Oslo

Oslo er landets mest folkerike kommune og var fram til 2019 også det mest folkerike fylke (senere forbigått av Viken, fra 2024 forbigått av Akershus). Befolkningen i byen innenfor de nåværende administrative grensene har – med unntak av en periode fra sist i 1960-årene til midt i 1980-årene – vist en nesten kontinuerlig vekst siden byen ble hovedstad i 1814. Veksten var særlig sterk i siste halvdel av 1800-tallet og frem til første verdenskrig.

Fra et folketall ved utgangen av andre verdenskrig på så vidt over 400 000 innbyggere økte folkemengden jevnt frem til 1969 da folketallet var nådd 488 329 innbyggere. Deretter gikk folketallet tilbake til et minimum på 447 257 innbyggere i 1984. Senere har byen hvert år hatt vekst i folketallet, særlig etter 1990 da Oslo sammen med Akershus har hatt størst vekst blant landets fylker. Byens folketall passerte 500 000 i 1999, 600 000 i 2012 og 700 000 i 2023. Oslo/Akershus hadde 18,8 prosent av landets folkemengde i 1950, 20,7 prosent i 1970 og 1990 og 24,2 prosent i 2019.

Byens vekst siden 1984 skyldes både økt naturlig tilvekst og bedret flyttebalanse. Den økte naturlige tilveksten skyldes i noen grad et redusert antall døde, men er først og fremst et resultat av økte fødselstall. Denne økningen skyldes både økt antall kvinner i fødedyktig alder og økt spesifikk fruktbarhet. Således har det samlede fruktbarhetstallet for Oslo siden 1970-årene økt, og sterkt nærmet seg nivået i de øvrige fylkene. Bare en mindre del av denne utviklingen kan tilskrives det økte innslaget av innvandrere i byen.

Oslos befolkning har klare særtrekk med hensyn til alder, kjønn og sivilstatus. Den er preget av en lavere andel barn, særlig i skolealder, og en høyere andel i yrkesaktiv alder (20–66 år) enn landet som helhet. Andelen eldre er over 67 prosent lavere enn i landet som helhet; andelen for grupper over 80 år er imidlertid som i landet som helhet. Byen har en overrepresentasjon av gruppene over 86 år og øker stort sett med stigende alder.

Forskjellene i alderssammensetning mellom Oslo og hele landet dempes imidlertid over tid, blant annet øker barneandelen noe i Oslo i kjølvannet av de økte fødselstallene i byen. Den fortsatt lavere fødselshyppigheten i Oslo og ikke minst den regelmessige netto utflyttingen av barn, særlig i førskolealder, fører til at byen også i årene fremover vil ha en noe lavere andel barn enn landet som helhet.

Nettoutflyttingen av førskolebarn må sees i sammenheng med en tilsvarende netto utflytting av personer fra 30 til 39 år, vesentlig til Akershus. Aldersgruppen 20–29 år har derimot netto innflytting til Oslo. Ved å trekke inn det geografiske aspektet, hvilke områder Oslo har netto inn- og utflytting i forhold til, trer det frem et bilde av Oslo som et viktig innflyttingsfylke for personer under 30 år fra hele landet, mens mange nyetablerte (30–39 år, gjerne med små barn) flytter ut til Akershus.

Oslo har et lite kvinneoverskudd på 1006 kvinner per 1000 menn, mot 984 kvinner per 1000 menn i landet som helhet (2019). Befolkningen karakteriseres ellers av en stor andel enslige; enpersonhusholdningene utgjør 47,4 prosent av alle husholdningene mot 38,1 prosent for landet som helhet (2016).

Oslo har størst innvandrerbefolkning av landets fylker; 236 682 eller 33,8 prosent av befolkningen hadde innvandrerbakgrunn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) mot 16 prosent i landet som helhet (2022). Av innvandrerbefolkningen i Oslo hadde 59 prosent bakgrunn fra Afrika eller Asia.

Innvandrerbefolkningens andel varierer sterkt både geografisk og med hensyn til alder. Størst andel av innvandrerbefolkning finnes på Søndre Nordstrand, i Groruddalen og i Gamle Oslo. Den høyeste andelen av folkemengden med innvandrerbakgrunn er i Stovner bydel, med 61 prosent (2023). Innvandrerbefolkningen er gjennomgående ung og med relativt høye barnetall.

Befolkningsutviklingen varierer mye mellom bydelene. De aller fleste har hatt vekst, men veksten har naturlig nok vært størst i bydelene med flere store utbyggingsområder for boliger, særlig bydelene Grünerløkka og Gamle Oslo med de store utbyggingen i Haslebyen og Bjørvika.

Svakest har utviklingen vært i bydeler med eldre drabantbybebyggelse, for eksempel i flere av bydelene rundt Østensjøvannet og i Groruddalen. Siden slutten av 1980-årene har indre by som helhet hatt vekst i folkemengden etter flere tiår med til dels betydelig tilbakegang. Dette er et resultat av byfornyelse og av at tidligere næringsområder er blitt utbygd til boliger, ikke minst i Bjørvika-området.

Tettstedet Oslo (1 082 575 innbyggere i 2023) omfatter de bymessig bebygde områdene innen kommunens grenser samt den tilstøtende, sammenhengende bymessige bebyggelsen Nordre Follo (til 2020 Oppegård og Ski til og med Langhus) i sør, Lørenskog, Rælingen og Lillestrøm (til og med Kjeller) i øst, Nittedal (Gjelleråsen-området ) i nordøst og Bærum og Asker (til og med Slemmestad) i sørvest. Oslo byregion omfatter et enda større område enn det fysisk sammenhengende tettstedet. I 2018 passerte tettstedet Oslo én million innbyggere.

Oslo har egen fylkeskommunal status fra 1842; før dette tilhørte byen Akershus fylke. Fra denne tid har kommunen og fylket Oslo i geografisk forstand, og også med hensyn til forvaltningen, vært synonyme begreper. Oslo har siden 1837, da det kommunale selvstyret ble innført, fått flere byutvidelser i Aker, det tidligere omkringliggende herredet; de største utvidelsene ble gjennomført i 1839, 1859 og i 1878, før Aker i sin helhet ble innlemmet i byen i 1948. Et mindre område, Tangerud-området (252 dekar), ble overført fra Skedsmo i 1980.

Oslo er fra 2004 inndelt i 15 bydeler med hver sin forvaltning og med bydelsutvalg, som fra 2007 velges i direkte valg. Sentrum og Marka står utenfor bydelsordningen; disse er regnet som «fellesområder» for kommunens innbyggere. Innbyggerne her får sine tjenestetilbud dekket av den nærmeste bydelen.

Oslo er en tett befolket by, og det legges til rette for å forflytte seg til fots eller på sykkel. Det har vært en betydelig utbygging av sykkelveier, og forholdene for syklister er blitt forbedret. Samtidig er det lagt begrensninger på bilbruken i indre by, og antallet parkeringsplasser er redusert.

Det er satset stort på veibygging fra 1980-årene, blant annet ved hjelp av bompengefinansiering. Bompengeringen rundt Oslo sentrum ble anlagt 1990. Det største veiprosjektet i Oslo på 2000-tallet har vært krysningen av Bjørvika i en undersjøisk fjelltunnel som knytter hovedveiene fra øst og sør sammen.

Tunnelsystemet har fått fellesbetegnelsen Operatunnelen og strekker seg fra Filipstad i vest (E18) til Ryenkrysset i øst (E6). I tillegg merkes Vålerengtunnelen fra 1987. Den 800 meter lange tunnelen frigjorde store områder for byutvikling og gjorde bydelen til et attraktivt boligområde, samtidig som den (riksvei 190) knyttet sammen E18 i sentrum med E6 nordover.

Den første hestedrevne sporvognen ble satt i drift 1875. Sporveiene ble elektrifisert fra 1894 (Nordens første elektriske sporvei), og i 1899 gikk den siste hestesporvognen. I slutten av 1930-årene var sporveinettet med trikker tett i indre by, og den første tverrgående busslinjen gjennom byen ble åpnet 1931. I 1999 ble en ny trikkelinje til det nye Rikshospitalet åpnet, og i 2020 åpnet en ny trikkelinje gjennom Bjørvika. De senere årene er det innført faste 5- og 10-minutters intervall mellom avgangene på flere trikkelinjene, noe som har gitt sterk trafikkvekst.

Holmenkollbanen ble som Nordens første forstadsbane åpnet fra Majorstuen til Holmenkollen (Besserud) i 1898 og forlenget til Frognerseteren i 1916. Banen var dels en forstadsbane til villastrøkene i vest og dels et transportmiddel for friluftsliv i Holmenkollåsen og Nordmarka.

De øvrige vestlige forstadsbanene ble bygd ut og åpnet etappevis til Røa og Sognsvann i perioden 1912–1935, og tunnelen Nationaltheatret–Majorstuen stod ferdig 1928. Fra første verdenskrig ble sporvognslinjene til forstedene bygd ut, 1917 kom Ekebergbanen i sør, 1926 Østensjøbanen i sørøst og 1934 Kjelsåsbanen i nord; Bærumsbanen i vest ble fullført til Lilleaker (Øraker) 1919, Haslum 1924 og Kolsås 1930.

Tidlig i 1950-årene ble det besluttet å bygge et tunnelbanenett til de nye drabantbyene i øst. Lambertseter- og Østensjøbanen ble åpnet som tunnelbane i henholdsvis 1966 og 1967, Grorudbanen til Grorud i 1966, Vestli i 1975 og Furusetbanen trinnvis i 1970-årene til Ellingsrudåsen 1981. Østensjøbanen ble i 1997 forlenget til Mortensrud i sør.

Et viktig ledd i banenettet er tunnelen som i 1970-årene ble bygd mellom Nationaltheatret og Jernbanetorget, som binder de østlige og vestlige banene sammen. I 2006 ble T-baneringen åpnet. Denne T-banestrekningen binder sammen Sognsvannsbanen og Grorudbanen, slik at T-banetogene kan kjøre en ringrute fra sentrum over Storo og Sinsen og tilbake til sentrum. I 2016 ble Lørenbanen åpnet, som kobler sammen Grorudbanen og T-baneringen.

Den første jernbanen i Norge (Oslo–Eidsvoll) ble åpnet 1854. Siden ble jernbanenettet utbygd med Oslos to jernbanestasjoner, Østbane- og Vestbanestasjonen, som utgangspunkt. Jernbanen har siden 1920-årene betydd mye for lokaltrafikken mellom Oslo og nabokommunene. Lokalstrekningene Oslo–Lillestrøm, Oslo–Ski og Oslo–Sandvika fikk dobbeltspor mellom 1900 og 1920-årene.

Et viktig skritt fremover ble gjort med byggingen av dobbeltsporet tunnel mellom Skøyen og Oslo Sentralstasjon (1980), som knytter sammen de vestlige linjene til de øvrige. Den nye Oslo Sentralstasjon ble gradvis tatt i bruk i 1980–1986, og ble utvidet med flytogterminal for Gardermobanen i 1999. Den nye Follobanen, dobbeltsporet mellom Oslo S og Ski, sto ferdig i 2023. Den 22 km lange banen består hovedsakelig av en ny jernbanetunnel, Blixtunnelen, som er Norges lengste med 19,5 km.

Fjordbåtene har siden midten av 1800-tallet fraktet både passasjerer og gods mellom byen og de omkringliggende landområdene. Mye av transporten ble senere overtatt av bussruter, men det går fortsatt rutebåter til øyene i Indre Oslofjord, og ferjeruten mellom Oslo (Aker brygge) og Nesoddtangen er en av landets mest trafikkerte båtruter.

Det går også rutebåt til Asker og Drøbak. Oslo Havn innerst i Oslofjorden er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn. Passasjertrafikken med båt til utlandet er også betydelig, med ruter til København, Frederikshavn og Kiel.

Trafikken over Oslo lufthavn Gardermoen kommer fra hele landet, og den er et viktig knutepunkt ikke bare i den innenlandske trafikken, men i sammenknytningen av denne og trafikken på utlandet.

Oslo har Norges eldste universitet som ble grunnlagt i 1811, Universitetet i Oslo. I 2018 fikk byen sitt andre universitet, da den tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus fikk universitetsstatus under navnet OsloMet – Storbyuniversitetet.

Blant andre høyere utdanningsinstitusjoner er Menighetsfakultetet, Kunsthøgskolen i Oslo, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norges musikkhøgskole og Norges idrettshøgskole. Oslo har også en lang rekke andre private og offentlige utdanningsinstitusjoner, blant annet Handelshøyskolen BI.

Oslo kommune omfattes av fem prosti med 38 sokn i Den norske kirke. Prostiene er Nordre Aker, Oslo domprosti, Søndre Aker, Vestre Aker og Østre Aker, alle hører til Oslo bispedømme.

Den romersk-katolske kirke har fem kirker i Oslo (St. Olav, St. Dominikus, St. Hallvard, St. Joseph og St. Johannes (Bredtvet)). Det finnes også en gresk-ortodoks menighet, en russisk-ortodoks menighet, en jødisk synagoge, en rekke frimenigheter og flere utenlandske kirker. Det finnes dessuten flere islamske menigheter og fem store moskeer, og det finnes også mindre grupper av buddhister og hinduer.

Oslo er sentrum for landets dags-, uke- og fagpresse, og alle landets riksaviser kommer ut her. NRK har sitt hovedkontor på Marienlyst i Oslo. Lokalkontoret for NRK Østlandssendingen har egne lokaler på Sagene.

Oslo har tre faste teatre: Det Norske Teatret, Nationaltheatret og Oslo Nye Teater. Den Norske Opera & Ballett holder til i Operahuset i Bjørvika. Revyteatrene Chat Noir og Edderkoppen brukes til revyoppsetninger, mens Chateau Neuf er blitt brukt til musikkspill. På Rodeløkka finnes en fast scene for frie grupper, Black Box. Det tradisjonsrike Folketeatret gjenåpnet som underholdningsteater i 2009.

Den Gamle Logen er restaurert og brukes blant annet som konsertlokale. Oslo-Filharmonien gir sine konserter i Oslo Konserthus. Større konserter og sportsarrangementer avholdes i Oslo Spektrum. Det er i alt ni kinoer med i alt 33 saler i byen.

Oslo har mange viktige nasjonale idrettsanlegg og -begivenheter. Holmenkollbakken, opprinnelig bygd i 1892, er senere ombygd og påbygd flere ganger. Holmenkollrennene arrangeres som regel hvert år i mars, med blant annet spesielt hopprenn, kombinert og den tradisjonelle 50 km i Nordmarka. Oslo arrangerte VM på ski i Holmenkollen i 1930, 1966, 1982 og 2011.

Bislett stadion i Oslo sentrum var hovedarena da Oslo arrangerte olympiske vinterleker i 1952. Frem til 1940 var Frogner stadion (åpnet 1901) hovedarena for skøyter. Norges første kunstfrosne hurtigløpsbane ble åpnet på Valle-Hovin i 1966, og til OL i 1952 fikk Oslo også landets første kunstfrosne ishockeybane, Jordal Amfi.

Ullevaal Stadion åpnet i 1926 og er siden ombygd flere ganger. Ullevaal er hovedarena for fotballandslaget, og her spilles hver høst cupfinalene i fotball. I Oslo Spektrum holdes ulike idrettsarrangementer, blant annet ble finalen i håndball-VM for kvinner spilt her i 1993.

Av monumentalbygninger i byens sentrum og indre by kan blant annet nevnes Frogner hovedgård (1790-årene), Oslo Børs (1820-årene), Slottet (1820–1840-årene), Stortinget (oppført 1861–1866), lystslottet Oscarshall (1847–1852), Bygdøy kongsgård (1732) og Bogstad gård (cirka 1800). Til de viktigste kunstsamlinger hører Vigelandsanlegget på Frogner, Munchmuseet og Nasjonalmuseet.

Gamle Aker kirke, trolig fra første halvdel av 1100-tallet, er blant Oslos eldste kirker og Oslos eldste bestående bygning. Akershus festning, påbegynt ved inngangen til 1300-tallet, er et viktig historisk minnesmerke, og rommer dessuten Norges hjemmefrontmuseum og Forsvarsmuseet. I Holmenkollåsen ligger Skimuseet, på Ekeberg finnes helleristninger og offergroper.

På Bygdøy ligger i alt fem museer: Norsk Folkemuseum, Vikingskipshuset, Kon Tiki-museet, Polarskipet Fram og Norsk Maritimt museum. Oslo bymuseum (del av Oslo museum) ligger på Frogner hovedgård. Byen har dessuten en rekke kunst- og kulturhistoriske spesialmuseer, deriblant Astrup Fearnley Museet samt museer for naturvitenskap og teknikk, blant annet Norsk Teknisk Museum på Kjelsås.

Navnet Christiania (etter Christian 4) fikk byen i 1624; fra 1877 ble det skrevet Kristiania i matrikkel og statskalender, fra 1897 også i de kommunale etater. Navneformen Oslo ble i denne tiden brukt om det som nå kalles Gamlebyen. Byens navn ble endret til Oslo igjen med virkning fra 1. januar 1925.