Berserkers (or berserks) were Norse warriors who are primarily reported in the Old Norse literature to have fought in a nearly uncontrollable, trance-like fury, a characteristic which later gave rise to the English word berserk. Berserkers are attested to in numerous Old Norse sources.
The Úlfhéðnar (singular Úlfheðinn), another term associated with berserkers, mentioned in the Vatnsdæla saga, Haraldskvæði and the Völsunga saga, were said to wear the pelt of a wolf when they entered battle. Úlfhéðnar are sometimes described as Odin's special warriors: "[Odin's] men went without their mailcoats and were mad as hounds or wolves, bit their shields...they slew men, but neither fire nor iron had effect upon them. This is called 'going berserk'." In addition, the helm-plate press from Torslunda depicts (below) a scene of Odin with a berserker—"a wolf skinned warrior with the apparently one-eyed dancer in the bird-horned helm, which is generally interpreted as showing a scene indicative of a relationship between berserkgang... and the god Odin"—with a wolf pelt and a spear as distinguishing features.
Hørr de rir et rykte sørfra
Herskjold og herda oddar herje
Kampkloke, hissige kjølskodde hestar
Spydver i vente
Med dragar i stavnen
Malmsterke udyr vente
Gape i sinne med jernkjeft i sky
Bjørn og ulv stille sultne
Sultne på sårleik, berserkergang
Hørr de rir et rykte vett eg
Hermenn med malmspyd rød rundt kjeften
Jernklinger skjelve med blåblanke eggar
Glohondar ete det asketåkå tok
Det mørkna mot økstid for Ryger
I spydting; la jernvåpens larm ramma hardt
Eg vett det svartna for mången
I jernleiks kvasse berserkergang
Med vind i dragens seil
Blei bølger brutt fra vest
Jernklinga skrog
Strøik fram i fjorden
Fra åpne sår fekk blod
Fritt leide te sjø
Og kvast der vest for land
Fløit menn så var kåra te døden
Hørr de rir et rykte sørfra
Kampgny, hissige framlynte fyrstar
Jernklinga skjoldborg i fritt leide fare