Vautrin [vo.tʁɛ̃] is a character from the novels of French writer Honoré de Balzac in the La Comédie humaine series. His real name is Jacques Collin [ʒɑk kɔ.lɛ̃]. He appears in the novels Le Père Goriot (Father Goriot, 1834/35) under the name Vautrin, and in Illusions perdues (Lost illusions, 1837–43) and Splendeurs et misères des courtisanes (Scenes from a Courtesan's Life, 1838–44), the sequel of Illusions perdues, under the name of Abbé Carlos Herrera. In prison, he got the nickname Trompe-la-Mort (Dodgedeath), because he manages to avoid the death sentence repeatedly.
By the time the Comédie humaine series begins, Jacques Collin is an escaped convict and criminal mastermind fleeing from the police. The character first appears in the La Comédie humaine series using the name of Vautrin, so he is usually referred to in literary criticism under this name. Balzac was inspired to the character by Eugène François Vidocq (1775–1857) a former criminal who later became chief of the Paris police.
Vautrin is a fictional character from the novels of French writer Honoré de Balzac in the La Comédie humaine series..
Vautrin is the French family name. It is from a pet form of the personal name Vautier, a regional variant of Gauthier.
Trond Pølse var en pølse som bodde i et kjøleskao,
som hadde sans for å begå grusomme øksedrap,
når noen åpna kjølekskapet hogde han huet av dem,
å grusomme Trond Pølse, hvorfor var du så slem?
? utforske kjøleskapet der han bodde,
om noen skulle hente seg mat hogde ham av dem hodet,
folk tenkte seg i huet "Jeg skal hente meg en cola, å så bra"
Så når de åpna døra fikk de huet sitt kappa av.
Ville du spise ham?
Han halshugde hver en mann!
Ingen er så tåpen,
at de forventer at en pølse har våpen,
men tror at en haug med lik,
har en sammenheng med folk som er frik,
og i tillegg heter Trond,
og som attpåtil er ond!
Trond Pølse var ikke bare teit,
han gjorde ting som var ganske greit,
som å drepe en og annen dust,
som hadde temmelig råtten pust,
Trond Pølse var ikke bare k*k,
han var til og med faktisk til veldig godt bruk,
som når han kverka folk som lukta svette,
det var faktisk temmelig fett, det!
-Steinar?
-Jaaa?
-Kan jeg få spørre deg om en aldri så liten ting?
-Ja?
-Hva i gloheite, svartsvidde helvete er det du driver med?
-Øøøh...
-Snakker du, og du Steinar, om hvordan andre folk lukter?
-Jjj...
-Du har den verste kroppslukta som finnes!
Og ånden din, den lukter kun bæsj. Kun bæsj.
Du kan ikke ha spist noe annet enn bæsj i hele ditt liv! Eller bada i noe annet enn majones i hele ditt liv, for den saks skyld også.
-Nei, jeg ha'kke det!
-Pell deg hjem!