– Dette er den største sportsskandalen noensinne. Det må gjenspeiles i straffen som blir gitt. Det skylder vi de rene utøverne, sier visepresident i Wada, Linda Hofstad Helleland.
Det er store ord hun bruker på veien til styremøte i verdens antidopingbyrå (Wada) i Lausanne. Og det er kanskje ikke så rart.
Mandag kan nemlig bli en historisk dag i idrettssammenheng. Ikke fordi det er noen stor internasjonal idrettskonkurranse, men fordi russiske utøvere kan bli nektet å delta i OL, EM, VM og andre store idrettskonkurranser de neste fire årene.
Rundt klokken 13.00 har vi det foreløpig siste svaret på om dagens russiske utøvere skal få kjempe om VM-medaljer.
Varslerne som startet det hele
Den russiske dopingskandalen ble kjent for verden i 2015. I flere år hadde Russland dopet sine utøvere og brukt mye ressurser på å holde det hemmelig.
Først da varslerne Vitaly og Julia Stepanov fortalte sin historie til den tyske TV-kanalen ARD i 2015 begynte ballen å rulle. Da hadde paret, ifølge seg selv, informert verdens antidopingbyråa (Wada) i årevis. De hadde lagt frem beviser, men ingenting hadde skjedd.
Vitaly Stepanov var en av to varslere som startet den russiske dopingskandalen.
Foto: ISAIAH DOWNING– Jeg skrev til Wada om det jeg var vitne til under OL i Vancouver i mars 2010. Det fantes ikke noe apparat for varslere, forteller Stepanov til NRK.
Han ler når han forteller at han trolig ble sett på som gal. Kona, Julia, var fortsatt en aktiv del av det velregisserte dopingprogrammet på dette tidspunktet. Vitaly selv var antidopingjeger. Først i 2013 ønsket også Julia å bidra. Hun begynte å bruke skjult kamera for å skaffe beviser på hva som skjedde.
Sjefetterforsker i Wada, Jack Robertson, anbefalte å gi opptakene til den tyske TV-kanalen for å få mest mulig oppmerksomhet, forteller Vitaly Stepanov.
Man kan trygt si at det ble oppmerksomhet. Men ting tok tid.
- Les også:
Fortsatte å manipulere dopingprøver
Wada hadde ikke stort annet valg enn for alvor å gripe tak i situasjonen. En gruppe ledet av juristen Richard McLaren ble satt ned. Han utarbeidet to rapporter som begge bekreftet omfattende doping i Russland.
JURIST: Richard McLaren er jurist og har skrevet rapportene som Russland nekter å anerkjenne. Her fra et Wada-møte i 2017.
Foto: Valentin FlauraudI første rapport ble dopingen omtalt som statsorganisert. I neste rapport ble det endret til institusjonalisert doping. Men rapportene ga oss innsikt i hvordan russerne hadde drevet et omfattende program for å dope sine utøvere.
Dermed ble det russiske antidopingbyrået (RUSADA) utestengt fra Wada. Dopinglaboratoriet i Moskva ble stengt. Wada utarbeidet en liste på 33 punkter som russerne måtte oppfylle før de kunne bli tatt inn i varmen.
Blant punktene stod det at Russland måtte anerkjenne McLaren-rapporten og gi Wada full tilgang til alle dopingprøver i laboratoriet i Moskva.
Til tross for at disse to kravene ikke var innfridd, bestemte Wada å slippe Russland inn i varmen i fjor høst. Samtidig fikk de en tidsfrist på å utlevere prøvene fra Moskva.
Forrige måned fikk vi innsikt i hva som skjedde etter at tidsfristen ble satt. Russland manipulerte prøvene i laboratoriet, samtidig som de forfalsket bevis om at det var sjefen for dopinglaboratoriet som hadde vært mannen og hjernen bak dopingen.
– Må ikke føre til lynsjing
Det er denne situasjonen Wada mandag skal diskutere. Foreløpig høres det kanskje ut som om avgjørelsen bør være rimelig enkel å fatte.
Men:
La oss si at det er den russiske staten som har stått for dopingen og at de har ødelagt dopingprøvene ved å manipulere dem. Hvordan kan Wada da utestenge antidopingorganisasjonen i Russland, når det er staten som har begått feilen?
En komité har anbefalt en lang rekke sanksjoner mot Russland. Blant dem:
- Ingen medlemmer av regjeringen i Russland skal få ha internasjonale verv i idretten.
- Russland skal fratas muligheten til å arrangere store internasjonale konkurranser.
- Det russiske flagget skal ikke brukes i store internasjonale idrettskonkurranser.
Noen utøvere, som skiskytter Martin Fourcade, har ment at dette er for lite og sagt at russiske utøvere bør utestenges fra alle idrettskonkurranser, ikke bare arrangementer som OL og VM.
Andre mener en utestengelse vil bety at man fratar uskyldige utøvere muligheten til å konkurrere.
Russlands president, Vladimir Putin, sammen med presidenten i det internasjonale fekteforbundet, Alisher Usmanov. De to står hverandre nær, skriver nettstedet Insidethegames.
Foto: SPUTNIK / Reuters– Den hensynsløse kampen mot doping må ikke føre til lynsjing og sanksjoner for andre gang som følge av det samme dopingbruddet. Samtidig som de skyldige definitivt må straffes så hardt som mulig, kan ikke de uskyldige bli fratatt sin viktigste menneskerett, tordner Alisher Usmanov, president i det internasjonale fekteforbundet, i et åpent brev til Wada-president Craig Reedie søndag.
Og ja, Usmanov er fra Russland.
IOC møtte Russland i helgen
De siste to dagene har IOC, FIFA-presidenten og en rekke andre idrettstopper hatt møter med blant annet presidenten i den russiske olympiske komiteen her i Lausanne. Flere har reagert på at Russland var invitert.
Nøyaktig hva som er blitt diskutert på disse møtene er ikke kjent, ettersom de var lukket for mediene.
KRITISK: Visepresident i Wada, Linda Hofstad Helleland.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixIdrettsbevegelsen eier og finansierer 50 prosent av Wada. Den andre halvparten styrer myndighetene. Helleland tror ikke på at IOC har gode intensjoner.
– Jeg har jobbet med IOC i tre år. Det er ingenting som overrasker meg lenger. IOC har valgt å motsette seg alle forsøk på å rydde opp i denne skandalen, hevder hun.
Dersom Russland blir utestengt er det ventet at de kommer til å anke avgjørelsen til idrettens voldgiftsrett. Da blir det i så fall en ny runde med idrettspolitisk historie i Lausanne.
Wada tar altså sin avgjørelse i et møte mandag.
