory
Prap nj shikim ng lart...
Evoluimi i sistemeve kompjuterike
Vacuum tube - 1946-1957
Transistor - 1958-1964
Small scale integration - 1965 on
Up to 100 devices on a chip
100-3,000 devices on a chip
3,000 - 100,000 devices on a chip
Very large scale integration - 1978 to
date
Medium scale integration - to 1971
Large scale integration - 1971-1977
100,000 - 100,000,000 devices on a
chip
Ultra large scale integration
Over 100,000,000 devices on a chip
Nivelet abstrakte te nje sistemi kompjuterik
Nga prdoruesi deri te hardueri
Pdroruesi komunikon me funkcionet e lejuara te aplikacionit.
Aplikacioni sh i shkruar n gjuht programuese
Kompajleri bn prkthimin e gjuhs s lart programuese n asembler.
Nga asembleri komunikohet me sistemin operativ nprmes thirrjeve sistemore
- interruptave.
Sistemi operativ i ka interfejsat e gatshme pr komunikim me seciln pjes t harduerit.
Andaj, sistemi operativ i rendit krkesat.
Kta krkesa shndrrohen n gjuhn e makins n 0 dhe 1
e cila mundson q komandat t shndrrohen n nivel t gejteve si hyrje/dalje
Midis harduerit dhe softuerit
System resources
Using system resources: Interrupts
(keyboard a simplified example)
Memory addresses and I/O adresses (1)
Memory addresses and I/O addresses (2)
Address bus n pllakn am
nganjher prmban adresat memorike
e nganjhere I/O adresat
Adresimi n address bus
DMA (Direct Memory Access)
CPU vetm inicon transferin
Ndrsa DMA kontrolleri e realizon ate.
DMA sht e vlefshme ather kur CPU
duhet t kryej pun tjera n vend q t
pres pr transferin e ngadalshm I/O.
DMA prdoret te disk kontrollerat, te
kartelat grafike, kartelat e zrit etj.
FUNKCIONALITETI I SISTEMEVE KOMPJUTERIKE POZITA E
NNSISTEMEVE HW+(SW1+SW2)+I/O :
Shembull 1: Browseri i klijentit Serveri.
Shembull 2: Automatika