Danmark

Geografi

Danmark er det sørligste landet i Skandinavia. Landet består av den store halvøya Jylland og øygruppen østenfor, med om lag 443 øyer, hvorav 79 er bebodde. Grønland og Færøyene inngår også i riksfellesskapet. Danmark har kystlinje langs alle kanter bortsett fra i sør hvor landet grenser til Tyskland. Beliggenheten gjør landet til et bindeledd mellom kontinentet og Skandinavia.

Danmark har kystklima med kjølige sommere, milde vintre og nedbør året rundt. Været er preget av mye vind og skarpe endringer. Landet er usedvanlig flatt, og det høyeste fjellet er Møllehøj, som strekker seg knappe 170 moh. Danmark er et av de mest tettbebygde landene i Europa, og cirka 30 prosent av innbyggerne bor i København-regionen.

Skogene og kystområdene har et rikt artsmangfold, og bevaringstiltak har ført til at skogarealet i Danmark vokser. Samtidig er isdekte Grønland særlig utsatt for klimaendringer, som kan gi oppvarming mange ganger høyere enn i sørligere deler av verden.

Historie

I begynnelsen av vikingtiden bestod Danmark av flere mindre kongedømmer, men for drøyt 1000 år siden samlet kong Harald Blåtann Danmark i ett kongerike. I ettertid har landet i flere perioder vært en nordisk stormakt. På 1300-tallet samlet dronning Margrete Valdemarsdatter Skandinavias tre land i en union, kalt Kalmarunionen. Unionen bestod helt til Gustav Vasa brøt ut og på ny opprettet den svenske kronen i 1523.

Etter middelalderen mistet Danmark flere store landområder. Landet var på Frankrikes side under Napoleonskrigene. Napoleon tapte, og Danmark måtte avstå Norge til Sverige i fredsoppgjøret i 1814. Danmark fikk imidlertid beholde Island, Grønland og Færøyene. Landet mistet flere hertugdømmer til Tyskland etter den dansk-tyske krigen. Under første verdenskrig var Danmark nøytralt, men under andre verdenskrig ble landet invadert og okkupert av Tyskland. Den 5. mai 1945 kapitulerte de tyske styrkene i Danmark, og landet har siden det vært fritt. Unionen med Island ble avsluttet i 1944.

Samfunn og politikk

Danmark er i likhet med Norge et demokratisk konstitusjonelt monarki, hvor monarken ikke har reell makt. Danmarks kongehus består av monarken og dennes barn og familie. Den danske monarken er for tiden Kong Frederik X. Kongens mor, Margrethe II, satt som dronning på den danske tronen og var landets statsoverhode fra 1972. Hun abdiserte og overlot tronen til sin sønn 14. januar 2024, på dagen 52 år etter at hun overtok tronen etter sin far. Kong Frederik X er også konge av Færøyene og Grønland, men foruten dette har landene selvstyre. 

Styreformen er parlamentarisk, som betyr at regjeringen (utøvende makt) er ansvarlig overfor parlamentet (lovgivende makt). Regjeringen ledes av statsministeren, som velges ut fra parlamentet (Folketinget). Det er partiene med mest støtte i Folketinget som danner regjering, og dette skjer etter et Folketingsvalg.

Danmark har vært medlem av FN siden opprettelsen i 1945, av NATO siden opprettelsen i 1949 og av EU siden 1973. Medlemskapet i EU er viktig for Danmark, og landet har vært en pådriver for EUs utvidelse. Landet har en godt utbygd velferdsstat, og er et av verdens minst korrupte og mest likestilte land. Innvandrings- og asylpolitikk har i de siste årene vært et viktig politisk tema, og det har blitt vedtatt flere strengere lover for å redusere flyktningstrømmen.

Økonomi og handel

Danmark er et av verdens rikeste land, og har verdens høyeste skattetrykk. Landet har en blandingsøkonomi, og nyter godt av frihandelen innad i EU. Landet har et lite hjemmemarked, og økonomien er derfor i stor grad basert på utenrikshandel.

Danmarks økonomi baserer seg på offentlig og private tjenester, en moderne og godt utviklet industri, og landbruk. Landbruk er ikke lenger en hovednæring slik det en gang var, men Danmark eksporterer blant annet svinekjøtt, ost, minkskinn, syltetøy og øl. Fiske er også relativt viktig for landet. Siden 1970-årene har landet utvinnet olje og gass fra Nordsjøen, og er EUs største oljeprodusent. I 2020 ble det imidlertid vedtatt at Danmark skal stanse letingen etter olje, i tillegg til at oljeutvinningen skal avvikles helt innen 2050.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Danmark kom inn som medlem av Sikkerhetsrådet 1. januar 2025, avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Danmark er et skandinavisk land som har et nært forhold til USA og til de europeiske landene. Danmark er medlem av NATO, EU og FN.  1. januar 2025 ble Danmark et av de fem nye medlemmene av FNs sikkerhetsråd. Danmark ser fram til å kjempe for en regelstyrt verden der Sikkerhetsrådet spiller sin viktige rolle i å ivareta internasjonal fred og sikkerhet og å opprettholde internasjonal humanitær lov. Særlig vil Danmark stå for beskyttelsen av menneskerettighetene i konfliktområder. I den sammenheng vil Danmark samarbeide tett med nærstående land som er USA, Storbritannia og Frankrike. I Sikkerhetsrådet vil Danmark satse på samarbeid og brobygging. 

Danmark støtter Ukrainas krig mot Russland og gir militære og økonomiske midler til Ukraina. Dette kan føre til at det blir lite samarbeid med og anstrengte forhold til Russland i Sikkerhetsrådet. Danmarks forhold til Kina er preget av en balansegang mellom økonomiske handelsinteresser på den ene siden, og kritikk av Kinas brudd på menneskerettighetene på den andre.   

Tips 

Dere som Danmarks representanter, mener at krigen i Sudan er meningsløs og den må ta slutt snart. Dere mener at tusenvis av mennesker har mistet livene sine, og millioner er blitt fordrevet fra hjemmene sine på grunn av krigen. Derfor må Sikkerhetsrådet ta grep og handle gjennom resolusjoner som alle medlemsland kan stå bak. For Danmark er det viktig at Sikkerhetsrådet fungerer på en effektiv måte, og som en internasjonal aktør kan FN spille en viktig rolle i Sudan. Danmark mener at alle meninger og synspunkter må bli hørt, gjennom åpen dialog og konsensus kan alle medlemsland bidra til å skape fred i Sudan. På møtet kan den danske delegasjonen fordømme partene i konflikten for brudd på internasjonale humanitære lover, ta sterk avstand fra vold og angrep på sivile, og bidra til at Sikkerhetsrådet uttaler seg om saker som umiddelbar våpenhvile, nødhjelp, kvinners rettigheter og utdanningsmuligheter for barn berørt av krigen i Sudan. 

Den humanitære situasjonen  

Danmark er dypt bekymret over den forverrede humanitære situasjonen i Sudan. Antall mennesker som er internt fordrevne og de som trenger nødhjelp (blant annet mat og medisinsk hjelp) har økt. Partene i konflikten ser ikke ut til å være villige til å samarbeide med det internasjonale samfunnet og redde siviles liv. Danmark mener dette må endres så snart som mulig fordi millioner av liv står på spill i Sudan. Danmark krever at FNs sikkerhetsråd tvinger partene i konflikten til å samarbeide med FN og lokale og internasjonale hjelpeorganisasjoner slik at nødhjelp når de som trenger den. Danmark er fast bestemt på å gjøre alt mulig for å avverge denne katastrofale humanitære krisen. Danmark har allerede samarbeidet med sine europeiske partnere for å bistå sivile i Sudan med nødhjelp. Danmark mener den største hindringen er at partene i konflikten ikke er villige til en varig våpenhvile. Dersom det blir våpenhvile, vil det være mulig å transportere og distribuere nødhjelp uten å risikere sikkerheten til hjelpearbeidere. Danmarks prioriteringer under møtene i Sikkerhetsrådet vil være umiddelbar våpenhvile og å sikre at sivile har tilgang til nødhjelp. I tillegg vil Danmark kreve at Sudan fortsetter å samarbeide med FN for å holde Adré-overgangen åpent for flyktninger og for frakt av humanitære hjelp. Denne grenseovergangen er en viktig livslinje for den sivile befolkningen i Sudan. Den gjør at mat, medisiner og annen livsviktig hjelp når fram til millioner av sundanesere. Danmark er også bekymret over framtiden til millioner av sundanesiske skolebarn som står utenfor skolen på grunn av den grusomme krigen i landet. Danmarks delegasjon bør presisere at FN og det internasjonale samfunnet bør vurdere å etablere flere midlertidige utdanningssentre på områder i Sudan der det finnes relativ trygghet. For å oppnå dette målet er Danmark villig til å finansiere prosjekter som gir muligheter for utdanning til sundanesiske skolebarn. 

Burde man gripe inn militært?  

Danmark har en lang tradisjon for å støtte FNs fredsbevarende innsats globalt og for å delta i FNs ulike oppdrag i mange deler av verden. Selv om Danmarks troppebidrag ofte har vært relativt lite, er landet kjent for å ha bidratt med spesialisert kapasitet – for eksempel logistikk og medisinske enheter. Dansk utenrikspolitikk legger vekt på viktigheten av å beskytte sivile i konfliktområder, ivareta menneskerettigheter og opprettholde internasjonale humanitære lover. Under møtene i Sikkerhetsrådet, hvis det legges fram et forslag om å sende inn FN-soldater for å beskytte sivile i Sudan, vil Danmark sannsynligvis være åpent for å støtte det. Spesielt vil Danmarks delegasjon argumentere for at mandatet (arbeidsoppgavene) til FNs fredsbevarende misjon bør kobles til en klar politisk strategi som kan føre til etablering av en sivil regjering. Danmark mener at det internasjonale samfunnet har plikt til å beskytte de millioner av sivile i Sudan som står overfor en alvorlig situasjon. Med riktig mandat og tilstrekkelige (både økonomiske og militære) ressurser kan en fredsbevarende FN-styrke være nødvendig for å avverge flere katastrofer og sørge for bærekraftige løsninger på Sudans politiske og humanitære utfordringer.   

I tillegg kan Danmark vise til FNs spesielle rapport om menneskerettighetssituasjonen i Sudan som ble utgitt i september 2024. Denne undersøkelsen fra FN dokumenterte at begge parter i konflikten, regjeringens hær og RSF, begikk krigsforbrytelser i strid med internasjonale humanitære lover. Danmark ser at en sterk FNs fredsbevarende styrke kan være et godt alternativ for å beskytte sivile og bidra til forebygging av ytterligere brudd på internasjonale humanitære lover.  

Under møtet i Sikkerhetsrådet om militær intervensjon i Sudan kan det komme mange spørsmål: Hvorfor må FN gripe inn, ettersom Sudan insisterer på at landets suverenitet må respekteres? Har FN nok kapasitet (finansielle og tilstrekkelige militære verktøy) til å opprettholde fred og beskytte sivile i et så stort land? Tillater situasjonen på bakken – med tanke på den pågående krigen – utplassering av FN-soldater i Sudan? Dere som representerer Danmark, må gjøre opp en mening om slike spørsmål.  

Straffeforfølgelse  

For Danmarks utenrikspolitikk er det viktig at alle land og aktører opprettholder internasjonale avtaler og lover. Danmark gjør alt mulig for å styrke FNs evne til å overvåke og kontrollere at humanitære lover respekteres. Danmark mener at krigsforbrytelser er blant de mest alvorlige forbrytelsene av internasjonal betydning. I Sikkerhetsrådet uttaler Danmark seg sterkt for alle typer krigsforbrytelser og alle individer som bidrar til forbrytelsene må granskes og staffes av de internasjonale domstoler. Dere som representerer Danmark bør argumentere for at Sikkerhetsrådet må handle raskt og bidra til å øke forebygging og ansvarlighet for alvorlige menneskerettighetsbrudd, inkludert seksuelle og kjønnsbaserte forbrytelser i Sudan. 

Hvordan burde våpenembargoen håndheves?   

I forbindelse med Darfur-krigen 2003-2020, vedtok Sikkerhetsrådet i 2005 en våpenembargo. Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen, i dette tilfellet gjelder det salg av våpen til de krigende partene i Darfur.   

Våpenembargoen gjelder fortsatt, men det er uklart hvordan den skal gjennomføres. Det er flere bevis på at både regjeringens hær og RSF brøt FNs våpenembargo i Darfur.  På møtet i Sikkerhetsrådet blir det derfor naturlig å snakke om hvordan våpenembargoen burde håndheves. Burde embargoen begynne å gjelde for hele Sudan? Burde land som bryter embargoen bli sanksjonert (straffet)?  Hva slags sanksjoner burde i så fall disse landene få?  

Danmark legger stor vekt på konfliktforebygging og beskyttelse av sivile. Danmark anser en nasjonal våpenembargo som et middel for å begrense tilstrømningen av våpen inni Sudan og for å redusere vold.  

Danmark kan understreke at en resolusjon om en nasjonal våpenembargo bør støttes av alle medlemsland i Sikkerhetsrådet og i tillegg må det legges fram en plan for effektiv overvåking, grensekontroll og ansvarlighetstiltak for å sikre at embargoen lykkes. 

Fredsforhandlinger 

Den danske delegasjonen må understreke at alle parter i den pågående konflikten i Sudan må gå med på en umiddelbar våpenhvile og starte inkluderende forhandlinger for å skape fred. Danmark kan understreke sin tillit til kapasiteten til FN til å lede fredsforhandlingene. Danmark må understreke at fredsforhandlingene bør inkludere kvinner og representanter for sivilsamfunnet i Sudan. 

Valg/styresett  

Danmarks delegasjon vil vektlegge viktigheten av å gjennomføre et nasjonalt valg i Sudan når krigen er over. Men Danmark er også klar over at det er betydelige utfordringer med å gjøre dette på en inkluderende, trygg og rettferdig måte som vil lede til et demokratisk Sudan. Først og fremst må krigen stanses, og deretter må Sudans militær ledere gi fra seg makten til en sivil overgangsregjering som, i samarbeid med FN, skal legge til rette for at et demokratisk presidentvalg gjennomføres. Hvordan kan dette gjøres i praksis, må dere som representerer til Danmark tenke på før møtet i Sikkerhetsrådet. 

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.  

*I noen landprofiler er det referert til tall og statistikk, i krig og konflikt endrer slike tall seg fort. Vi oppfordrer dere derfor til å undersøke om tallene fortsatte er riktige før dere refererer til dem.